Klimaskeptikere har lenge hevdet at den globale oppvarmingen har stanset opp, at 1998 var det varmeste året og at temperaturen siden har jevnet seg ut eller avtatt. Dette er blitt tilbakevist mange ganger, nå sist av forskere ved NASAs klimasenter GISS.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Global overflatetemperatur viser betydelige variasjoner fra år til år. Dette skyldes hovedsakelig tilfeldige, uforutsigbare variasjoner i været, visse naturlige, regionale svingninger i luftstrømmene over noen få år og klimaeffekten av store vulkanutbrudd.
Betydningen av store vulkanutbrudd viser seg som negative avvik i temperaturen i et par år etter utbruddene.
Av de naturlige svingningene er det El Niño-La Niña som påvirker mest. Det dreier seg om variasjoner i sjøtemperaturen i Stillehavet ved ekvator, der El Niño gir positive avvik og La Niña negative. Global temperatur i 1998 var sterkt påvirket av en kraftig El Niño, La Niña ga et relativt kaldt år i 2007.
Sammenhengen mellom El Niño-La Niña og global temperatur kommer tydeligst fram om en lager fortløpende årsgjennomsnitt for løpende måneder.
Blå kurve: Glidende midler over 12 måneder for global overflatetemperatur fra 1950. De tre største vulkanutbruddene er merket av. Nederste kurve viser en indeks for El Niño (rød) og La Niña (blå). (Illustrasjon: NASA)
Grundige analyser viser at også regulære variasjoner i solstrålingen har en viss påvirkning på global temperatur. Som kjent varierer energien fra sola litt over solarsyklusen, som har en periode på 10 til 12 år. For tiden er solstrålingen på vei ut av et minimum, det laveste siden direkte satellittmålinger startet på 1970-tallet. I tillegg har minimumet vart uvanlig lenge.
Klimasenteret GISS har nå på nytt beregnet global temperatur fra 1880 og fram til nå. De finner at året 2005 var det varmeste året, men tror på ny rekord for 2010 på tross av solstråling nært minimum. Når de i stedet bruker glidende midler basert på månedsverdier, blir det siste året - fra mai og bakover - det varmeste året.
Glidende midler for global overflatetemperatur siden 1880. Øverst: 12- måneder. Nederst: 60 og 132 måneder. (Illustrasjon: NASA)
Skal vi få fram de mer langsiktige globale variasjonene, må vi eliminere de væravhengige, til dels tilfeldige variasjonene fra år til år. Dette kan gjøres ved å la de glidende månedsmidlene beregnes over tilstrekkelig lang tid. Bruker vi 60 måneder blir effekten av El Niña-La Niña minimalisert, og bruker vi 132 måneder, får vi bort det meste av effekten fra solarsyklusen.
Dette har GISS gjort, og kurvene viser da bare de langsiktige trendene (se bildet over). Resultatet blir en jevn økning i global temperatur hele tiden over de siste 30 år. Beregningene viser ingen tegn til at den globale oppvarmingen har stoppet opp. Slik er det siste tiåret klart varmere enn det foregående.
Avvik i overflatetemperatur for hvert av de siste fire tiårene. Basisperiode er gjennomsnittstemperatur 1951-1980.
Er det mulig å vite noe om hvordan temperaturen vil utvikle seg de neste få årene? Forutsigbarheten for slike endringer er og blir beskjeden. Spesielt vet vi ikke når det kommer et stort vulkanutbrudd, og det er vanskelig å varsle El Niño-La Niña utover noen måneder. Men vi kan vurdere betydningen av økt menneskeskapt drivhuseffekt og kortsiktig endring i solstrålingen.
Selv med en finanskrise forventes det at innholdet av CO2 i atmosfæren vil øke med nesten samme takt som tidligere. Dette bidrar i så fall til en fortsatt økning i temperaturen. Solpådrivet ventes også å øke de neste årene.
Det mest sannsynlige er derfor at både økt drivhuseffekt og økt solstråling vil bidra til nye temperaturrekorder. Dersom klimautslippene igjen vil øke som før finanskrisen, blir det varmere selv om dagens solminimum skulle holde stand i flere år (se kap. 9).
