Slik vil de finne den psykologiske behandlingen som passer akkurat deg
Noen får stort utbytte av psykoterapi, andre lite. Noen blir også verre. Forskere jobber med å finne ut om teknologi kan gi mer treffsikker psykologisk behandling.
Karine Frost undersøker bruk av kunstig intelligens i terapi.(Foto: Modum Bad)
Er det mulig å skreddersy terapien mer og forutsi hvilke pasienter som vil ha best nytte av en terapiform – og hvilke som har bedre nytte av en annen?
Dette undersøker forskere ved Modum Bad. Til dette bruker de kunstig intelligens (KI).
Maskinlæring er grunnpilaren i KI. Når vi sier at en maskin «lærer», handler det om matematiske modeller som gradvis blir bedre til å finne riktige svar.
– Algoritmer kan se mønstre i store datamengder som vi mennesker ikke oppdager, sier Karine Frost, psykologspesialist og doktorgradskandidat ved Modum Bads forskningsinstitutt.
Hun er med i flere prosjekter om hvordan kunstig intelligens kanskje kan være til hjelp i terapi.
Har mange år med data fra pasienter
Modum Bad både behandler pasienter og driver forskning. I mange år har de samlet tilbakemeldinger fra pasientene.
– Pasientene fyller inn standardiserte spørreskjemaer ved utredning, oppstart, underveis og ved avslutningen av behandlingen, forteller Frost.
De svarer blant annet på hvordan de har det, hvordan de opplever behandlingen, om de føler at den virker og hvordan de opplever relasjonen til behandler.
I tillegg samles det inn informasjon som symptomer, alder, kjønn og livssituasjon.
Ser hvordan det har gått med pasientene
Slike verktøy brukes ofte i dag, men Modum Bad var tidlig ute med å ta dem i bruk. De har derfor mye data.
– Disse dataene er ideelle for maskinlæring, forteller Frost.
I 2025 publiserte en forskergruppe fra Modum Bad, Universitetet i Oslo og Universitetet i Amsterdam den første artikkelen fra dette prosjektet.
Forskerne vet altså hvordan det har gått med pasientene som gikk til behandling. Nå har de testet om algoritmene klarer å finne noen mønstre.
Ser forskjeller mellom terapier
Psykoterapi er effektivt for PTSD. Men det er store forskjeller i hvor godt behandlinger virker fra person til person.
Annonse
Forskerne har sammenliknet to terapiformer. I den ene konfronteres pasientene direkte med traumeminner for å redusere frykt og stress. Dette kalles eksponeringsterapi.
I den andre terapien skal pasientene trene på å håndtere symptomer knyttet til traumer, for eksempel lære seg å gjenkjenne og håndtere sterke følelser.
Algoritmene finner forskjeller.
Pasienter med depresjon, selvmordstanker og nedsatt fysisk funksjon hadde i mindre grad effekt av eksponeringsterapi.
Pasienter med mye skyldfølelse og psykotiske symptomer hadde mindre utbytte av å lære seg å bearbeide følelsene.
– Det var et betydelig skille mellom optimal og ikke-optimal behandling for pasientene, forteller Frost.
Funnene gir håp om terapi mer tilpasset den enkelte. Men det er fortsatt for tidlig å si om denne modellen kan fungere for andre med PTSD, mener hun.
– Vi jobber derfor med en studie som tester ut modellen i et nytt og større utvalg. Dette er et av flere nødvendige steg for å utvikle modeller som potensielt kan brukes i klinisk praksis.
Imponert, men ingen tekno-optimist
Helene Amundsen Nissen-Lie er professor i psykologi ved Universitetet i Oslo. Hun sier hun er imponert over denne forskningen fra Modum Bad.
– Samtidig er jeg kanskje noe mindre optimistisk med tanke på hvor mye bedre, eller mer effektiv, behandlingen vil bli. Jeg er med andre ord ingen tekno-optimist.
Annonse
Kunstig intelligens kan være ekstra nyttig for terapeuter som sliter med å lese pasientens signaler og manglende fremgang, mener Helene Amundsen Nissen-Lie.(Foto: Ola Gamst Sæter/UiO)
Terapi er komplekst. Det er og blir et møte mellom unike mennesker, mener hun.
– Om dataene kan gi oss noen rettesnorer i et komplekst landskap, er det fint. Men da handler det om KI som støtteverktøy til klinikere, slik funnene til Karine Frost kan tyde på.
Kan i beste fall bli en «kollega»
Nissen-Lie peker likevel på at dyktige terapeuter alltid har tilpasset behandlingen til den enkelte pasient. Og de har alltid merket seg at visse behandlinger eller væremåter fungerer godt for noen, men ikke for andre.
– Det er dette som ligger i klinisk skjønn og kompetanse. Noen later til å tro at klinikere ikke vet hva de holder på med og at vi må styre dem mer – og her kommer KI inn. Det er jeg skeptisk til.
Hun tror likevel at KI kan være ekstra nyttig for terapeuter som sliter med å lese pasientens signaler og manglende fremgang.
– Men det er langt fra sikkert at maskinlæring eller KI vil bedre behandlingen substansielt for alle, mener hun.
– I beste fall kan denne bruken av maskinlæring være spennende og utviklende for terapeuter, man kan «spille på lag med KI» som om det var en kollega, så å si.
Overrasket over optimismen
Nissen-Lie er litt overrasket over at såpass få ser ut til å være kritiske til KI-basert terapi.
– Mange kolleger sier at så lenge det virker, må vi bruke det. Her er jo argumentet deres at det er mye billigere, og hvis det gir samme nytte, så er alt i orden.
Hun er skeptisk til dette.
Annonse
– Det handler nok til syvende og sist om menneskesyn og ganske sikkert også om hvordan man forstår terapeutiske endringsmekanismer.
På ville og farlige veier
Hun er også opptatt av risiko. For det deles svært sensitive opplysninger.
– Dersom denne informasjonen havner på avveie, er vi virkelig på ville og veldig farlige veier. For eksempel hvis myndigheter, forsikringsselskaper eller arbeidsgivere får tilgang. Ikke minst gjelder dette i ikke-demokratiske land, der slik informasjon kan misbrukes enda mer.
Nissen-Lie peker på at mange allerede bruker KI-basert terapi, også samtidig som de går i tradisjonell terapi.
– Det gir oss nye problemstillinger. Vi må til syvende og sist tenke kritisk rundt hva all teknologien gjør med oss og betydningen av menneske-til-menneske-kontakt for menneskelig vekst og endring. Det høres kanskje banalt ut, men er nødvendig å si likevel, mener hun.
Har intervjuet psykologer
Karine Frost har intervjuet psykologer om hvordan de ser på maskinlæring som støtte, både før og under behandlingen.
Studien pågår, så hun kan ikke si noe om resultatene.
– Det er veldig viktig å involvere psykologene i denne utviklingen. Det er de som kjenner den kliniske hverdagen best. De må derfor være med på å forme hvordan KI skal brukes i psykoterapi.
Ved Modum Bad jobber forskerne nå med å teste om modellene deres kan fungere på pasienter med andre diagnoser og underveis i behandlingen. De har fått støtte til to nye prosjekter.
I det ene skal de undersøke bruk av maskinlæring som støtte ved valg av behandling i større grupper pasienter.
Annonse
I det andre skal de se på om tilbakemeldingene fra pasientene under behandlingen kan forutsi hva som bør endres for å få best utbytte av terapien.
– Da kan psykologen bli varslet underveis om behandlingen ikke går som forventet og justere den, sier Frost.
