Vi forbinder gjerne sommeren her i Europa med friske og grønne omgivelser. Men etter noen år med varmt vær og tørke kan både blader og nåler bli brune. Fenomenet bruning har blitt observert mange ganger i europeiske skoger.

Nå har en forskergruppe fra Eidgenössische Technische Hochschule Zürich (ETH Zürich) publisert en studie, som blant annet forklarer hvorfor flere av Europas skoger blir brune om sommeren.

les også

Mindre gammel skog i Sverige: Forskere frykter den er borte om 50 år

Isabella Børja er seniorforsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) og professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Hun sier at årsakene til brune skoger er komplekse.

– Det er en kombinasjon av klima, særlig tørkeperioder, slik den vi hadde i 2018 i Norge, jordsmonn der hvor trærne vokser, og ikke minst treslag. Hvis tørkeperiodene gjentas flere år på rad, er skadeeffekten forsterket. Bruning kan observeres ofte ett til flere år etter at tørken inntrådte, sier Børja til forskning.no.

Tørke over lengre tid er en av årsakene

Forskergruppen fra ETH Zürich har gjort en systematisk analyse av skoger i Sentral-Europa og Middelhavsregionen over en periode på 20 år. Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Biogeoscience.

Ved hjelp av høyoppløselige satellittbilder kunne forskerne se perioder der skogsområder ikke var så grønne som de burde være om sommeren.

– Vi ønsket å forstå hvordan været påvirket skoger over et stort område i flere årstider, sier Heini Wernli, professor i atmosfærisk fysikk ved ETH Zürich, i en pressemelding. Han har også ledet hele studien.

Tørke er en av de store årsakene til at flere av Europas skoger blir brune om sommere, ifølge forskerne. I studien beskriver de noe de kaller for en «arveeffekt» av intense og vedvarende tørkeperioder. Det vil si at hvor godt trær overlever varme og tørke, ikke bare avhenger av de nåværende værforholdene, men også av tidligere måneder og år. Hvis en skog nå de neste to somrene blir utsatt for mye varme og tørke, kan det altså gjøre at skogen begynner å bli brun om tre år.

Ifølge studien, kan tørke også gjøre at det blir mer barkbille- og soppangrep, samt skogbranner, som alle kan bidra til skogbruning.

Rekordvarm sommer førte til mer bruning

Forskerne har også funnet ut at været kan gi signaler om at skogene i disse områdene blir brune, lenge før de faktisk ble det.

– Generelt ser vi at perioder med lite nedbør forekommer med uvanlig hyppighet over to eller tre år før skogene viser tegn til å bli brune, sier Mauro Hermann i pressemeldingen. Han er doktorgradsstudent ved ETH Zürich og en av forfatterne bak studien.

I studien kommer det også frem at skoger i Middelhavsregionen har vært rammet av bruning siden tidlig 2000-tallet. De siste årene har det spredt seg til skoger i Sentral-Europa, og det skyldes rekordvarme somre.

Sammen med andre forskere så Hermann at det ofte var to tørre og varme somre på rad, før skogene i Sentral-Europa begynte å bli mindre grønne.

Ifølge forskerne var sommeren 2022 den varmeste sommeren noensinne registrert i Europa. Denne sommeren opplevde skogene i Sentral-Europa og Middelhavsregionen sin mest omfattende bruning, ifølge studien. Hele 37 prosent av skogene ble rammet.

Brune skoger i Sørøst-Norge

Noen trær er også mer utsatt for bruning enn andre. Børja sier at grantrær er særlig utsatt for tørkestress på grunn av hvordan røttene deres fungerer.

– Det er bare finrøttene, altså røtter som er mindre enn 2 millimeter i diameter, som har evne til å skaffe vann og næring. Disse ligger i toppjorda. Når det er tørke, er det ofte det øverste jordlaget som blir tørrest, slik at finrøttene dør, sier Børja.

Også i Sørøst-Norge hender det at skogene blir brune om sommeren. Børja forklarer at dette skyldes ekstremt varme somre eller gjentatte tørkeperioder.

– Det er særlig granskoger i Østfold og Vestfold, som gjentatte ganger har hatt tørkeskader. Disse skogene vokser på en spesiell geologisk grunn, hvor vannet renner av raskt, noe som bidrar til at effekten av tørke blir forsterket, sier Børja.

Kan fremtidens skoger reddes fra bruning?

Enda varmere sommere vil fortsette å ha flere betydelige innvirkninger på skoger rundt i verden. Kan forskernes studie brukes til å forebygge skogbruning?

Thomas Wohlgemuth er skogøkolog og en av forskerne bak studien. I pressemeldingen forteller han at kunnskapen fra studien kan føre til bedre skogforvaltningsstrategier og forebygging av skogbruning.

– Målrettet overvåking av værforholdene over flere sesonger kan gi verdifull informasjon om hvorvidt det er sannsynlig at for tidlig misfarging av bladene vil oppstå neste sommer, sier Wohlgemuth.

Børja mener det er viktig å finne hovedårsaken til skogbruningen, legge merke til utviklingen av sykdomstegn og se den i sammenheng med klimatiske hendelser. Er trærne stresset fra før og dermed ekstra utsatte for angrep av skadegjørere? Er alle treslag rammet like hardt? Dette er spørsmål Børja mener er viktige å finne svar på, for å forstå hvorfor skogbruningen skjer.

– Trærne er svært tilpasningsdyktige. Det er under og etter ekstreme hendelser, som for eksempel tørke og storm, at skadene oppstår. Ved å klargjøre årsaken kan man lage passende lokale tiltak, sier Børja.

Referanse:

Mauro Hermann, Matthias Röthlisberger, Arthur Gessler, Andreas Rigling, Cornelius Senf, Thomas Wohlgemuth, Heini Wernli: Meteorological history of low-forest-greenness events in Europe in 2002–2022. Biogeosciences, 30. Mars 2023.

les også

Jordas skoger kjemper for livet

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.