Pilegrimsferd for Maria og Slovakia
I Slovakia er den store årlige pilegrimsferden til basilikaen i Šaštín både et religiøst ritual og en viktig del av nasjonsbyggingen.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Den slovakiske republikken med sine 5,2 millioner innbyggere har gjennom historien tilhørt en rekke ulike riker og imperier.
I 1993 fikk landet sin selvstendighet etter en fredelig løsrivelse fra Tsjekkoslovakia.
Landet eksisterer fortsatt litt i skyggen av historiske sentra som Praha og Budapest, men den slovakiske befolkningen har sine egne måter å uttrykke nasjonal identitet på.
Samme år som landet ble selvstendig ble den katolske festen for Jomfru Marias syv smerter, som finner sted 15. september, erklært offisiell nasjonal høytid.
Pilegrimsferden til Šaštín er en del av denne feiringen. Majoriteten av slovakere er romersk katolske, og landet har Maria som sin nasjonale skytshelgen.
Befolkningens hengivenhet
Stipendiat ved Universitetet i Oslo, Alexander Bielicki, har utforsket forbindelsene mellom den unge staten og befolkningens konsentrerte hengivenhet til andakten under pilegrimsferden.
Han har undersøkt dannelsen av en nasjonal og religiøs identitet i sammenheng med kultusen rundt det populære pilegrimsmålet basilikaen i Šaštín – kirken som også kalles Vår Frue av Sju Sorger.
- Begivenheten er både religiøs og politisk. Det er en nasjonal fridag der politiske ledere er til stede og holder appeller. Deltakerne har med seg ikke bare krusifikser men også nasjonale symboler som flagg og til og med uniformer, forteller Bielicki.
- Under ferden veves pilegrimenes ulike nasjonale og katolske uttrykk sammen i en slags nasjonal teologi.
Lidelseshistorie
Bielicki har blant annet sett på hvordan kirken konstruerer en nasjonal slovakisk historie gjennom symboler, og da spesielt Jomfru Maria og hennes lidelse. Han har også undersøkt hvordan pilegrimene oppfatter og bruker de ulike symbolene.
Selv om den universelle katolisismen i prinsippet ses som uforenelig med prosjekter som skal markere nasjonal egenart, mener han slike sammenkoblinger ofte har kunnet ses i nyere historie.
- Det er en mektig sammenkobling. Elitene er med på å opprette og opprettholde forbindelser mellom nasjon og kirke som videreføres og rekonstrueres i hverdagslivet, sier han.
- Religionen brukes til å støtte opp om nasjonen. Samtidig bruker man nasjonen og nasjonale institusjoner til å forsterke en religiøs identitet, sier Bielicki.
Referanse:
Bielicki, Alexander (2012). A Nation in Worship? Constructing Nationhood and Devotion the Slovak National Pilgrimage to Šaštín, doktorgradsavhandling ved Universitetet i Oslo.
