– Det har vært et år med både oppturer, nedturer og litt utsettelser. De ubemannede månelandingene har vært interessante, sier Arvid Bertheau Johannessen.

Han er fagsjef for bemannet romfart og utforskning ved Norsk Romsenter.

NASA har sendt opp sonden Clipper mot en annen måne, Jupiters ismåne Europa. 

Samtidig har den private romfarten har fortsatt å øke. Axiom Space sendte fire personer til den internasjonale romstasjonen i januar. Det var det tredje private astronautoppdraget til romstasjonen. 

Forretningsmannen Jared Isaacman ledet romferden Polaris Dawn, kjøpt av SpaceX. Han ble den første private astronauten til å gjøre en romvandring. 

SpaceX testet digert romskip

SpaceX sine fremskritt er noe av det mest spennende som har skjedd i år, mener Sophie Labonnote-Weber. Hun er forskningsleder ved CIRiS (Centre for Interdisciplinary Research in Space), en avdeling av NTNU Samfunnsforskning.

SpaceX har gjennomført seks testflyvninger av romfartøyet Starship, fire av dem i 2024. Starship er et stort fraktsystem som skal kunne bringe astronauter og nyttelast til månen og senere Mars.

Det er også Starship som skal lande de neste astronautene på månen i Artemis-programmet. 

Fanget av mekaniske armer

I oktober gjennomførte SpaceX en vellykket test. Etter oppskytning ble det nedre trinnet tatt imot av mekaniske armer på oppskytningstårnet. Dette var et steg mot å kunne gjenbruke raketten raskt.

– Det er presisjonsarbeid med stort maskineri, og det er klart det er imponerende å se, sier Arvid Bertheau Johannessen. 

Den sjette testen ble utført i november. Da ble forsøket på å fange Super Heavy avbrutt. 

– For SpaceX er det utrolig viktig at de får demonstrert at Starship fungerer riktig, for det er en stor kontrakt de har med NASA i Artemis-programmet, sier Johannessen.

NASA utsatte måneferd

På tampen av året la NASA fram en ny tidsplan for måneprogrammet. Den første bemannede rundturen rundt månen er satt til 2026 og månelandingen til 2027. 

Utsettelsen er nok ikke bare på grunn av Starship, sier Johannessen. 

NASA har hatt trøbbel med varmeskjoldet på romkapselen som skal frakte astronautene til månens bane og hjem igjen. 

Til månen – igjen og igjen

Når det gjelder månen, har det vært et begivenhetsrikt år, synes Arvid Bertheau Johannessen. Det har vært flere ubemannede landinger. 

I jaunuar 2024 landet det japanske romfartøyet SLIM på månen. Oppdraget oppfylte mange av målene som var satt, sier Sophie Labonnote-Weber. 

Det var primært et oppdrag for å gjøre en presis landing, og det gikk veldig bra, sier Johannessen. 

Dessuten ble Intuitive Machines det første kommersielle selskapet til å lande et ubemannet fartøy på månen. Det ble også den første amerikanske landingen siden Apollo-ferdene. 

Selskapet Astrobotic prøvde på det samme, men det gikk galt da romfartøyet begynte å lekke drivstoff.

Kina sendte opp Chang'e 6 som tok med seg prøver tilbake til jorden. Det var første gang det ble sendt materiale til jorden fra månens bakside. 

Jomfrutur for europeisk rakett 

Den europeiske romfartsorganisasjonen hadde sin første oppskytning av Ariane 6 i juli. 

Ariane 6 fullførte oppdraget sitt med å slippe satellitter ut i bane rundt jorden. 

– Det var en stor milepæl for ESA å få et nytt romfartøy som kan sende opp store satellitter, sier Labonnote-Weber. 

Johannessen er enig. 

– Det har vært et langt og veldig dyrt prosjekt. Det var viktig at oppskytingen gikk bra. 

Med oppskytningen kom Europa tilbake i verdensrommet med sin egen oppskytningskapasitet, skrev ESA. 

Raketten er en oppfølger til Ariane 5 som ble pensjonert i 2023. Ariane 6 har fått noe kritikk for at den ikke er utviklet for å brukes flere ganger, i motsetning til SpaceX sin Falcon 9. 

Klart for oppskytning i Norge

I Norge er en oppskytingsbase for satellitter bygget ferdig på Andøya i år. 

– Vi håper på oppskytning i 2025, sier Sophie Labonnote-Weber.

Dette er en stor nyhet for Norge, sier Johannessen. 

– Det ligger an til å bli den første oppskytningsbasen på europeisk fastland. 

– Flere andre land, Sverige og Storbritannia har lignende planer, men det ligger godt an til at Norge kan bli først til å skyte satellitter fra europeisk jord. 

Astronauter ble strandet 

Boeings Starliner fløy endelig astronauter til den internasjonale romstasjonen i år. Romfartøyet er utviklet nettopp til dette formålet. 

Men det gikk ikke helt etter planen. 

– Boeing var uheldig, og SpaceX må hente dem igjen, sier Labonnote-Weber.

To astronauter har vært strandet i verdensrommet siden i sommer. Starliner måtte returnere til jorden uten dem. Hjemreisen ble nylig utsatt igjen. 

– Det var en milepæl at de klarte å komme seg til romstasjonen, selv om det ikke var 100 prosent vellykket, sier Labonnote-Weber. 

Situasjonen med Boeing sin Starliner ble en mye omtalt sak, sier også Arvid Bertheau Johannessen. 

– SpaceX har fraktet astronauter trygt til romstasjonen i flere år. Boeing kom endelig på banen, og så går det ikke helt etter planen. Det er klart det var et tilbakeslag for dem. 

Mars-oppdrag blir for dyrt

Det kom også nyheter om Mars i år. Roveren Perseverance har samlet inn spennende steinprøver på planeten. De skal etter planen hentes til jorden gjennom et stort og komplisert prosjekt. 

NASA konkluderte tidligere i år med at prosjektet blir for dyrt og vil ta for lang tid. De har bedt samarbeidspartnere komme med alternative løsninger for å bringe prøvene til jorden.

– Disse studiene har de nå fått inn. Et ekspertpanel skal vurdere disse og legge fram en anbefaling til NASAs ledelse nå i desember, sier Johannessen. 

Har tro på 2025

– Dette er kanskje ikke året vi alle vi vil huske, sier Sophie Labonnote-Weber.

– Mye har skjedd, men ikke noe veldig markerende. 

Ingen har dratt tilbake til månen ennå, sier hun. 

Labonnote-Weber minner også om at det stadig foregår mye arbeid i mindre rombedrifter som man ikke hører så mye om. 

– Jeg tror 2025 blir et stort år. Mange byggesteiner er lagt i 2024. 

LES OGSÅ

Det skjer noe med hjertene til astronauter når de er i rommet. Nå er forskerne nærmere et svar

Oppdraget har vært planlagt i 19 år – for én times jobb på helvetesplaneten Venus

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på