– Det er rundt 500 bostedsløse barn i Norge, og det er det nest høyeste tallet registrert noensinne, sier forsker Hilde H. Zeiner ved OsloMet.

Hun er ansvarlig for en ny kartlegging av bostedsløse, utarbeidet på vegne av Husbanken.

Ikke siden 2012 har forskerne registrert flere bostedsløse barn. Da talte de 650 barn.

For 10 år siden var antallet 229 barn, under halvparten av dagens måling.

– Økningen i antall bostedsløse barnefamilier de siste ti årene er nok reell. Den er for stor til at det kan handle om tilfeldigheter. Det betyr at flere barn opplever en ustabil bosituasjon, med de uheldige konsekvensene det kan gi for deres helse og deltakelse i samfunnet, sier Zeiner.

Til sammen 4197 voksne ble registrert som bostedsløse

I uke 48 i fjor ble antall personer som var uten eget eid eller leid hjem i Norge talt. 

Til sammen 4197 voksne personer ble registrert som bostedsløse den uka. Kartleggingen registrerer bare personer over 18 år, men de blir spurt om de har barn.

244 personer oppgir at de er bostedsløse sammen med sine mindreårige barn.

– De aller fleste av dem har ett eller to barn. Veldig få er bostedsløse med fem eller seks barn, selv om det finnes noen av dem også, sier Zeiner.

Hun er forsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR på OsloMet, som har gjennomført de fleste av kartleggingene av bostedsløse siden Norge begynte å telle i 1996.

Bostedsløse med barn skiller seg ut 

I fjor ble det registrert 872 flere bostedsløse enn i 2020, en økning på 26 prosent, og 288 flere bostedsløse enn for ti år siden.

– Det er en økning i tall, men ikke om vi regner de bostedsløse som en andel av befolkningen, sier Zeiner.

Når vi ser på antall bostedsløse per tusen innbyggere, så er vi tilbake på nivået med 2016.

– Det er dermed ikke grunnlag for å si at vi har dramatisk flere bostedsløse generelt. Men vi har flere bostedsløse barn, sier Zeiner.

Foreløpig har ikke forskerne sett nærmere på hva som kjennetegner bostedsløse med barn. De vil komme med en grundigere rapport i juni.

– Men fra tidligere kartlegginger vet vi at denne gruppen skiller seg fra andre grupper bostedsløse, blant annet ved at færre er registrert med rusutfordringer eller psykiske lidelser, sier Zeiner.

Flere i midlertidige botilbud

Kartleggingen viser at også bostedsløse stadig blir eldre.

– For første gang er det flere som er over 54 år enn under 25, sier Zeiner.

Andelen unge bostedsløse går ned.

– En forklaring kan være at nasjonale myndigheter har prioritert de unge, og at det er en forklaring på tallene, sier Zeiner.

– En annen forklaring kan være at bostedsløse, i likhet med befolkningen for øvrig, lever lenger, legger hun til.

Hvor bostedsløse oppholder seg, ser også ut til å være i endring

– Andelen som bor midlertidig hos slektninger eller venner går ned, mens andelen som benytter midlertidig botilbud eller akuttiltak øker, sier Zeiner.

Hun mener de to tallene henger sammen.

– Det kan handle om at de har blitt eldre, siden eldre i større grad bruker den type tilbud, sier Zeiner.

Andelen som har økonomisk sosialhjelp som sin viktigste inntektskilde har gått ned siden 2020, og over halvparten hadde fast inntekt gjennom trygdeytelser i fjor.

Undersøkelsen fanger også opp de «usynlige»

– Det er store variasjoner av bostedsløshet. For noen er det et nytt og akutt, kortvarig problem, mens for andre vedvarer situasjonen over tid, sier Zeiner.

Hun understreker at kartleggingen viser et situasjonsbilde. Den forteller forskerne hvor mange bostedsløse som var kjent av, eller i kontakt med, hjelpeapparatet i uke 48 i fjor.

– Det gir et minimumstall. Vi har nok ikke fanget opp absolutt alle som var bostedsløse i uke 48, sier Zeiner. 

Om lag 1.000 tjenestesteder i kommuner, spesialisthelsetjenesten, kriminalomsorgen og frivillig sektor har bidratt med informasjon i kartleggingen, som er gjennomført for åttende gang.

Metoden er omfattende, men den fanger også opp såkalt «usynlig» bostedsløshet, det vil si bostedsløse som ikke benytter seg av akuttovernattinger, midlertidig botilbud eller andre tjenester til bostedsløse.

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Svært få personer med innvandrerforeldre flytter fra Norge

• 

  Lesekrise eller leseboom?

• 

  – Danskane fullfører oftare enn nordmenn

• 

  Dette vil elevene egentlig lære om sex og kropp

• 

  Innvandrere med nedsatt arbeidsevne får sjeldnere AAP og uføretrygd

• 

  Naturlig, økologisk og vegansk: Nå er grønnvaskingen mer skjult enn før

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER