Barn prøver å kjøle seg ned i fontene i Los Angeles i USA i juli, 2023. California var rammet av flere, alvorlige hetebølger i 2023(Foto: Richard Vogel/Ap/NTB)
2023 var et helt spesielt klimaår
Det har ikke vært en så varm sommer på den nordlige halvkule utenfor tropene på 2.000 år, viser ny studie.
I 2023 hadde den nordlige halvkule utenfor tropene den varmeste sommeren på 2.000 år, ifølge en ny studie i Nature.
I fjor var det mange rapporter om kraftige hetebølger. Både Kina, Europa og Nord-Amerika opplevde for eksempel flere alvorlige og store hetebølger i 2023.
Forskere går gjennom temperaturmålinger fra mange meteorologiske stasjoner med lang historikk. Og 2023 stikker seg altså kraftig ut av flere grunner, som vi skal komme tilbake til.
På den nordlige halvkule lå temperaturen på landjorda mer enn to grader over målinger fra førindustriell tid, altså 1850-1900, ifølge en ny studie i tidsskriftet Nature.
– Dette er en studie som faller inn i rekken av mange studier som viser at 2023 var et rekordvarmt år, sier Kjetil Aas til forskning.no. Han er klimaforsker ved Cicero Senter for klimaforskning.
– Det er skremmende å se hvor varmt det har blitt.
Forskere måler isen i sveitsiske isbreer. 2023 var et av årene det smeltet mest is i isbreene i alpene.(Foto: Matthias Schrader/NTB/AP)
I den nye studien har forskerne altså sammenlignet lange måleserier fra værstasjoner på den nordlige halvkule. De understreker at disse resultatene ikke er globale. De gjelder et begrenset område av jorden.
– Forskerne har brukt velkjente, mye brukte og pålitelige datasett, sier Kjetil Aas.
For å sette det i sammenheng med de siste 2.000 årene har de brukt lange, såkalte rekonstruerte temperaturserier.
Proxy-målinger
Det finnes ikke vitenskapelige målinger som strekker seg over så lang tid, men det finnes andre indikasjoner og indirekte mål på hvordan temperaturen har vært. Dette kalles proxy-målinger.
En av de mest brukte er analyser av årringer i trær. Ved å spore treringer i både levende og døde trær kan forskerne få en sammenhengende serie som gir en pekepinn på temperaturen.
Blant annet vil kaldere vekstperioder danne tynnere ringer, mens varmere perioder gir tykkere årringer.
Kjetil Aas trekker fram at forskerne bak den nye studien har laget en rekonstruksjon av fortidens temperaturer der ulike forskningsgrupper har analysert
årringene uavhengig av hverandre for å få en mest mulig pålitelig tidsserie.
– Denne studien er med på å trekke fram alvoret i de klimaendringene vi ser nå, sier Aas.
Årringer i et tre. Slike ringen kan inneholde svært mye informasjon.(Foto: By Roger Culos - Own work, CC BY-SA 4.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=115139433)
Mye som varmet opp i 2023
Mange hendelser kom sammen for å gjøre 2023 til et spesielt år i jordens klimasammenheng, forteller klimaforsker Aas.
Den største bidragsyteren til temperaturøkningen er utslippet av drivhusgasser og dermed global oppvarming, forteller han.
Annonse
Men i 2023 var også værfenomenet El Niño med på å trekke opp temperaturen. I tillegg kommer lovgivning som gjorde at blant annet store lasteskip slapp ut mindre svoveldioksid.
Dette er partikkelforurensning som har hatt en nedkjølende effekt. Dermed kan mindre partikkelutslipp fra skip ha ført til mer oppvarming, som blant annet tidsskriftet Nature rapporterer om her.
Aas forteller at 2023 var et spesielt år for folk som studerer klimaet og endringene.
– 2023 gir oss en forsmak på et enkeltår med høy temperaturstigning.
– Globalt virker det som om det har ligget oppunder 1,5 grad oppvarming sammenlignet med førindustriell tid.
– Det kan gi en pekepinn på hvordan et normalår kan se ut i et sånt klima.
Målet i Parisavtalen er å holde oss godt under to graders oppvarming og tilstrebe under 1,5 graders økning, men det er en stor sjanse for at verden går forbi denne oppvarmingen før 2040, som blant annet er beskrevet på nettsidene til Cicero.
Referanse:
Ester mfl: 2023 summer warmth unparalleled over the past 2,000 years. Nature, 2024. https://doi.org/10.1038/s41586-024-07512-y
