Skipsfart er miljøvennlig. Et containerskip kan frakte ett kg last litt over 120 km med et utslipp på 1 kg CO2.

Et dieseldrevet tog kan flytte lasten 60 km med samme utslipp, og en lastebil 20 km. Det er vanskelig å gi tall for et elektrisk tog, fordi en da må vite hvordan strømmen er produsert. Et Boeing 747 kan flytte lasten litt over 1 km.

Men hvilket land skal belastes utslippet?

Tallene viser at skipsfarten altså er den mest miljøvennlige transportformen vi har.
Samtidig øker volumene som skal fraktes, og dermed også naturligvis de totale utslippene av klimagasser som CO2.

Offensiv offentliggjøring

Det er i denne sammenhengen interessant at et rederi som det danske A.P.Møller-Mærsk nå offentliggjør en oversikt over hva skipene og oljeproduksjonen deres slipper ut av CO2.

Dette skapte stor oppmerksomhet helt opp til statsministernivå. Årsaken til at rederiet velger å offentliggjøre tallene er at det for tiden er sterkt fokus på utslipp av alle slag, og at det er kommet ”trusler” om dramatiske reduksjoner.

A.P. Møller er enig i at klimaproblemene er en kjempeutfordring og går altså på offensiven for å løse problemene.

Utslippene større enn man trodde. Den internasjonale tankrederorganisasjonen Intertanko la nylig fram tall som viste at skipsfarten årlig slipper ut 1.2 milliarder tonn drivhusgasser, mens man tidligere antok at utslippet lå på ca 600 tonn.

En ekspertgruppe oppnevnt av FN-organet International Maritime Organization (IMO) konkluderer med at skipsfartens utslipp av CO2 i 2007 var 1.1 milliarder tonn.
Dette betyr igjen at verdens skipsfart slipper ut omtrent dobbelt så mye klimagasser som flytrafikken.

Press på løsninger

Skipsfarten er altså en miljøsynder. IMO er under sterkt press for å komme fram til en løsning der skipsfarten frivillig går inn for å redusere utslippene. Det som er viktig for rederier i land som Danmark og Norge er at vi får internasjonale løsninger som omfatter alle land, også Kina og USA. 

Når disse utslippene nå skal innordnes i nasjonale og internasjonale avtaleverk, er det viktig at ikke enkelte land og grupper lager sine egne liberale regler, for da flytter skipsfarten bare dit. 68 prosent av verdsens handelsflåte er allerede i dag registrert i u-land.

Ett av de springende punktene er hvor utslippene skal plasseres. Det kan virke urimelig at et land som Norge, som har en stor handelsflåte, får utslippene registrert i Norge, når skipene aldri er i nærheten av hjemlandet. Mer enn 90 prosent av alle norske skip er aldri innom norske havner!

Det er derfor viktig med en internasjonal avtale, ikke minst fordi skipsfarten står for med enn 90 prosent av den internasjonale handelen, og fordi utslippene fra skipsfarten derfor antas å øke i årene framover, mens de på landjorda allerede viser en fallende tendens.

Skipsfarten omfattes ikke av Kyoto-avtalen. På oppfølgingsmøtet i København i 2009 er imidlertid en regulering av skipsfartens CO2-utslipp ett av temaene.

Men det haster. Vi kan sammenligne med internasjonale regler for utslipp av ballastvann: Etter 3 år har bare 3.4 prosent av medlemmene i IMO undertegnet avtalen, mens 34 prosent må undertegne for at avtalen skal tre i kraft.