Vi har drøyt elleve milliarder trær i Norge.

Regner man med småplanter, det vil si trær som ennå ikke har nådd brysthøyde og som er mindre enn fem centimeter i diameter, er det over 84 milliarder trær her i landet.

Medregnet store og små planter så blir det altså mer enn 16.000 trær per innbygger.

Det viser tall fra Landsskogtakseringen ved NIBIO, som har overvåket trærne i de norske skoger i mer enn 100 år.

Trærnes ti på topp - i antall

Forskerne har også oversikten over de vanligste treslagene i Norge. Her er de ti mest tallrike treslagene våre:

Bjørk, gran, furu, or, rogn, selje, osp, eik, hassel og sitka.

1. Bjørk: 4,9 milliarder
2. Gran: 3,2 milliarder
3. Furu: 1,5 milliarder
4. Gråor: 392 millioner
5. Rogn: 327 millioner
6. Selje: 152 millioner
7. Osp: 121 millioner
8. Hassel: 102 millioner
9. Eik: 90 millioner
10. Sitkagran: 53 millioner

Folk har sine egne favoritter

For mange er det kanskje ikke antallet som er det viktigste. Noen har sine favoritt-treslag som vekker minner fra vår, sommer, høst og vinter.

Det kan være insekter som summer rundt gåsunger på selja, duften av blomster, vind som suser i trekronene eller blader som faller sakte mot marken.

Har du kanskje et favorittminne? Et favoritt-tre? Eller en favorittskog?

Hundre år med oversikt

Landsskogtakseringen ved NIBIO har siden 1919 målt og registrert skogen i Norge. De var først i verden med å overvåke utviklingen i skog på nasjonal skala.

Siden den gang har hele landet mer eller mindre blitt taksert ti ganger, og avdelingen er nå i gang med det 11. takstomdrevet.

Skog er et av de viktigste naturlig karbonlagrene på jorden.

Elleve milliarder norske trær binder til sammen over 800 millioner tonn CO_2. Hvert år binder trærne, via fotosyntese, rundt 23 millioner tonn CO_2.

Noen trær får jevnlig besøk

Landsskogtakseringen har metoder for å skaffe oversikt. Feltarbeiderne oppsøker egne utvalgte prøveflater som dekker 250 kvadratmeter i en sirkel.

Alle trærne på feltet blir tatt med i analyser. De måler alle trærne med en diameter i brysthøyde på mer enn fem centimeter.

Disse trærne blir koordinatbestemt slik at de kan finnes igjen når forskerne oppsøker prøveflaten fem år senere.

Ekspertene måler over 80 ulike parametere mens de er i felt, blant annet diameter, høyde, alder, antall døde stående og liggende trær, grad av forråtnelse og hva slags vegetasjon det er på bakken.

All skog i Norge er med i denne offentlige statistikken.

12 plakater om alle norske trær

• NIBIO har 12 plakater som dekker samtlige av våre norske skogtrær.
• Her finner du fakta og bilder om ett eller flere treslag per plakat.
• De fem første plakatene kom i 2011; «Eik» (sommer- og vintereeik), «Villeple, hegg og søtkirsebær», «Bjørk» (hengebjørk, vanlig bjørk og dvergbjørk), «Gran og furu», «Rogn og asal» (med de norske Sorbus-artene). I 2013 kom de siste sju plakatene i serien; «Bøk og spisslønn», «Hassel og lind», «Osp og selje», «Alm og ask», «Or» (gråor og svartor), «Einer», «Barlind og kristtorn»
• Plakatene kan lastes ned her.

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO

NIBIO er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NIBIO:

• 

  Mulige konsekvenser av mer lukket hogst

• 

  Overraskende funn: Pollen fra furu og selje kan også gi allergi

• 

  Slik kan vi dyrke melon og avokado i Norge

• 

  Frykter grandød: Økning i barkbille­funn i disse tre fylkene

• 

  Hvor mye naturskog har vi i Norge?

• 

  Dette gir bedre jord og dyrefôr i Etiopia

Du finner flere artikler fra NIBIO her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER