Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Annonse

Slik jobber ekspertene med å løse gåter i malerier

Ved hjelp av røntgen, infrarød fotografering og ultraviolett lys kan forskere «se gjennom» kunstverk.

Konservator studerer maleri gjennom mikroskop i kunstlaboratorium

Mikroskop-undersøkelse av Skrik, Edvard Munch, med malerikonservator Thierry Ford på Nasjonalmuseet.

(Foto: Ina Wesenberg, Nasjonalmuseet)

Maren Skullerud Fergestad Maren Skullerud Fergestad Maren Skullerud Fergestad journalist

Publisert 22.03.2026 - 00:01

Under overflaten på malerier kan det skjule seg skisser, gamle reparasjoner eller et helt annet bilde.

Noen ganger fører det til viktige oppdagelser.

Det skjedde nylig ved Rijksmuseum i Amsterdam.

Maleriet er Vision of Zacharias in the Temple. Det er malt av Rembrandt Van Rijn i 1633. Etter to år med forskning fant forskerne ut at malingslag, teknikker, penselstrøk og fargestoffer lignet på andre malerier tidlig i Rembrandt sin karriere.

Forskerne kunne blant annet avsløre at kunstneren endret på komposisjonen i maleriet mange ganger og at signaturen var skrevet på våt maling som delvis var blandet inn i bakgrunnen.

Trepanelet som maleriet er malt på, avslører også noe. Treet kommer blant annet fra sørøst i Litauen og slikt treverk ble mye brukt av kunstnere på 1600-tallet.

Også i Norge jobber eksperter med å undersøke malerier.

Det kan minne om detektivarbeid.

Konservatorene ved Nasjonalmuseet bruker mye av tiden sin på å undersøke malerier som skal pusses opp, men noen ganger løser de også mysterier.

– Vi står ofte som broen mellom kunsthistorien og kjemi, sier seniorkonservator Ida Antonia Tank Bronken ved Nasjonalmuseet til forskning.no.

Rembrandt-maleri på trestaffeli i atelier ved Rijksmuseum i Amsterdam. — Vision of Zacharias in the Temple, identifisert av forskere ved Rijksmuseum som et originalt verk av Rembrandt.

Kunstens detektiver

– Før vi vet hva som trengs av dokumentasjon og hvilke undersøkelser som er nødvendig, så er vi nødt til å bli kjent med verket, sier Bronken.

Hva er originalt? Hva er lagt til senere? Hvordan har kunstneren arbeidet?

Kollega Thierry Ford, som er senior malerikonservator, understreker at de starter forsiktig.

– Jeg kan ikke begynne å ta masse prøver av Skrik uten å ha et velbegrunnet forskningsspørsmål og uten først å ha undersøkt maleriet grundig med ikke-invaderende metoder. Ellers blir det ikke noe igjen, og det er uetisk.

Derfor bruker de først metoder som ikke skader verket. Da tar de bilder, ser på verket med ultrafiolett lys, tar bilder av det med infrarødt lys, røntgen og ulike former for forstørrelse.

Mest lest

Skjult under overflaten

Noen av metodene kan minne om teknikker fra krimserier.

Annonse

Ford forklarer at UV-lys brukes for å se etter informasjon som ligger i overflaten av maleriet. For eksempel kan det avsløre om det ligger ferniss på toppen av maleriet og om det er reparert.

Ferniss er en lakkaktig væske som brukes for å beskytte malerier mot blant annet støv og fuktighet.

Ford forteller at Edvard Munch fikk kritikk for bildet Det syke barn da han stilte det ut for første gang. Fernissen har nemlig rent nedover bildet, men det kan du ikke se med det blotte øyet i dag.

Men under UV-lys blir det veldig synlig. Det kan du se på bildet under.

Maleri av syk jente i seng med en voksen skikkelse bøyd ved sengekanten. — Fotografi i UV-lys av Det syke barn, Edvard Munch, 1885/6.

– Hundrevis av små fotografier

Andreas Harvik er seniorfotograf ved Nasjonalmuseet. Han tar blant annet såkalte gigapikselbilder av malerier.

– Vi tar hundrevis av små fotografier som sys sammen til ett enormt bilde, forklarer han.

Harvik forklarer at kameraet blir plassert veldig nærme maleriet. I stedet for å flytte kameraet for hvert bilde som tas, flytter han selve maleriet.

Det gir jevnere belysning og mer presise bilder.

Resultatet er fotografier med ekstrem oppløsning.

– Da kan konservatorene zoome seg inn langt nærmere enn det som er mulig i utstillingssalen, sier Harvik.

Malerier kan skjule andre malerier

Annonse

Andre ganger er det infrarødt (IR) eller røntgen som gir svar.

– IR er en av de teknikkene som fotografene bruker når vi trenger det og som er særlig god på å vise de underliggende lagene i et maleri, sier Bronken.

Da kan forskerne blant annet se skisser under maleriene.

Dataskjerm viser infrarødt bilde av Munchs «Madonna». — Infrarødt fotografi av Madonna, Edvard Munch, viser skisser under malingen.

Bronken forklarer at røntgen kan gå enda dypere og vise hele strukturen i maleriet.

– Tunge kjemiske elementer som pigmenter med bly, spikere og metall vil synes som lysere partier på et røntgenbilde. Organiske lette materialer vil fremstå mørkt, forklarer hun.

Ved Nasjonalmuseet gjorde forskere en stor oppdagelse ved hjelp av røntgen.

Under maleriet Dansere av Thorvald Hellesen skjulte det seg et annet motiv.

To abstrakte dansere fremstilt i geometriske former på en fargerik bakgrunn. — Dansere, Thorvald Hellesen, 1925.

Røntgenfotografi av maleriet «Dansere» med overlappende grå, geometriske figurer. — Røntgenbilde av Dansere, Thorvald Hellesen, 1925, viser et skjult motiv under overflaten.

Bronken forteller at de kjente igjen det skjulte motivet fra et maleri som det finnes gamle fotografier av.

Ford sier at dette ikke er helt uvanlig.

– Vi har flere bilder i vår samling hvor det ligger et helt annet bilde under. Det var vanlig for kunstnere å bruke det samme lerretet. Det gjorde de enten fordi de var fattige eller fordi de ikke var fornøyde, forklarer han.

Konservator restaurerer et stort, fargerikt kunstverk på bord i verksted — Seniorkonservator Ida Bronken arbeider med et Karen Appel-maleri der store deler av maleriet er ustabilt.

Fargene kan avsløre når et maleri er malt

Bronken forteller at mye av utdannelsen til konservatorer handler om historien og teknologien til ulike materialer. De lærer for eksempel om når ulike materialer har vært i bruk og når folk sluttet å bruke dem.

Annonse

For å finne ut mer om dette bruker forskerne ofte mikroskoper.

Nasjonalmuseet har flere mikroskoper, blant annet et som kan skanne hele overflaten til et maleri i høy oppløsning.

Bronken forteller at konservatorene kan zoome inn og se på enkeltkorn av fargestoffet som er brukt. Den kan gi forskerne informasjon om hva slags fargestoff som er brukt, og da kan de slå fast når bildet er malt.

Halvprofilportrett av mann mot virvlende grønnblå bakgrunn — Selvportrett, Vincent Van Gogh, 1889.

Teknologi er ikke nok

For å tolke det de finner ut ved hjelp av røntgen, mikroskoper og ulike fototeknikker, må forskerne også vite mye om kunstnernes liv, arbeidsmetoder og verden rundt dem.

– Det er en hel pakke, ofte tverrfaglig, som trengs å vurderes, sier Bronken.

Et eksempel er et selvportrett av Vincent van Gogh i Nasjonalmuseets samling som forskerne ikke helt kunne slå fast om var ekte.

– Autentisering er en kompleks og tidkrevende prosess som ofte krever samarbeid og ekspertise fra kolleger internasjonalt, sier Ford.

Derfor ble maleriet sendt til Van Gogh-museet i Amsterdam der forskere har spesialkompetanse om kunstneren.

– Bildet reiste ut med litt spørsmålstegn rundt seg, men kom hjem som ekte, sier Bronken.