Seksuelle overgrep der det er fest og fyll er blant de vanligste formene for seksuelle overgrep. – Det strafferettslige perspektivet reduserer spørsmålet til om det var voldtekt eller ikke. Vi trenger språk for alt det der som er litt mer vanskelig å få tak i, sier sosiolog Kari Stefansen.
Seksuelle overgrep der det er fest og fyll er blant de vanligste formene for seksuelle overgrep. – Det strafferettslige perspektivet reduserer spørsmålet til om det var voldtekt eller ikke. Vi trenger språk for alt det der som er litt mer vanskelig å få tak i, sier sosiolog Kari Stefansen.

Forskere har funnet frem til fire ulike typer festovergrep

Det var kanskje ikke voldtekt i juridisk forstand, men det var ikke greit. Hva var det egentlig da? Forskere har sett nærmere på seksuelle overgrep som skjer der det er fest og fyll.

Forskerne kaller det festovergrep.

Det er seksuelle overgrep som skjer på fest, på utesteder eller etter festen. Det er ifølge forskerne den vanligste formen for seksuelle overgrep.

– Vi er opptatt av de litt kaotiske situasjonene der begge har drukket, i kontekster som ofte er litt ladet med en seksuell atmosfære, der det er forventa at ting kan skje mellom folk, forklarer sosiolog Kari Stefansen.

– Noen ganger er det tvang og utnyttelse som ville vært voldtekt i juridisk forstand, andre ganger er det uklart.

Sammen med kollegaene Gerd Marie Solstad og Rikke Tokle fra OsloMet har Stefansen intervjuet 40 kvinner om deres erfaringer med overgrep.

24 av dem hadde vært utsatt for til sammen 34 ulike festovergrep.

Hva gjorde jeg, ville jeg det?

To underliggende spørsmål gikk igjen hos kvinnene som delte sine historier med forskerne.

Det første handlet om graden av deltakelse: Hva var det jeg gjorde i situasjonen? Hva var min rolle?

Det andre handlet om graden av interesse: Var jeg dratt mot situasjonen eller han, ville jeg det?

Ut ifra svarene på disse spørsmålene har forskerne kommet frem til fire ulike typer festovergrep:

Manipulative overgrep – ingen interesse eller deltakelse. Utøver sørger for at offeret havner i en sårbar situasjon ved å skjenke eller dope henne og har sex med henne når hun er ute av stand til å si hva hun vil. Disse tilfellene ville antakelig falle inn under den strafferettslige definisjonen av voldtekt.

Opportunistisk utnyttet sårbarhet – mulig interesse, men ingen deltakelse. Her er den utsatte allerede i en sårbar situasjon. Hun er på fest og har drukket masse. Utøveren har ikke sørget for at hun er sårbar, men utnytter at hun er det. Hun har kanskje sovnet av all alkoholen og våkner av at noen har sex med henne.

Forledet av situasjonen (og seg selv) – høy grad av interesse og deltakelse. Her er det fest og begge er fulle. Det er en interesse i utgangspunktet og den som blir utsatt er også aktiv i det. Men plutselig flipper situasjonen og den utsatte mister kontrollen. Utøver er opptatt av seg selv og ikke oppmerksom på at hun ikke lenger vil.

Skriptet tvang – liten interesse, men deltakelse. Her har kvinnene kanskje blitt med noen hjem etter en tur på byen. De er fulle og desorienterte og befinner seg i en situasjon der de opplever at sex er forventet. De føler seg fanget av situasjonen og føler at de bare må gjøre det. Det er ingen fysisk tvang, men kvinnene har ofte prøvd å vise at de ikke vil ved å se bort eller ligge stille.

Sex og sosial status

Et tema som går på tvers av alle kategoriene er det forskerne kaller sosio-seksuell status.

– Generelt så vil de fleste ha sex med noen som er på samme nivå som dem selv, som de liker, som er populær, vel ansett og kul. Noen som kanskje kan løfte statusen deres i det lokale hierarkiet blant jevnaldrende, sier Stefansen.

Hvis utøveren hadde høy status, var attraktiv og godt likt, så ble hendelsene mer ambivalente.

– Man kunne jo hatt lyst. Det kunne vært ok i en annen sammenheng og på en annen måte. Sexen er ikke utenkelig, forklarer sosiologen.

– Det betyr en del hva slags relasjon det er mellom offer og utøver, og hvordan de betraktes av de som er rundt.

Kari Stefansen håper at både ungdommer og de som jobber med ungdommer kan ha nytte av nye måter å snakke om seksuelle overgrep på.
Kari Stefansen håper at både ungdommer og de som jobber med ungdommer kan ha nytte av nye måter å snakke om seksuelle overgrep på.

Vennene til en da 16 år gammel jente som våknet av at en populær og attraktiv gutt hadde sex med henne etter å ha sovnet på en fest, mente at det som hadde skjedd ikke var så big deal. Det var ikke noe stress å ha hatt sex med denne gutten. Han var en fin fyr.

Annen forskning har også pekt på at menn og gutter med høy status har en annen beskyttelse mot anklager om krenkelser og overgrep, forteller Stefansen.

– Men det er viktig å ha med at de også har en annen sårbarhet for å havne i situasjoner der de krenker en annen, sier forskeren.

– Det påvirker dynamikken i seksuelle situasjoner når den ene har høyere status enn den andre. Det kan bli vanskeligere å vite hva man egentlig vil, og man kan føle at man ikke kan trekke seg fra noe man først ville.

Ville aldri hatt sex med han

Når utøver derimot har lavere sosio-seksuell status er det tydeligere at det som har skjedd, er en krenkelse. Disse ble ofte omtalt som stygge, ekle, gamle og creepy.

– I kategorien for manipulative overgrep så blir selve det at han manipulerer, at han aktivt skjenker, et tegn på at han er en med lavere status, sier Stefansen.

– Hvis du var populær og attraktiv, så trengte du jo ikke å gjøre de tingene. Det er noe stakkarslig over denne figuren i utgangspunktet.

En av kvinnene ble for eksempel skjenket full av en hun møtte på hotellet der hun bodde med venninnens familie. Hun var overhodet ikke interessert, men var fryktelig full og ble dratt med på hotellrommet der han lå med henne.

– Hun uttrykte mangelen på interesse tydelig. Hun var ung, tynn og pen, og han var en 23 år gammel tjukk fyr som hun aldri ville vært interessert i. Det bekreftet at det var et overgrep som hun ikke hadde noe med å gjøre, sier Stefansen.

De grenseoverskridende gråsonene

Stefansen og kollegaene mener vi trenger et annet språk enn bare det juridiske for å snakke om overgrep.

– Det strafferettslige perspektivet reduserer spørsmålet til om det var voldtekt eller ikke. Vi trenger et språk for alt det som er litt mer vanskelig å få tak i, sier Stefansen.

– Vi har prøvd å skissere et mer nyansert bilde av det unge kvinner opplever og hvordan de baler med å forstå det som har skjedd.

Hun håper forskningen kan være til hjelp for de som er utsatt for uklare situasjoner, og for de som jobber med unge mennesker.

– Kanskje dette er en påminnelse om å ikke hoppe så fort på spørsmålet om det var voldtekt eller ikke, men heller lytte og forstå unges erfaringer, sier sosiologen.

Et begrep forskerne bruker, er uetisk sex. Voldtekt er en form for uetisk sex, men så er det en hel masse som skjer mellom det ytterpunktet på den ene siden og sex med samtykke på den andre.

– Kanskje kan disse begrepene være tankeverktøy, for ungdom også. Det er bra å vite at krenkelser kan skje på mange måter, og begrepet uetisk sex kan være ganske nyttig. Det tror jeg også ungdom kan forstå. Du kan havne i en situasjon der du gjør handlinger som representerer uetisk sex, og du kan utsettes for det, sier Stefansen.

Mer seksuell vold, eller flere som forteller?

Stefansen er også involvert i UngVold-studien som har blitt gjennomført i 2007, 2015 og 2023 av Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet.

Årets rapport viste en sterk økning i seksuell vold blant barn og unge.

Rundt en av fire ungdommer i studien hadde vært utsatt for minst et tilfelle av seksuell vold i løpet av oppveksten. Omfanget av nesten alle former for seksuell vold som ble målt i undersøkelsen, hadde doblet seg fra 2015 til 2023. Jenter var omtrent fire ganger så utsatt som gutter.

– Her er det et tomrom i forskningen. Vi ser at tallene øker, men vi vet ikke helt hva den økningen betyr, sier Stefansen.

– I rapporten landet vi på at vi tror det handler om økt bevissthet og økt rapporteringsvillighet. Det er mer sannsynlig enn at det er en så voldsom økning i den type overgrep.

Viktig studie

Kriminolog Sébastien Tutenges er førsteamanuensis ved Lunds universitet. Han har forsket på sosiale problemer relatert til blant annet dop, alkohol og uteliv i mer enn 20 år.

I år utga han boka Intoxication – beruselse, der han utforsker hvorfor folk på tvers av kulturer samler seg regelmessig for å bli beruset. Noe av svaret er at det handler om en nærmest religiøs opplevelse, der man får kontakt med andre og opplever seg som del av en større helhet.

Men beruselsen har altså også en mørkere side.

– Millioner av kvinner verden over har vært utsatt for seksuelle overgrep. Mange av disse overgrepene finner sted i festlige sammenhenger, der alkohol eller andre rusmidler inntas, sier Tutenges.

– Stefansen, Solstad og Tokles studie er et viktig bidrag i å forstå og forklare hvordan overlevere av seksuelle overgrep prøver å finne mening i den ‘galskapen’ de har vært utsatt for.

Studien bidrar med nye begreper for ulike former for overgrep, og kaster lys over hvordan statushierarkier påvirker overgrepssituasjoner, oppsummerer Tutenges.

– Denne kunnskapen er viktig i kampen for å forstå og bekjempe overgrep, mener han.

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

 Referanse: 

Stefansen, Kari et al, What Happened to Me? Ambiguity and Surety in Narratives of Intoxicated Sexual Assault, Sociology, November 2023

LES OGSÅ:

Få med deg ny forskning:

Powered by Labrador CMS