Vi tenker som regel på vaksiner som noe som forebygger sykdom. Men forskerne prøver også å utvikle vaksiner som kan brukes i behandling mot kreft.
Forskere ved University of Florida har nå laget en mRNA-vaksine som vekket opp immunsystemet hos mus. Kombinert med immunterapi gjorde vaksinen svulstene mer sårbare for behandling.
Vaksinen retter seg ikke mot spesifikke mål på kreftcellene, men girer opp immunsystemet. Det gjør at behandlingsmetoden har potensial til å brukes mot flere typer kreft, spesielt i kombinasjon med annen immunterapi.
– Dette funnet peker mot at slike vaksiner i prinsippet kan videreutvikles til kommersielle, universelle kreftvaksiner som gjør immunforsvaret i stand til å gjenkjenne og angripe den enkelte pasients egen svulst, sier Elias Sayour, forsker ved University of Florida, i en pressemelding.
Vaksinen er imidlertid kun testet på mus og tre hunder så langt. Det gjenstår å se om de funnene vil komme til nytte i kreftbehandling.
Kreftvaksiner som er under utvikling, er ofte tilpasset den enkelte pasient, eller de retter seg mot et mål som er felles for mange kreftsvulster.
– Denne studien peker mot et tredje, fremvoksende behandlingsprinsipp, sier Duane Mitchell ved University of Florida, som har vært med på studien.
– Det vi fant, var at ved å bruke en vaksine som ikke er laget for å rette seg direkte mot kreft, men heller for å utløse en kraftig immunrespons, kunne vi fremkalle en svært sterk antikrefteffekt. Dette har derfor et betydelig potensial for bred bruk blant kreftpasienter – og kan kanskje bane vei for en hyllevare-kreftvaksine.
Sier fra om fare
Det begynte med at forskerne gjorde forsøk med mus som viste at type I-interferoner, spiller en viktig rolle i å vekke immunsystemet og få det til å angripe kreftceller.
– Type I-interferoner er signalmolekyler som produseres av ulike typer celler i kroppen når de oppdager faresignaler, for eksempel fra virus eller kreftceller, for å varsle kroppen om at noe er galt, forteller Maria Stadheim Eggebø som forsker på immunterapi ved universitetet i Oslo.
Forskerne brukte musemodeller for ulike typer kreft og så at når denne signaliseringen var blokkert, utviklet musene verre kreft og hadde dårlig effekt av en type immunterapi kalt sjekkpunkthemmere.
Sjekkpunkthemmere brukes for å fjerne bremser på immunsystemet, slik at T-celler kan gå til angrep.
Gjorde svulstene mer mottakelige
Forskerne laget en mRNA vaksine som var designet for å aktivere type I-interferon-signaliseringen. Den inneholdt proteiner som er kjent for å få fart på signalmolekylene, forklares det i en artikkel hos StudyFinds.
Aktiveringen gjorde at svulster som var resistente mot immunterapi, ble mer mottakelig for behandlingen.
Forskerne testet også vaksinen som eneste behandling med suksess i noen av musemodellene, ifølge pressemeldingen.
Annonse
– Vaksinen i denne studien viser at responsen på immun-sjekkpunkthemmere, som i dag er standard immunterapi for flere kreftformer, kan forbedres ved å aktivere såkalt type I-interferon-signalering, oppsummerer kreftforsker Maria Stadheim Eggebø.
– Studien er gjort i musemodeller som ellers responderer dårlig på slik behandling.
Eggebø sier det er en spennende studie som viser hvordan immunsystemet kan aktiveres bredt ved hjelp av en uspesifikk kreftvaksine.
– På denne måten kan den potensielt forsterke effekten av mange ulike immunterapier.
At kreftvaksinen er uspesifikk, betyr at den ikke direkte forteller immunsystemet hva som skal angripes, men at den aktiverer immunsystemet generelt og legger til rette for at det spesifikke immunsystemet skal kunne angripe kreften, forteller hun.
I forskningsgruppen som Eggebø er med i, jobber de med å målrette immunceller mot spesifikke mål i kreftcellene ved genterapi.
– Den nye kreftvaksinen ville potensielt kunne bidra til å øke infiltrasjonen av genmodifiserte immunceller i svulsten, og på den måten øke drapet av kreftceller. Manglende immuncelleinfiltrasjon er en utfordring ved behandling av mange krefttyper.
Usikkert ved langtkommen kreft
Det er imidlertid ikke sikkert at vaksinen vil fungere like godt for mennesker med kreft.
– Effekten
av slik behandling alene kan være lav, spesielt for pasienter som har hatt
kreft lenge, men kan muligens være nyttig å kombinere med annen terapi,
eventuelt til å motvirke tilbakefall, sier Eggebø.
De fleste dataene i artikkelen viser effekt hos mus tidlig under kreftutviklingen, selv om en av musemodellene også viser økt overlevelse når vaksinen ble gitt sent, sier Eggebø.
Annonse
– Det gjenstår derfor å se hvordan vaksinen vil fungere i pasienter som har hatt kreft i lang tid og ikke tidlig i kreftutviklingen, da dette er situasjonen for flertallet pasienter som behandles med immunterapi.
