– Jeg anbefaler ledere mer enn noen gang å fokusere på å vise at du ser den enkelte og bryr deg – ikke bare anta at dine medarbeidere vet det. Med mindre fysiske nærhet kan vi også miste noe av den relasjonelle nærheten, sier Bård Fyhn.

Han er stipendiat ved Norges Handelshøyskole (NHH), og forsker på hvordan psykologisk trygghet utvikles i team.

Psykologisk trygghet handler om at man føler seg fri til å dele sine ideer, bekymringer og spørsmål. Begrepet eller verktøyet, er mye brukt innen forskning på team- og ledelse, samt av bedrifter og organisasjoner verden over som ønsker mer effektive team.

– Vi har grunnleggende behov for å bli sett og anerkjent. Det er ekstremt viktig for å fungere godt i jobb. Praten rundt kaffemaskinen skal ikke undervurderes, sier Fyhn.

Hold teamet samlet

I sin forskning har Fyhn fulgt team i næringsliv, det offentlige og blant studenter.

– Tryggheten blant enkelte team falt betydelig da Norge stengte ned i mars og rutinene brått ble endret. I løpet av de påfølgende månedene fikk disse teamene tilbake tryggheten de hadde før pandemien, forteller stipendiaten.

Det som bidro til økt trygghet var ifølge Fyhn opplevelsen av at de stod sammen som et team i en usikker tid, og hadde hyppige møter med tett samarbeid for å håndtere utfordringene de stod overfor.

Flere opplevde å faktisk bli bedre kjent ved å komme inn i stuene til hverandre, om enn via skjerm.

Snakker mindre med de man ikke kjenner så godt

En ny masteroppgave fra NHH, som Fyhn har veiledet, viser også betydningen av det sosiale for å skape trygge team. Studentene Ida Munch Aanonsen og Kristoffer Fure har i sin oppgave fulgt tre team hos en stor finansiell bedrift under koronapandemien. Denne oppgaven publiseres i februar 2021.

– Oppgaven viser at så lenge teamene jobbet tett og hadde hyppige møter, håndterte teamene overgangen til digitalt samarbeid bra. I perioder der det ble jobbet med rutinearbeid som krevde lite samarbeid, falt tryggheten og teamfølelsen i takt med den sosiale interaksjonen, forklarer Fyhn.

Han påpeker at svake relasjoner mellom teammedlemmer kan bli forsterket på hjemmekontor, ettersom det blir lettere å kun gjøre avklaringer med de man kjenner best og er mest trygg på.

– Det fører til at man snakker enda mindre med de man allerede har minst kontakt med i teamet. Fra mine egne studier ser jeg også at subgrupper kan være svært ødeleggende for teamets samlede trygghet og hvor effektive de er, sier han.

Subgrupper er undergrupper eller grupper i gruppen.

Hjemmekontor ikke den nye normalen

Flere store internasjonale selskaper, som Facebook, har gått inn for at deler eller alle ansatte kan jobbe fra hjemmekontor permanent. Det beste er en kombinasjon av fysiske og digitale møteplasser, mener forskeren.

– I min sammenfatning av forskningslitteraturen finner jeg at det er hensiktsmessig å kombinere digitalt arbeid med ansikt-til-ansikt-møter – for både tryggheten og effektiviteten til teamet. Nyere studier tyder på at vi fremdeles foretrekker å møtes fysisk, særlig fordi det øker trivselen på jobb, sier Fyhn.

Deler av forskningen det vises til er basert på upublisert og fortsatt pågående datainnsamlinger fra Bård Fyhns doktoravhandling.

Referanser:

Bård Fyhn: Waiting for the host to start this meeting …- Psykologisk trygghet i digitalt teamarbeid. Necesse, volume 5, issue, 2020, side 117-128. Lenke til tidsskrift (pdf)

Vidar Schei, Therese Sverdrup og Bård Fyhn: Effektive team: Fant Google oppskriften? Magma, 2020.

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges Handelshøyskole

Norges Handelshøyskole er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Norges Handelshøyskole:

• 

  Forskere er bekymret for mindre KI-bruk blant kvinnelige studenter

• 

  Selvstendig næringsdrivende kvinner unndrar skatt minst like mye som menn

• 

  Mer enn halvparten av alle unge bekymrer seg for økonomien

• 

  Hjemmekontoret – tre år etter pandemien

• 

  31.535 kroner i barnetrygd for alle barn. Ekspertgruppe vil øke satsene

• 

  Er bankene så mye tryggere i dag enn i 2008?

Les flere artikler fra Norges Handelshøyskole her.