Slankemedisiner kan virke mot rusavhengighet, ifølge ny studie

En ny stor studie blant 600.000 veteraner i USA tyder på at GLP-1- legemidler kan motvirke rusavhengighet.

En person som ser nedstemt ut holder et glass whisky.
Kan slankemedisin hjelpe folk med å slutte å drikke?
Publisert

GLP-1-analoger brukes i behandling av diabetes type 2 og har også vist seg som effektive slankemidler. 

De siste årene har bruken tatt av i behandling mot overvekt og fedme. Samtidig har forskere oppdaget andre mulige helseeffekter av medisiner som Wegovy og Saxenda. 

Blant annet ser det ut til at midlene kan virke mot rusavhengighet.

En studie fra i fjor viste at personer med alkoholbrukslidelse som brukte GLP-1-medisiner, hadde lavere risiko for sykehusinnleggelser på grunn av alkohol.

Andre studier har vist at folk drakk mindre da de gikk på slankemedisin.

En ny, stor studie, publisert i BMJ, tyder på at medisinene i noen grad kan motvirke avhengighet av flere typer rusmidler, som alkohol, kokain, nikotin og opiater. 

Brukte data fra 600.000 med diabetes

I studien har forskerne brukt helsedata fra 600.000 veteraner i USA med diabetes type 2, som ble fulgt i opptil tre år. 

Forskerne sammenlignet personer som fikk GLP-1-analoger mot diabetes, med personer som fikk annen behandling. 

Veteraner i gruppen som fikk GLP-1-legemidler, hadde lavere risiko for å bli avhengige av alkohol, nikotin og narkotiske stoffer. 

De havnet også sjeldnere på sykehus som følge av ruslidelser. 

Jørgen G. Bramness er tilknyttet UiT Norges arktiske universitet, Oslo Universitetssykehus og Folkehelseinstituttet.

Minsker ikke bare appetitten for mat

Det har vært gjort flere studier som tyder på at disse legemidlene kan ha effekt mot annet enn å regulere appetitt for mat, sier professor Jørgen G. Bramness, som er  spesialist i psykiatri og rusforsker. 

– Det har over noen år vært indikasjoner på at legemidlene kan forebygge alkoholbrukslidelser. I fjor kom det en studie om at midlene kan forebygge opioid-overdoser. 

I den nye studien ser det ut til at GLP-1-medisiner kan hjelpe mot flere typer rusmiddelavhengighet. 

– Det nedsetter nok appetitten for svært mye. Det er interessant, sier Bramness. 

Er det på tide å ta i bruk legemidlene for folk som sliter med rus? Det er to ting som bremser, sier Bramness.

Lavere risiko for avhengighet og sykehusinnleggelser

Først til resultatene i den nye studien. 

Veteraner i gruppen som brukte GLP-1-medisiner, hadde 18 prosent lavere risiko for å bli diagnostisert med alkoholavhengighet enn dem som fikk annen behandling. 

De hadde også 20 prosent lavere risiko for å bli avhengige av kokain og nikotin.

For veteraner som allerede var rusavhengige, var det færre alvorlige hendelser i gruppen som fikk GLP-1-medisiner.

I denne gruppen var det 50 prosent færre dødsfall som følge av alkohol og narkotika, 39 prosent færre overdoser og 26 prosent færre rus-relaterte sykehusinnleggelser. 

Demper suget 

Ziyad Al-Aly, en av forskerne bak studien, hadde lagt merke til at enkelte av pasientene hans mistet interessen for alkohol og sigaretter etter de begynte på diabetesmedisin. Det forteller han i en artikkel i The Conversation

GLP-1 er et hormon som produseres i tarmen og som er med på å regulere blodsukkeret. Det påvirker også områder i hjernen som er med på å regulere appetitten, ifølge Store norske leksikon. GLP-1-analoger etterligner det naturlige hormonet. 

Medisinene kan dempe dopaminsignalisering i belønningssenteret i hjernen og gjøre avhengighetskapende midler mindre belønnende, skriver Al-Aly, som er lege og forsker ved VA St Louis health care.

– Det oppsiktsvekkende med GLP-1-legemidler er at de ser ut til å virke mot alle de store rusmidlene – og på samme måte. Ikke fordi de virker spesifikt mot alkohol, opioider eller nikotin, men fordi de trolig virker på selve suget. De demper suget som trekker mennesker mot det de er avhengige av, sier Al-Aly i en pressemelding

Oksehunger

Da Jørgen G. Bramness så den nye studien, sendte han melding til en kollega og spurte om det ikke er på tide å sette i gang med medikamentene for folk som sliter med rusmiddelproblemer. 

– Da svarte min kollega helt korrekt to ting: For det første, dette er kjempedyrt. 

Det kan diskuteres hvor mye vekt man skal legge på det, sier Bramness. Men det er relevant for det neste punktet: Hva skjer med folk som slutter på disse medisinene? 

– Dette vet vi mye om fra behandling med GLP-1 agonister fra overvekts-poliklinikker. Så lenge de er på klinikken, bruker de medikamentet. Når kontakten avsluttes, har de ikke råd til medisinen selv. Det er mange rapporter om såkalt oksehunger ved avslutning. 

Vi vet ikke nok om hva som skjer med rusmiddelbruken det øyeblikket folk slutter med noe som har dempet suget, sier Bramness. 

– Vil folk ha mer overdoser?

– Dette trengs det forskning på før vi vet.  

Hvem har best nytte? 

Bramness sier at GLP-1-agonistene lærer oss noe om hvordan vi skal forstå avhengighet. 

– Appetitt har det ikke vært lagt så mye vekt på. Kanskje er det det samme som sug, kanskje er det noe annet.

Ikke alle veteranene i den nye studien mistet lysten på rusmidler selv om de brukte GLP-1-medisiner. Det var fortsatt folk som ble avhengige og havnet på sykehus. 

– Generelt er vi for dårlige til å si noe om hvilke pasienter som har nytte av hvilken behandling for mange rusmiddellidelser, sier Bramness. 

Det er også for tidlig å si hvem som kan ha best nytte av GLP-1-agonister.

Dersom disse kunnskapshullene tettes, tenker Bramness at det blir spennende å se om medisinene kan hjelpe personer som sliter med rus. 

Referanse: 

Miao Cai, Taeyoung Choi, Yan Xie & Ziyad Al-Aly: «Glucagon-like peptide-1 receptor agonists and risk of substance use disorders among US veterans with type 2 diabetes»: cohort study, BMJ, 4. mars 2026. 

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev

Powered by Labrador CMS