– Skolene gis stor tillit til å iverksette læreplanene fra fagfornyelsen. Samtidig varierer det hvordan skolelederne forstår dette handlingsrommet, og her oppstår det spenninger.

Det sier forsker Jeffrey Hall. Han har sammen med kollegaene Ann Elisabeth Gunnulfsen og Ruth Jensen ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Universitetet i Oslo (UiO) studert hvordan dette arbeidet gjøres ute på skolene.

Norske skoleledere har stor frihet i jobben

Læreplanene er en forskrift som gjennomføres av skoleledere rundt om i landet. Men det er fortsatt usikkert om skolene vil få flere føringer på hvordan dette arbeidet skal gjøres.

For eksempel hvor raskt læreplanene skal innføres.

Læreplanreformen fra 2020 er i skrivende stund fortsatt ikke fullt ut innført. Det er blant annet på grunn av pandemien.

Tidligere forskning har vist at skolelederne har mye frihet til å velge om de vil bruke de hjelperessursene som blir tilbudt dem.

– Kreative skoleentreprenører

Forskerne beskriver skolelederne som entreprenører for å forstå mer av hvordan arbeidet med å ta i bruk læreplanene foregår.

– Entreprenøren skal sette opp et bygg. Men hvordan vil det se ut i forskjellige landskap som fjellene i Nord-Norge og i urbane strøk? På lignende måte vil skolelederne måtte tilpasse læreplanene helt forskjellige skoler og med ulike elevsammensetninger, forteller Gunnulfsen.

Mange av skolelederne i studien kan beskrives som kreative i hvordan de utfører jobbene sine.

– De bryter ut av de fastlagte rammene og bruker aktivt posisjonen sin når de tilpasser organisering av reformarbeidet videre. Ulempen er at vi ikke vet hvordan disse tilpasningene kan følges opp og om det de gjør, er bedre enn tidligere, sier Jensen.

Hun sier det er som om skolene og de ansatte «rigger til» for hvordan de skal jobbe sammen om å innføre de nye læreplanene på forskjellige måter.

For eksempel var det flere som supplerte tradisjonelle rektormøter med nye grupper. Der involverte de mange andre ansatte ved skolen.

Noen rektorer lente seg også tilbake og lot lærerne styre møter og videre arbeid på skolene.

– Krever et analytisk blikk

Gunnulfsen og kollegaene påpeker at læreplanene har ført til en mer komplisert hverdag for lærerne.

– Vi ser at de skolene som lyktes best med å innføre de nye læreplanene, er de skolene med ansatte som har det vi kan kalle det analytiske blikket, sier Gunnulfsen.

De spør seg selv «hva får vi ut av dette på vår skole?».

Utdanningsdirektoratet tilbyr veiledning i form av online læringsmoduler som skolene kan benytte seg av. Men det er frivillig hvilke av disse som skal prioriteres.

I tillegg blir det vanligere å samarbeide med for eksempel universiteter og høyskoler.

Forskerne skriver at denne måten å drive læreplanarbeid på ikke alltid er egnet for den aktuelle skolen, enten den er liten eller stor – eller noe midt imellom.

Makten forskyves

Det blir vanligere at det ansettes egne rådgivere på tvers av skolene som skal sikre at prosessene går som tiltenkt fra skoleeiernes side.

– Skoleeierne bestiller inn ekspertene, og hvis en skal lykkes med læreplanarbeid, må en samarbeide med andre, sier Hall.

– Denne typen samarbeidsavtaler inngås delvis over hodet på skolelederne og ofte basert på tidligere avtaler mellom skoler og kommuner, sier Hall.

Forskerne fremhever at i det ligger det en maktforskyvning. Det er kompetansemiljøene og ikke skolene selv som styrer prosessene i bestemte retninger.

Referanse:

Jeffrey Brooks Hall mfl.: Organisational arrangements, resources and tensions in the enactment of a renewed state curriculum: the entrepreneurial role of principals and superintendents. Journal of Educational Administration and History, 2023. Doi.org/10.1080/00220620.2023.2175801

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Hjerneforsker advarer mot ukritisk bruk av smertestillende opioider

• 

  Kvinner isoleres oftere enn menn under fengsling i Norge

• 

  Forskning møter barrierer: – Jeg er ganske bekymret over utviklingen

• 

  Slik kan sensorer fra smarttelefoner brukes til å ta bilde av antimaterie

• 

  Jordskjelv, snøskred og glass som knuser, har noe til felles

• 

  Digitale verktøy kan gi lærerstudenter bedre veiledning

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER