Vi feirer 1905, og har mye å være stolt av - også norsk matematikk. Men Den norske PI er ikke med på lista over det vi skryter av i festlig lag…

PI har en lang historie. At man får en fast størrelse når man deler omkretsen av en sirkel på diameteren, var kjent i mange oldtidskulturer.

Men det var først med Arkimedes (som altså drev med andre ting enn badekar) på 200-tallet f.Kr. at man fikk den første teoretiske beregningen av tallet. Denne store greske matematikeren viste atPI var større enn 223/71 , men mindre enn 22/7.

Selve symbolet stammer fra den engelske matematikeren William Jones som i 1706 skrev at 3.14159 = PI.

Tallet tilhører det vi kaller irrasjonelle tall, tall som ikke kan skrives ut nøyaktig fordi de har et uendelig antall desimaler bak komma. Det var her Andreas Dahl Uthaug forsøkte å skjære igjennom: “Er det ret at kalde et system for eksakt, som vrimler av irrationelle størrelser og begrep?”

I sin bok “Norsk matematikk - fremtidens matematikk” lander Uthaug dermed på at den norske pi (altså fremtidens) er nøyaktig 3.125, fordi en fullkommen figur som sirkelen ikke kan operere med noen irrasjonelle størrelser.

For folk i praktisk arbeid - f.eks. håndverkere - anbefaler han en norsk PI på 3.14375, men man trenger bare bruke de første to sifrene etter komma.

“Man har nu en størrelse, der gaar under det populære navn “Haandværker-Cirkelen”, til hvilken der ikke anvendes mere end de to første decimaler av PI = 3.14 , og naar der her er benyttet en PI = 3.14375, er dette egentlig ikke for at det strengt tatt behøves at benytte mer end 2 decimaler, men fordi man jo helst bør paavise en rimelig opprindelse for tallet.

Hvis noen er i tvil: Boka ble gitt ut på eget forlag.