Tenk deg at du leder en stor supermarkedkjede som Rimi og at den viktige julehandelen står for døra. Det er helt avgjørende at du har nok lutefisk i frysediskene i måneden før jul, ellers risikerer du at kundene går et annet sted.

Hvordan skal du sikre forholdet til lutefiskprodusentene på en slik måte at du får stabile leveranser og god kvalitet? Når advent kommer er det for seint å gå ut på det frie markedet og gjøre bestillinger.

En form for avtale er nødvendig, men er det mest fornuftig å reforhandle disse hvert år eller gjøre langsiktige avtaler og knytte produsentene tett til deg?

Eller vil det aller beste være å drive en egen lutefiskfabrikk for å være helt sikker på å få leveranser og ikke bli lurt?

Og hva med andre deler av virksomheten? Hvorfor eier supermarkedkjedene egne lastebiler, og hvorfor outsources ikke butikkpersonalet til et eget firma?

Slike spørsmål besvares gjerne med bakgrunn i teoriene til Oliver E. Williamson, den ene av årets to nobelprisvinnere i økonomi.

Se også vår artikkel om den andre prisvinneren, Elinor Ostrom.

Siden midten av 1970-tallet har Williamson hatt økende betydning innenfor økonomifaget og relaterte disipliner som organisasjon og ledelse, strategi og markedsføring.

- Williamson har hatt en stor betydning. Jeg vil si at han på en måte har utført en revolusjon innenfor mange av disse fagfeltene, sier Arne Nygaard, professor i markedsføring ved Handelshøyskolen BI.

Stor innflytelse

Innflytelsen kan også merkes videre inn i beslektede fag som sosiologi, juss og statsvitenskap.

Handelshøyskolen BI skaffet seg en fjær i hatten med å avholde et symposium til ære for Williamson sist fredag, der både prisvinneren selv - på vei til Sverige og nobelprisen - og sentrale internasjonale forskere deltok.

- Norge er alltid et interessant sted å besøke, sa 77-åringen, som har vært i Norge en rekke ganger og fikk sitt første æresdoktorat ved Norges Handelshøyskole så tidlig som 1986.

Både ansatte og studenter grep anledningen til å møte en sentral teoretiker på nært hold, og noen av dem fikk tatt foto med prisvinneren. Blant dem var ukrainske Lidia Obolonska som studerer innovasjon og entreprenørskap i Oslo.

- Det er spennende og inspirerende at vi får en slik mulighet, sa hun.

Obolonska slår fast at Williamsons teorier har betydning innenfor hennes fagfelt, blant annet for forholdet mellom investorer og entreprenører.

“Åpnet opp” bedriften

Mens økonomifaget lenge var lite interessert i bedriften som organisasjon, holdes Williamson fram som en av dem som har åpnet opp for ny forståelse.

Et sentralt begrep er transaksjonskostnader, som kan oversettes med kostnadene ved å gjøre en handel i markedet.

Dette omfatter kostnadene med å planlegge, forhandle kontrakter og sikre at man ikke blir lurt. Noen ganger er disse så høye at det er bedre å sjalte ut markedet helt ved at bedriften for eksempel kjøper opp underleverandører eller etablerer et eget nett av forhandlere.

Teorien kan brukes til å undersøke hvorfor Rimi ikke har en egen lutefiskfabrikk, mens Statoil ikke bare har oljeplattformer, men også oljeraffineri og bensinstasjoner.

Og hvorfor klesbransjen, som før var dominert av selvstendige butikker og uavhengige klesmerker, nå har kjeder som Hennes & Mauritz med kontroll langt ned i asiatisk tekstilindustri.

Svaret på når bedriftene stoler på markedet og når funksjonene integreres i bedriften knyttes blant annet til hvor ofte transaksjonene må gjennomføres og om det må gjøres investeringer som binder underleverandører og kunder tett sammen.

Mer komplekst

- Jeg tror Williamsons økende betydning henger sammen med at samfunnet blir mer og mer spesialisert og komplisert. Derfor blir vi mer og mer avhengige av andre aktører i økonomien. Flere og flere aktører må handle sammen. Faren min var snekker og kunne gjøre “alt” i huset. Slik er det ikke lenger, og vi blir mer avhengige av hverandre, sier Arne Nygaard.


Williamson fortalte til forskning.no at et viktig utgangspunkt for ham selv var holdningen i USA til antimonopolvirksomhet på 1960-tallet. Han fant at ikke alle oppkjøp og fusjoner bedrifter i mellom ble gjennomført for å sikre seg monopol i et marked. Noen kunne rett og slett bli iverksatt av hensyn til effektivitet – stikk i strid med rådende teori.

- Williamson tok tak i forhold som tradisjonelle økonomer ofte ignorerte eller mistolket. Og så spurte han hvorfor folk gjør dette, sier professor George John ved Carlson School of Managment ved University of Minnesota, USA, som deltok på symposiet på BI.

John mener Williamsons ideer også brukes i næringslivet. Selv om begrunnelsen for oppkjøp kan være mer intuitiv enn teoretisk, som for eksempel da det amerikanske Pepsi-konsernet nylig kjøpte tilbake de største tapperiene sine (der brusen lages og tappes på flaske) i en handel verdt 45 milliarder kroner.

Allmenningens tragedie

Det er i år to vinnere av Nobelprisen i økonomi, som egentlig heter Sverige Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel. Williamson deler prisen med professor Elinor Ostrom ved Indiana University, som står i en annen faglig tradisjon og ikke var tema på BI-symposiet.

Ostrom har særlig vært opptatt av bruk av naturressurser og hvordan lokalsamfunn og grupper kan greie å organisere seg uten statlig hjelp.

Det kalles gjerne “allmenningens tragedie” når for eksempel et fiskevann blir fisket tomt eller et beiteområde blir nedbeitet. Årsaken kan være at alle har rett til å bruke naturressursen, men ingen eier den. Dermed tenker alle bare på seg selv og ingen har det overordnede ansvaret.

- Tradisjonelt har man trodd at ressurser uten klart definerte eiendomsrettigheter vil bli overforbrukt, med mindre sentrale myndigheter griper inn med streng regulering og kontroll. Ostrom har imidlertid vist at lokalsamfunn i svært mange tilfeller klarer å forvalte sine fellesressurser godt på egenhånd, sier professor Karine Nyborg ved Universitetet i Oslo.

Nyborg sier at Williamson og Ostrom har det til felles at begge er opptatt av hvordan økonomiske aktører kan organisere seg i situasjoner der markedet i utgangspunktet ikke fungerer særlig godt.