Kniven synker lett ned i den myke, brune massen. En svak duft av sjokolade og nougat får tennene til å løpe i vann.

Nutella. Et hasselnøttpålegg fylt med skummet melk, ristede hasselnøtter og litt kakao som mødre med god samvittighet kan servere barna sine som en del av et balansert kosthold.

Det står det på Nutellas egen nettside.

Men er det sant?

Videnskab.dk har spurt to forskere hva som er sunnest å smøre på brødskiva: Nutella, sjokoladepålegg, syltetøy eller honning.

Hva er minst usunt?

Preben Vestergaard Hansen er forsker ved Det medisinske fakultet på Metropol. Han mener at ingen av produktene kan kalles sunne.

– Det store spørsmålet er kanskje heller hva som er minst usunt? For etter min mening har ingen av disse produktene noen helseverdi, sier han.

Årsaken til dette er det høye sukkerinnholdet i Nutella, sjokoladepålegg, syltetøy og honning.

Alle produktene inneholder mer enn 50 gram sukker per 100 gram.

Sjokoladepålegg og Nutella inneholder også mettet fett. Men det finnes positive sider, sier Karin Hess Ygil, forsker ved ved Fødevareinstituttet ved Danmarks Tekniske Universitet.

– På den positive siden inneholder sjokolade protein, kalium, kalsium og jern, sier hun.

Nutella inneholder en liten mengde kostfiber på grunn av nøttene.

Er egentlig godteri

Verken honning eller syltetøy inneholder fett. Energien i begge disse produktene kommer utelukkende fra sukker – og litt frukt eller bær i syltetøy.

Hvis du vil redusere fettinntaket, bør du derfor velge et av disse to typene pålegg i stedet for Nutella eller sjokoladepålegg, sier Karin Hess Ygil.

Preben Vestergaard Hansen vil imidlertid ikke anbefale noen av produktene som pålegg.

– Nutella er godteri, det er bare pakket inn i at det inneholder nøtter. Det kan ikke dokumenteres at det er sunnere enn å spise godteri. Og det samme gjelder de andre produktene, sier han.

Mengden nøtter i Nutella, kakao i påleggssjokolade og frukt i syltetøy er så liten i forhold til sukkerinnholdet at de helsemessige fordelene ikke oppveier de usunne. Og honning er faktisk bare sukker.

Nutella-produsenten: – Anbefales med brød

Selskapet Ferrero, som produserer Nutella, er imidlertid ikke enig i at det kan sammenlignes med godteri.

– Godteri spises for seg selv, mens vi anbefaler å kombinere Nutella med brød. Derav navnet smørepålegg, skriver Anica Grasso, markedssjef i Ferrero, i en e-post til Videnskab.dk.

Ferrero er altså tilsynelatende enig i at Nutella i seg selv ikke er sunt. Det kan imidlertid være en del av en sunn frokost hvis det smøres på brød.

Karin Hess Ygil understreker også at alle produktene fint kan inngå i et sunt kosthold i begrensede mengder, for eksempel i helgen, selv om de ikke er sunne i seg selv.

Heller ikke fruktpålegg går fri

Fruktpålegg kan faktisk sammenlignes med det usunne smørepålegget, ifølge  Preben Vestergaard Hansen.

– Når du tørker frukten, forsvinner vannet, og sukkerinnholdet konsentreres. Druer inneholder for eksempel 14 gram sukker per 100 gram. Gjør du druen om til en rosin, øker sukkerinnholdet til 55 gram per 100 gram, sier han. 

Sukkerinnholdet i fruktpålegg er derfor det samme som i Nutella og smøresjokolade. 

– Hvis du spør meg om det er det samme som å spise fra en sukkerskål, ville jeg sagt at nei, det er det ikke. Det er litt vitaminer og fiber i, så det er litt mindre usunt enn bare å helle sukker på brødet. Men etter min mening er dette søtsaker som ikke skal brukes som pålegg, sier han.

Kan brukes til å lokke grovbrød i ungene

Så da var det fastslått. Ingen Nutella, honning, syltetøy, sjokoladepålegg eller fruktpålegg. 

På brødet får vi smøre hjemmelagd, mager paté eller dampet fiskefilet. Uten smør under, selvfølgelig. 

Men så fanatiske synes ikke Preben Vestergaard Hansen vi skal være.

– Skal du ha litt rugbrød i barna, kan det være greit å legge litt Nutella på for å få det til å gli ned, sier han.

Det skal være rom for godteri

Etter Hansens mening bør det være plass til litt Nutella i ny og ne. Han liker også det søte pålegget selv. 

– Jeg liker Nutella, men jeg spiser det som jeg spiser søtsaker. Jeg synes det er et problem at vi må ha mat som ser ut som godteri eller godteri som ser ut som ekte mat. Og generelt venner vi barna våre til at alt er så søtt, sier han.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

Hvorfor advarer ikke de nye kostrådene tydeligere mot ultraprosessert mat?

Hva skjer i kroppen når vi spiser sukker?