Hvis du skal bruke en app for å sjekke føflekkene dine bør du først vite litt om hvordan den bygget opp, for eksempel hva slags hudfarger og sykdommer den er trent på.(Foto: luchschenF / Shutterstock / NTB)
Er det lurt å bruke apper for å sjekke om føflekken kanskje kan være hudkreft?
Svenske forskere gir føflekk-appene stryk-karakter.
Norge er på verdenstoppen når det gjelder utbredelse av hudkreft.
Vi må bli flinkere til å beskytte oss i sola.
Og vi oppfordres til å følge med på huden, særlig på
føflekkene. Føflekk-kreft, melanom, er den mest alvorlige formen for hudkreft.
Men selv om for eksempel Kreftforeningen har gode instruksjoner for hva
vi skal se etter for å oppdage farlige føflekker, så er det ikke så lett å bedømme
på egen hånd.
Kanskje kan det da friste med å laste ned en app som tilbyr
hjelp.
Men er det så lurt?
Det er veldig vanskelig for den jevne bruker å vite om appene
faktisk holder mål, ifølge Åsa Ingvar. Hun er overlege i hudsykdommer ved
Skånes universitetssykehus.
Sammen med kollegaer har Ingvar studert 21 hudsykdom-apper
som var tilgjengelige i Australia.
Appene var tilgjengelige i Apple Store og Google Play. Samtlige
baserte seg på kunstig intelligens, altså maskinlæring som skal kunne
gjenkjenne ondartede forandringer i huden. Slike apper er også tilgjengelige i
Norge.
Ingen av de studerte appene ga tilstrekkelig informasjon til
brukerne om hvordan de faktisk var oppbygd.
– Det er velkjent blant utviklerne at KI-apper er
følsomme for avvik fra de dataene de er trent opp med. Den kunnskapen må vi
også spre blant brukere, mener Ingvar.
For appene kan ha mange begrensninger. Ofte er de trent på
bilder av hudforandringer i lys hud. Det kan gjøre dem dårlige til å analysere
hud med annen hudfarge.
Hva slags kamera bildene er tatt med har også noe å si for
hvor god appen blir.
Lav terskel for advarsel
Appene har dessuten ofte lav terskel for å advare brukerne
om hudforandringer, ifølge Ingvar.
– Utviklerne vil ikke risikere å overse et malignt
melanom, så de gir heller råd om å oppsøke helsevesenet for ofte enn for
sjelden, sier overlegen.
Annonse
– Det kan gi økt belastning på helsevesenet
gjennom en økt andel unødvendige besøk.
I den ene studien
har Ingvar sammen med et ekspertpanel utviklet en oversikt over krav og merking
som bør gjelde for hudsykdom-apper som er bygget opp av kunstig intelligens.
Det bør for eksempel fremkomme tydelig hvordan de har blitt
testet, om det er blitt gjort kliniske studier med appene, og om de har begrensninger.
– Akkurat som mange andre så har jeg store
forhåpninger til bruken av kunstig intelligens i helsevesenet, sier Ingvar.
– Men KI-baserte apper har begrensninger når det
gjelder å oppdage ondartet hudkreft. Forhåpentligvis kan tydeligere retningslinjer
føre til at kvaliteten blir bedre.
– Man skal være forsiktig med å ta konklusjoner
for god fisk fra disse automatiserte appene, bekrefter Mohammad Rizvi til
forskning.no.
Hudlegen forteller at det er mange apper der ute, som kommer
og går. Noen har fokus på føflekker og hudkreft, andre tar for seg hudsykdommer
mer bredt.
– Mye er basert på tvilsomt grunnlag knyttet til
mye usikkerhet, sier Rizvi, som har forsket mye på hudkreft.
– Hvordan har algoritmen blitt utviklet, på
hvilket datasett, type pasient, hva slags hudtype, kvalitet på fotografiene.
Hvis bildet ikke er godt nok, får du beskjed om å laste opp et nytt bilde? Hvordan
prosesseres informasjonen, er den kvalitetssikret, er den godkjent som
medisinsk «device» – alt det må du se på hvis du skal bruke en slik app, sier
han.
KI-systemer for helsevesenet
Rizvi er overlege ved Seksjon for hudsykdommer på
Rikshospitalet, men er i tillegg en av gründerne bak og er medisinsk ansvarlig
for en digital hudlegetjeneste som heter Askin.no.
Annonse
For at kunstig intelligens og digitale tjenester har noe å
by på i medisinsk diagnostisering er det ingen tvil om.
Innenfor helsevesenet er det en rekke KI-systemer som tilbyr
såkalt beslutningsstøtte. Her er det altså helsepersonell som bruker verktøyene.
– Det er mange aktører i den profesjonelle
helsebransjen. Hele kroppen kan scannes for føflekker. Her er det meget gode
KI-baserte verktøy, sier Rizvi.
Løser det meste digitalt
Bakgrunnen for at han har vært med å lage en digital
hudlegetjeneste er at han så mange som kom til sykehus uten å trenge det, for
eksempel mange sykehjemspasienter.
– Hos oss kan man ta bilde og sende inn og få svar
i løpet av 24 timer. Får vi gode bilder, så kan vi gjøre gode vurderinger
digitalt.
Rizvi forteller at mellom 80 og 95 prosent av henvendelsene han
får, kan løses digitalt.
Men da er det altså snakk om systemer utviklet for
helsepersonell og pasienter, og vurderinger gjort av hudleger.
– Der en hudlege er involvert kan du bli spurt om å
gi tilleggsopplysninger, om du har hudkreft i familien, annen sykdom. Du kan også bli bedt om å sende bedre bilde, sier Rizvi.
– Jeg er nok forsiktig med å be folk bruke apper
som folk flest har tilgang til selv. Det gjøres mye bra arbeid, men det er lite av det som
kommer ut som gratisapper.