Året da kunstig intelligens for alvor begynte å tegne, kode og skrive dikt
2022 var året da kunstig intelligens tok et stort steg inn på kreativitetens område. – Vi har tenkt på kunst som noe unikt menneskelig, men det gjør vi ikke lenger, sier forsker.
Publisert
Science nevner fremskritt innen kunstig intelligens (AI) som en av kandidatene til årets gjennombrudd. I 2022 har kunstig intelligens har blitt kreativ, skriver Science.
Morten Goodwin er professor ved Universitetet i Agder og nestleder ved Senter for forskning på kunstig intelligens. Han trekker fram fire områder hvor det er gjort fremskritt innen kunstig intelligens i 2022: AI skaper bilder, skriver, koder og kan forutse formen til proteiner.
– Ikke lenger bare noe vi forskere sier
- Det har vært mange innovasjoner i 2022. De bærer selvfølgelig preg av forskning over lang tid. Men noe som kjennetegner 2022, er at teknologigigantene har kommet på banen med veldig store og fine modeller som gjør veldig mye forskjellig, sier Goodwin.
I 2022 har flere av disse modellene også blitt tilgjengelig for publikum.
- Vi forskere har snakket om at vi er inne i en teknologirevolusjon, og nå begynner andre å skjønne det samme, sier Goodwin.
- Alle snakker pent om sitt eget fagfelt. Men når folk får teste selv og AI-en lager et fantastisk bilde av en hest med gule sko, skriver et dikt som er kjempegodt eller lager en ny julekakeoppskrift, så er det ikke lenger bare noe vi forskere sier. Nå kan alle med internett-tilgang få det til, og det betyr noe.
– Voldsomt imponert
Kunstig intelligens som skaper bilder, har tatt publikum med storm, sier Goodwin.
DALL·E 2 fra OpenAI, Imagen fra Google og Midjourney har vist at kunstig intelligens virkelig kan tegne og illustrere.
- Vi har tenkt på kunst som noe unikt menneskelig, men det gjør vi ikke lenger, sier Goodwin.
AI-ene forstår ord og hva slags bilder som knyttes til dem. Du kan be dem illustrere nær hva som helst.
- Jeg må si at jeg er voldsomt imponert over hva disse generative modellene får til.
- Du kan si at du vil ha en pingvin som har nisselue på seg, men den skal være på Mars hvor det brenner i bakgrunnen. Det klarer den kunstige intelligensen å tegne.
Verktøyene kan for eksempel brukes til å lage illustrasjoner på en nettside.
Illustrasjonene er originale, forteller Goodwin. Det er ikke slik at AI-en rent kopierer noe den har funnet på nettet. Dermed skal det ikke være noe problem å bruke bildene med tanke på opphavsrettigheter.
- Hvis jeg går på en Munch-utstilling og tegner noe som er akkurat likt, så er det kopiering. Men hvis jeg går på en Munch-utstilling og blir inspirert av alle bildene, og jeg hadde klart å tegne noe som ligner, så er ikke det kopiering.
AI kommuniserer også
I år har vi også fått se at kunstig intelligens har blitt god til å kommunisere.
ChatGPT fra OpenAI, LaMDA fra Google og Galactica fra Meta er blitt så gode til å skrive at det begynner å ligne menneskelig interaksjon, sier Goodwin.
Tidligere i år ble det kjent at en ingeniør hos Google ble suspendert etter å ha blitt overbevist om at chatboten LaMDA var blitt bevisst.
- Det var den selvfølgelig ikke. Men den er ganske god til å snakke, sier Goodwin.
Nå er det ChatGPT som er mest i vinden. Chatboten kan skrive dikt eller legge bredt ut om et tema du spør om. Den kan skrive fortellinger.
- Du kan be den skrive en julehistorie om reinsdyret Rudolf under vann, sier Goodwin.
Det gjorde vi. Se hva chatboten kom opp med (faktaboksen under).
Lot chatboten svare på eksamen
- ChatGPT er trent den på det meste av tekst fra internett, som Wikipedia, slik at den blir kjempeflink. Den har masse allmennkunnskap, sier Goodwin.
Den skriver også veldig godt på norsk. Det har gjort lærere oppmerksomme på teknologien, da den lett kan brukes til å jukse på prøver.
Goodwin har selv gjort en test og lot chatboten svare på fjorårets eksamen i et fag han har ved Universitetet i Agder.
- Den gjorde det ganske bra. Det var ikke stryk, i alle fall.
Likevel bør man ikke tro på alt AI-en skriver. Den er først å fremst trent til å være god til å kommunisere.
- Den er litt som en lystløgner. Hvis den ikke vet svaret, så spytter den ut et eller annet som ligner på det man forventer å få.
Noe av det som gjør ChatGPT forskjellig fra tidligere chatboter, er at den klarer å holde en rød tråd i teksten den skriver og i samtalen.
- I mange av de tidligere modellene så var det veldig mye god dag mann økseskaft. Plutselig var det en ny samtale etter tre spørsmål, sier Goodwin.
AI som koder og gjør vitenskapelige oppdagelser
Det har også skjedd en utvikling i år innen programmeringsalgoritmer, kunstig intelligens som kan skrive kode.
Nylig ble det sluppet en vitenskapelig artikkel om AI-en AlphaCode som kan produsere programkode. AI-en klarte å slå rundt halvparten av programmererne som deltok i en konkurranse på nett.
Det finnes også andre verktøy som allerede er tatt i bruk av noen utviklere.
- De er ikke så gode at de kan erstatte menneskelige utviklere, men de klarer å gjøre noen oppgaver. Jeg er ganske sikkert på at det vil komme til å bety en ny hverdag for programutviklere etter hvert.
Videre har kunstig intelligens fortsatt å gjøre fremskritt når det gjelder proteinfoldning.
Proteiner inntar bestemte strukturer, men de er så små at det er kostbart og tidkrevende å finne ut hva slags form de har ved hjelp av eksperimenter. Formen kan være nyttig å kjenne for eksempel når man skal lage et nytt legemiddel.
Gjennombruddet kom i 2020 med AlphaFold2. AI-en klarte å forutse proteinstrukturer på linje med det som oppnås gjennom eksperimenter.
Tidligere i år beregnet AI-en formen til 200 millioner proteiner.
En annen kunstig intelligens fra Meta spyttet ut prediksjoner for 600 millioner, ifølge LiveScience.
- Man jobbet i årevis med å finne en proteinstruktur. 600 millioner proteiner, det ville det tatt resten av menneskets eksistens å finne ut av. Nå gjør kunstig intelligens det på noen uker, sier Goodwin.
