Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - les mer.

Hvordan vi hugger skogen kan ha mye å si
Hvordan vi hogger skog påvirker både karbonfangst, biologisk mangfold, vannkvalitet og hvor mye tømmer skogen leverer.
En ny rapport utarbeidet av forskere ved NIBIO, NINA og NIVA vurderer alternativer til dagens flatehogst.
– Hogstform er en sentral del av hvordan
vi driver skogen. Valg av hogstform har betydning for både klima, miljø og
skognæring, sier skogforsker Aksel Granhus ved NIBIO på Ås.
Granhus forteller at åpne hogstformer, slik som flatehogst, har vært dominerende i Norge helt siden annen verdenskrig.
Flere stiller imidlertid kritiske spørsmål om hvordan dagens skogbruk påvirker skogen. Et alternativ til åpne hogster er det som kalles lukkede hogster.
– Lukket hogst betyr at man bare tar ut en del av trærne. Slik står det igjen flere trær etter hvert hogstinngrep, forklarer Granhus.
Voksende interesse
I dag utgjør lukkede hogster mindre enn sju prosent av det årlige hogstarealet i Norge. Samtidig er det en voksende interesse for lukkede hogstformer – også i det norske skogbruket.
Et av målene med revisjonen av retningslinjene for ordningen med skogsertifisering PEFC Norge i 2020 var nettopp å øke arealet med lukkede hogster.
– Mye tyder på at andelen lukkede hogster vil øke i tida som kommer. Og som et resultat av dette øker også behovet for kunnskap om lukkede hogstformer, sier Granhus.

Stort potensial for lukkede hogster i norsk skog
Med dette som bakteppe ga Miljødirektoratet forskere i oppdrag å vurdere hvilken effekt økt bruk av lukkede hogstformer vil kunne ha for karbonlagring i skog, biodiversitet, økologisk tilstand, vannkvalitet og skognæring.
Forskerne gikk gjennom relevant forskning, benyttet tallmateriale fra Landskogstakseringen, gjennomførte datamodellering og simuleringer, og foretok ekspertvurderinger.
Resultatene av undersøkelsene viste at så mye som 38 prosent av skogarealet i såkalt produktiv, eldre barskog kan være egnet til lukkede hogstformer.
Produktiv skog er skog som i snitt over et omløp kan produsere minst 0,1 kubikkmeter tømmer per dekar og år. Et omløp er tiden det tar fra planting til sluttavvirkning. Det er typisk 60-80 år for granskog.
– Hvorvidt en skog er egnet til lukket hogst eller ei, påvirkes blant annet tye vegetasjon, tilgang på næring, tilgang på vann og skogstruktur. I tillegg kommer driftstekniske faktorer, sier Granhus.
– I praksis vil lokale forhold også påvirke hvor egnet skogen er for lukket hogst. Det kan for eksempel være risikoen for sykdom på trærne eller at skogen blåser over ende.

Potensial for økt karbonfangst
Hva så med karbonlagringen i skogen? Vi vet hvor mye skog vi har i Norge i dag og hvor mye CO2 den har lagret. Men hva skjer om vi går over til andre måter å skjøtte skogen på?
Ved hjelp av modellsimuleringer og matematiske beregninger av ulike fremtidsscenarioer sammenlignet forskerne karbonfangsten ved lukkede hogster med dagens situasjon.
En av forutsetningene for modellsimuleringen var at like mye tømmer skulle hogges i fremtidsscenarioene, med økt andel lukket hogst, som i et «business-as usual»-scenario med en skogbehandling som i dag.
Det viste seg at scenariet med høyest andel lukket hogst – der om lag en fjerdedel av hogstene ble utført som skjermstillingshogster og selektive hogster – ga et samlet meropptak på nærmere 32 millioner tonn CO2 frem mot år 2100.
Dette utgjør et ekstra årlig opptak på 400.000 tonn CO2. Til sammenligning tilsvarer Norges samlede utslipp av klimagasser rundt 49 millioner tonn CO2.
Granhus forklarer at dette noe overraskende resultatet må ses i lys av at et større areal må tas i bruk for å oppnå samme mengde tømmer.
– I tillegg vil lukkede hogster kreve hyppigere inngrep og mer infrastruktur i form av skogsveier enn dagens skogbruk med åpne hogster gjør.

Både positive og negative effekter på naturmangfoldet
Forskerne har sett nærmere på effektene mer lukkede hogster har på det biologiske mangfoldet i skogen. de har også sett på indikatorer som sier noe om skogens økologiske tilstand.
En av konklusjonene er at mer selektiv hogst vil kunne ha positive følger for deler av naturmangfoldet. Det gjelder i første rekke de viktige mykorrhiza-soppene. De lever i symbiose med trær og andre planter. Det samme gjelder for andre arter i skogen som trenger skyggefulle steder å vokse i.
Forskerne vuderer imidlertid effekten av endret hogstform som nokså liten.
– Vi fant ikke støtte for at mengden død ved eller gammel skog vil øke eller minke ved å øke andelen lukket hogst, heller ikke mengde grove lauvtrær, forteller NINA-skogforsker Ulrika Jansson.
– Død ved og gamle trær er viktige levesteder for en lang rekke truede arter i skogen. For å ivareta disse vil det måtte tas spesielle hensyn i skogforvaltningen – uansett hvilken hogstform som velges, påpeker Jansson.
Når det gjelder spiring av nye løvtrær, særlig de lyselskende treslagene rogn, osp og selje, vil det kunne bli mindre av disse treslagene ved økt andel lukket hogst. De spirer nemlig best under åpen himmel – slik som på et hogstfelt.
– Ja, lukkede hogster kan også gi negative effekter – for eksempel for rekruttering av løvtrær, sier Jansson.
Samtidig påpeker forskerne at dersom økt andel lukket hogst fører til hogst på større områder totalt sett, vil dette kunne ha negative effekter for andre dyr, planter og sopper.
– Lukket hogst høres ofte ut som en bedre løsning for å ta vare på naturmangfold enn åpen hogst. Men effektene kan bli mindre positive eller til og med negative dersom økt andel lukket hogst fører til at en må hogge et større totalt skogareal for å oppnå samme tømmeruttak på nasjonal skala.
– Dette fordi det vil kunne bli hogd i skog som ellers kunne vært urørt, sier Jansson.

Hva så med vannet i skogen?
Flatehogst innebærer et dramatisk inngrep i skogen.
Fjerning av biomasse reduserer trærnes opptak av næringsstoffer og vann. Det vil føre til økt vannføring og lekkasje av næringsstoffer fra jord til vann. Biomasse vil si trærnes røtter, stamme og greiner med nåler.
I tillegg kan tunge hogstmaskiner og maskiner som frakter tømmeret ut av skogen, etterlate seg dype spor og grøfter der vann kan renne. På den måten kan de forårsake erosjon.
– Lukkede hogstformer kan moderere de negative effektene av flatehogst på vannføring og tap av næringsstoffer, sier forsker Heleen de Wit ved NIVA, Norsk institutt for vannforskning.
Hun forklarer at de positive effektene av mindre erosjon og avrenning imidlertid vil kunne motvirkes av at hogstarealet blir større. Det blir behov for flere skogsbilveier gitt at vi skal ha samme uttak av tømmer.
– De negative effektene på skogens vannmiljø er særlig knyttet til at man må inn i samme område oftere. Inngrep i form av økt veibygging kan i tillegg føre til erosjon, forklarer de Wit.
Mer lukket hogst krever ny kunnskap og gode verktøy
Rapporten om lukkede hogster gir ny kunnskap om effektene av mer lukkede hogster i norske skoger. Samtidig avdekker den store mangler i kunnskapen omkring lukkede hogster.
– Målsetningen om å øke andelen lukket hogst, og samtidig opprettholde et avvirkningskvantum på samme nivå som med dagens skogbehandling, kan bli krevende å kombinere. Det blir en utfordring, sier NIBIO-skogforsker Aksel Granhus.
– En samlet vurdering av effekter på skogproduksjon, karbonbinding, potensielle konflikter knyttet til arealbruk, samt effekt på økosystemer og enkelt-indikatorer, vil kreve både nye analyser og en tverrfaglig tilnærming. Også her vil videreutvikling av modellverktøy og scenarier være viktige elementer, sier han.
Referanse:
Aksel Granhus mfl.: Effekter på karbondynamikk, miljø og næring ved økt bruk av lukkede hogstformer. NIBIO Rapport, 2024.