– Noe av det som bekymrer meg mest, er at menn lever mer enn tre år kortere enn kvinner i gjennomsnitt. Menn har ofte risikofaktorer og livsstilsrelaterte sykdommer som kunne vært unngått, sier Vegard Skirbekk. 

Skirbekk er demograf, altså en som studerer befolkning. Han er tilknyttet både Universitetet i Oslo (UiO) og Folkehelseinstituttet.

Han leder det store forskningsprosjektet HOMME: Helse, kognisjon, famille og sysselsetting blant menn, som i seks år framover skal studere gutter og menns vilkår i Norge i dag.

Mistet typiske mannsjobber

– Vi vil blant annet forstå mer om hvordan menn har endret sin posisjon i samfunnet, blant annet på grunn av endringer i arbeidsmarkedet. Mange av de typiske mannsjobbene har forsvunnet eller er i ferd med å forsvinne. I tillegg ser vi endringer i familiemønstre; menn gifter seg i mindre grad enn kvinner og får også færre barn, sier Skirbekk.

Han peker på at menn er mer utsatt for hjerte- og karsykdommer, KOLS, ulike lungesykdommer, i tillegg til livsstilsfaktorer som leder til høyere risiko for selvmord og sosial isolasjon.

– Mange menn har et usunt kosthold, og til tross for at de har mange sykdommer som kan unngås eller behandles, oppsøker de lege i langt mindre grad enn kvinner, fastslår han.

Gjør det dårligere enn jenter og kvinner på skolen og i høyere utdanning

– Gutter gjør det dårligere på skolen og i høyere utdanning enn jenter. Slik har det vært lenge. Det nye er at vi ser virkningene i samfunnet i større grad, sier Camilla Stoltenberg. 

Hun er konsernsjef i den uavhengige forskningsstiftelsen NORCE og tidligere direktør for Folkehelseinstituttet.

Stoltenberg har vært opptatt av kjønnsforskjeller i skole og utdanning i flere år, og ledet det såkalte Stoltenberg-utvalget, som utredet temaet. Hun var også medlem av Mannsutvalget som utredet likestillingsutfordringer for gutter og menn.

– Når vi snakker om menn eller kvinner er det viktig å ha med seg at det er stor variasjon både blant menn og kvinner, sier Stoltenberg.

Hun understreker at hun er opptatt av likestilling for både menn og kvinner fordi hun er opptatt av likestilling i samfunnet generelt.

– Den store forskjellen i snitt mellom kvinner og menn bidrar til ulikhet i samfunnet samlet sett, presiserer Stoltenberg, som mener at disse forskjellene starter nettopp i skolen:

– Nesten dobbelt så mange gutter som jenter i et årskull gjennomfører ikke videregående skole. Og selv om det har bedret seg noe de siste årene, er det ikke tilstrekkelig.

Flere menn får ikke partner

Hvert år blir det i gjennomsnitt født 1500 flere gutter enn jenter i Norge.

– Mange menn her dermed ikke samme mulighet til å få seg en partner som kvinner. Vi må prøve å finne best mulige løsninger for disse mennene. Hvilken livsstil, bosituasjon og sosial kontekst gjør at de klarer seg best mulig? Dette er noe av det vi er særlig interessert i forskningsprosjektet vårt, sier Vegard Skirbekk.

Han viser til at det ikke er mange år siden menn fra såkalt dårlige kår hadde en relativt stor familie. I dag er det ikke slik.

– Barnløsheten er kraftig økende, og mange menn vil møte ekstra utfordringer ved at de ikke har partner, fastslår han.

Endring i skolen

Både Vegard Skirbekk og Camilla Stoltenberg er opptatt av at de store forskjellene mellom kvinner og menn i Norge ikke er noe enkeltpersoner kan endre. Mannen kan ikke «bare ta seg sammen».

– Det er ingen lett jobb å gjennomføre videregående skole – for en del gutter. Da blir det viktig å legge til rette for at flere får det til. Vi bør systematisk prøve ut nye måter å legge opp skoleløpet på. En mer praktisk skole er positivt. I tillegg er det viktig å få mer interesse for yrkesfaglig retning på videregående skole. Også der kan det se ut til at utviklingen går rett vei, sier Stoltenberg.

– Vi må kanskje også se på muligheter for aktivitet og frihet på skolen, slik at elevene får litt mer variasjon i hverdagen – og ikke bare teori. Jeg tror også det er viktig å se på mulighetene for å kunne jobbe ved siden av skolen, noe mange gutter kan ha nytte av, sier Skirbekk.

Han understreker at dette ikke dreier seg om noen kjønnsstrid:

– Mange av analysene vi har sett på så langt viser at de samfunn som er bra for menn, også er bra for kvinner. Det er ikke slik at man gjør én ting på bekostning av det annet kjønn. Hvis man finner måter å redusere hjerte- og karsykdommer for menn på, vil jo ikke det ha noen negativ konsekvens for kvinner, men også komme dem til gode, sier Vegard Skirbekk.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  – Framandspråk har aldri hatt stor prioritet i skulen

• 

  Varsler kollaps av lokale torskebestander

• 

  Slik lever ukrainerne med lyden av krig

• 

  – Unge må få tidlig hjelp mot selvskading

• 

  Tjern i Elverum avslører 1.500 år gammalt kuldesjokk

• 

  Forskere har funnet kobling mellom kyssesyken og den alvorlige leversykdommen PSC

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER