Dette siste er et poeng vi overlater til landets velgere å ta seg av, ved neste korsvei. At landets regjering og store deler av opposisjonen (les: SV) har antivitenskapelige ryggradsreaksjoner som gjør dem villige til å felle dødsdom over en seks år gammel gutt er imidlertid et poeng landets akademikere bør ta inn over seg øyeblikkelig.

Mehmet Yildiz lider av en sykdom som i følge legene bare kan helbredes ved donasjon fra en søster eller en bror, noe Mehmet ikke har og heller ikke kan få uten hjelp av spesielle prøverørsmetoder. Vi har teknologien og kan gjennomføre den nødvendige sortering av eggceller som kreves for å føde et friskt barn, men et slikt “sorteringssamfunn” vil verken SVs Ballo eller KrFs Høybråten ha noe av, så da får heller Mehmet dø.

De ovenfor nevnte henter kraft til sine argumenter med dulgte hentydninger til Hitler og nazistenes ugjerninger. Deres egne iskalde paragrafrytteri gir oss liknende assosiasjoner.

At TV2 kan fortelle at Høybråten til sist gikk med på å betale for at Mehmet skal få sin livsnødvendige behandling i utlandet gjør selvsagt ministeren en smule mer spiselig. Men samtidig sanner han vår påstand fra høsten 2002 om at Norge, i genteknologiske spørsmål, baserer seg på å betale andre for å gjøre drittarbeidet - slik at vi kan stå her, moralsk høyreiste og med rene hender.

Godt nytt

Ut over dette, har vel ingen noe imot om vi starter ukerapporten med å minne om at forskning.no i løpet av de siste dagene serverte et knippe gode nyheter fra medisinens verden? For eksempel den om hvordan et virus kan beskytte oss mot AIDS, oppdagelsene om astma, som kan gi medisiner ikke bare mot astma, men også mot leddgikt og kreft, eller nyheten om at fett ikke bare er fett (og farlig), men også til hjelp mot hjerteproblemer og dårlig blodsirkulasjon?

Vann på Mars

Ellers vil kanskje uke ti gå over i historien som uka da vi fant enda bedre indikasjoner på at Mars, planeten altså, har vært gjennomvåt.

Det er steinenes sammensetning og utseende som gjør at vitenskapsfolkene på NASA tør gå ut med en sikker mine, og proklamere at Mars en gang i tiden kan ha vært et levelig sted å være.

Når vi i tillegg endelig så Rosetta vel av gårde, hvilket forhåpentlig betyr en myklanding på en komet en gang om en ti års tid, trengte vi bare opplysningen om at den europeiske romfartsorganisasjonen ESA ikke følte seg utslått av nedturen med Beagle, men snarere satser på et comeback på Mars i 2009, for å gjøre dette til en, til tross for Høybråten, riktig hyggelig uke.

Impotente vulkaner?

Et litt pussig oppslag i Nature denne uka: Ved hjelp av satellittmålinger vet vi nå at vulkaner produserer minimalt med varmeenergi, sammenliknet med det vi mennesker lager.

NASA-satellitten MODIS sjekket jordas 45 mest aktive vulkaner, og fant at varmeenergien fra dem var 1 000 ganger mindre enn energiforbruket i USA alene. I løpet av 2001 og 2002 klarte disse vulkanene til sammen å sprøyte ut varme tilsvarende noen måneders strømforbruk i New York.

Ja vel, tenkte vi først, så vet vi det?

Etter hvert forsto vi imidlertid at målingene inngår i et større prosjekt for å få oversikt over hvordan varme forflytter seg på Jorda, hvilket igjen kan gi ny kunnskap om kontinentaldrift osv.

Hvilket selvsagt er spennende. Men vi unngår likevel neppe oppslagene om det farlige og unaturlig høye strømforbruket.

Vi skylder vel derfor å minne om at vulkaner opererer sånn litt i rykk og napp. Da St. Helens eksploderte i 1980, slynget det på få sekunder ut mer enn 20 ganger så mye varmeenergi som samtlige av Jordas vulkaner i hele 2001. Og det skal visstnok også ha gått varmt for seg en gang for rundt regnet 60 millioner år siden, da dinosaurene la inn årene.

Klimaet kan brukes til så mangt

Dette er noe vi har påpekt på våre sider tidligere, senest rett etter nyttår, da alarmen gikk om at global oppvarming truer det biologiske mangfold.

Ikke det at vi ikke tror en global oppvarming ville påvirke mangfoldet, men er det virkelig klimaet vi skal være mest redd for?

Sist uke kom meldingen fra britiske forskere om at klimaet - og ikke overfiske - nå også bør få skylda for at fisken forsvinner fra Nordsjøen.

Det vil si, forskerne er mer forsiktige: Overfiske har ikke skylden alene, klimaendringer er en like viktig årsak til at fisken forsvinner, skriver Nature i denne artikkelen, som du nok må være registrert bruker for å få tilgang til.

Vi venter nå på kravene om ytterligere reduksjon i CO2-utslippene, kombinert med frislipp av fisket.

Forskere som gisler

På Galapagos er de på god vei:

Den siste uka har lokale fiskere holdt 33 forskere som gisler, innelåst på Charles Darwin Research Centre, med krav om ny behandling av fiskeriregler fra 1998, regler som er ment å beskytte havskilpadder og sjøløver.

Fiskerne mener, slik yrkesfiskere pleier, at deres aktiviteter er viktigere enn bevaringen av det biologiske mangfoldet. Fra nå av kan de argumentere med at det hele likevel bare skyldes klimaet?

Vær så snill; la oss få ødelegge livsgrunnlaget vårt. Nå! Med en gang!

Bedring for den bengalske tiger

En god nyhet - i hvert fall for de som ikke er fattige og bor i nærheten av verdens største mangroveskog, Sundarban: Antallet bengalske tigere stiger!

Denne underarten, som man inntil nylig trodde var på utryddelsens rand, angriper nå omtrent 20 mennesker årlig i Sundarban, og forskerne registrerte flere tigerunger enn forventet da de gjorde opp regnskap sist måned.

Bistand

Til tross for at vi i flere år nå har lest om og hørt på representanter for det Tromsø-baserte Norsk institutt for genøkologi (GenØk), holder vi oss for gode til å antyde at instituttets forretningsidé er å fortelle at gener er farlige.

Denne uken kunne vi imidlertid lese på deres nettsider at GenØk “signerer ? en samarbeidsavtale med FNs miljøprogram (UNEP), på det første partsmøte for Cartagena-protokollen om biosikkerhet i Kuala Lumpur, Malaysia”.

Cartagena-protokollen er et internasjonalt regelverk for anvendelse og regulering av genmodifisering og genmodifiserte organismer, og er hittil undertegnet av 87 land.

Undertegnelsen innebærer blant annet enighet om å hjelpe de fattige landene med å bygge opp den infrastruktur som kreves for å teste genetisk endrede organismer opp mot miljøsikkerhetsstandarder. Hvilket er utmerket (selv om vi streifes av tanken om at det kanskje finnes andre infrastrukturer fattige land har mer akutt behov for hjelp til å bygge opp).

Undertegnelsen førte uansett til en liten donasjon på fem millioner kroner fra bistandsministeren. “Et teoretisk og praktisk kurs i risikovurdering og genøkologi for ledere av organisasjoner, forskere, lovgivere og myndigheter fra utviklingsland inngår i samarbeidet, og vil finne sted i Tromsø i august 2004 (sic).”, skriver EnØk på sine nettsider. Vi vil tro pengene er like velkomne i GenØk som i de fattige landene.

Ok å teste insektgift på mennesker?

Det amerikanske NRC (National Research Council) har besluttet at selv om noen nok anser det umoralsk å teste pesticider (planteverngifter) på mennesker, kan man likevel akseptere dette under gitte betingelser.

Avgjørelsen har vakt litt oppsikt.

Bakgrunnen er en årelang dragkamp om sikkerhetsnivået for sprøyting av landbruket. EPA (Environmental Protection Agency) har så langt holdt seg til et sikkerhetsnivå med doser på én prosent av det som vurderes som trygt ut fra dyreforsøk.

Dette høres rimelig sikkert ut, men de siste årene har det kommet et krav om en ytterligere reduksjon av dosene (til 0,1 prosent) for å beskytte barn, som man anser som ekstra sårbare.

Det var for å imøtegå disse skjerpede kravene at pesticidprodusentene begynte å fôre EPA med data fra forsøk på mennesker.

Diverse miljøgrupper reagerte spontant, fordømte bruken av disse dataene som umoralsk og forlangte øyeblikkelig stans av liknende forsøk.

Og denne uken kom altså avgjørelsen fra NRC.

Bush sparker biolog

President Bush får så det holder fra alle kanter for tiden, så det er med litt blandede følelser vi stiller oss i køen av oppkjeftere.

Vi må likevel kort rapportere om oppsigelsen av Elisabeth Blackburn fra presidentens Council of Bioethics. Blackburn, som er mest kjent for oppdagelsen av enzymet telomerase (som inngår i aldringsprosessene), er en varm tilhenger av forskning på stamceller og andre umoralske aktiviteter av den typen Bush og enkelte lokale norske politikere er så forferdet over.

At hun nå ikke lenger er å regne blant presidentens rådgivere, kan antagelig ha noe å gjøre med dette leie faktum, antyder Nature

Forskere er mennesker!

Ellers har noen nok en gang oppdaget at forskere sover om natta, ser på tv og går på do - at de kort sagt er mennesker.

Et riktig fornøyelig oppslag i Nature kan fortelle at vitenskapsfolk oppfører seg dårlig - i hvert fall noen av dem.

Ikke så veldig mange, riktignok. Finleser vi artikkelen, finner vi at 29 medisinske forskere, av et utvalg på et ukjent antall titusener, ble tatt i fusk og andre uhumskheter i løpet av året som gikk.

Det er en gruppe redaktører i medisinske forskningstidsskrifter som melder dette, i et forsøk på å sette opp etiske og praktiske retningslinjer for hvordan de i fremtiden skal håndtere for eksempel forskere som skriver av andres artikler og sender dem inn under eget navn, forskere som publiserer samme artikkel flere ganger i forskjellige tidsskrifter, forskere som mottar pengestøtte for å komme fram til visse resultater - eller, i mer alvorlige tilfelle, forskere som foretar forsøk på sine pasienter uten å spørre dem om lov til å gjøre det.

For å nevne noen av de situasjonene redaktørene kan komme ut for.

Kald fusjon, nå igjen?

Publiseringen av den såkalt kalde fusjon sent på 1980-tallet stiller antagelig i klassen for vitenskapelig uredelighet. Helt pent gikk det i hvert fall ikke for seg, og prosjektet sank da også som en stein i månedene etter at to amerikanske forskere først sjokkerte verden med opplysningene om at de hadde frembrakt kjerneenergi, fusjonsenergi til og med, i en glasskolbe på sitt laboratorium.

Men noen gir seg aldri.

I 2002 vakte Rusi Taleyarkhan ved Oak Ridge National Laboratory i Tennessee furore ved å hevde at hans team hadde skapt energi gjennom kald fusjon: De hadde fått tunge hydrogenkjerner til å fusjonere, ved å tvinge ørsmå bobler i aceton til å implodere når de utsatte dem for lydbølger - sonofusjon.

Resultatene har imidlertid fremstått som uklare.

Denne uken dukket påstanden opp igjen. Taleyarkhan hevder å ha gjentatt eksperimentet, og får det publisert i Physical Review E.

Som Max Planck kunne ha sagt (og som Thomas Kuhn 50 år senere fikk æren for å kunne ha sagt), kommer troen på kald fusjon neppe til å dø før forskerne dør. Med mindre den virkelig finnes, selvsagt?

Kreasjonistene et skritt tilbake i Georgia

Hadde intelligent design (ID) hatt noe med vitenskap å gjøre, kunne vi ha rubrisert dens tilhengere sammen med våre 29 medisinske luringer. Men ID er religion og kreasjonisme, og uredeligheten består i at den utgir seg for å være noe annet, nemlig et faglig alternativ til evolusjonsteorien.

Kreasjonismen har en lang og kronglete historie bak seg. De siste årene har denne bokstavtro og antidarwinistiske bibellesningen fremstått i forkledning som “fagområdet” ID, en resirkulering av William Paleys 200 år gamle argumenter om at det jo er åpenbart av Gud skapte verden, for se hvor fint og flott det er alt sammen!

Kreasjonistene er særlig aktive i USA, og er for tiden på offensiven i en rekke delstater. Det vakte litt oppsikt for en måneds tid siden, da skolemyndighetene i Georgia vedtok å stryke “evolusjon” og en del andre fyord (som “platetektonikk” og “Jordas alder”) fra pensumlistene.

Myndighetene tok til fornuft sist uke, og gjeninnførte disse - av en eller annen grunn betente - begrepene på skoleplanen.

Liknende hendelser har funnet sted i 37 stater, bare siden 2001. Mellom 15 og 20 prosent av lærerne i den videregående skolen i USA støtter kreasjonismen.

Stryk eller fusk?

Vi meldte for et par uker siden at norske studenter blir stadig flinkere. Og fusker stadig mer til eksamen.

Studentavisa ved Universitetet i Oslo melder denne uka at studentene nå frykter misbruk av strykkarakter. Det er nemlig billigere å stryke en eksamenskandidat, enn å beskylde ham for juks!

Universitetsavisa ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) kan samtidig fortelle at gutter stryker oftere enn jenter. Kurven ser skikkelig trist ut, gutter!

Håper dere kan finne trøst i ukas underlivs-nytt: Penisen er en vinner.

Svarttrosten dør av afrikansk virus

Vestnil-viruset har spredt seg vestover i USA siden 1999, og har drept både mennesker og fugler.

En slektning av viruset etablerte seg i området rundt Wien sommeren 2001. Viruset, som spres av mygg, har nå drept 30 prosent av svarttrostene i området, og har nå nådd grensen til Slovakia, Ungarn og Tsjekkia.

Tiden vil vise hva dette blir.

Paleo-onkologi

Artig med nye ord og nye fagfelt. Fant en morsom(?) artikkel i vinterens utgave av Perspectives in Biology and Medicine: Paleo-Oncology: The Role of Ancient Remains in the Study of Cancer.

Paleo-onkologi er studiet av kreft i gamle menneskepopulasjoner og deres hominide forfedre, leser vi. Studiets mål er å finne mulige måter kreft kan ha påvirket menneskets morfologiske og funksjonelle evolusjon.

Forfatterne regner med at kreftbildet må ha vært radikalt annerledes før i tiden, ettersom vi hadde helt andre leve- og spisevaner på den tiden.

Feltet er imidlertid så nytt at forfatterne har lite konkrete funn å vise til. Men fremtidige arkeologiske funn vil sikkert forandre dette, sier de optimistisk til slutt.

Dinonytt

Hva er en uke uten en ny teori om hvordan dinosaurene døde ut? Ukens versjon hos BBC Science News er imidlertid så nær en ikke-nyhet vi kan huske å ha vært på en stund.

Noen forskere har funnet ut at det levde dinosaurer på jorda 300 000 år etter at den berømmelige asteroiden traff Yucatanhalvøya, og angivelig utryddet dem alle. Altså var nedslaget bare én av flere sammenfallende hendelser, som til sammen fikk gigantene til å forsvinne, konkluderer BBC.

De som har lest forskning.no en stund har vel hørt den før?

Verdens største dinosaur? Neppe?

Samme nettsted kunne fortelle om funnet av verdens største dinosaur i Spania.

Ikke helt på høyden denne artikkelen heller. Den unngår å nevne dyret som faktisk fremdeles suverent innehar tittelen, nemlig argentinosaurus, og konsentrerer seg i stedet om å drøfte hvorvidt denne nyoppdagete 35 meter lange og 50 tonn tunge sauropoden fra tidlig kritt vikelig var større enn den egyptiske paralititan.

Grunnen til at vi likevel gidder å trekke fram artikkelen, er at den gir oss en anledning til å minne om historien om den tyske paleontologen Ernst Stromer, som i tidsrommet rundt 1914 - 1920 gravde etter dinosaurer dypt inne i den egyptiske ørken.

Her fant han fantastiske skatter, blant annet den allerede nevnte paralititan, og sagnomsuste spinosaurus - rovdinosauren som i visse henseende var større og kanskje farligere enn Tyrannosaurus rex.

Det eneste kjente skjellettet ble fraktet til München, hvor det ble ødelagt under et britisk bombeangrep i 1944.

Stromers utgravningssted hadde i mellomtiden gått i glemmeboken, og ble først gjenfunnet for få år siden. Det er sånt vi liker.