Vi vet ikke hvorfor det i 2023 har blitt slått en rekke temperaturrekorder både på land og i havet.

Derfor bør forskerne unngå å spekulere for høyt om at vi er på vei mot en katastrofe. I verste fall kan profetiene komme tilbake som en bumerang, advarer professor Jens Hesselbjerg Christensen fra Københavns Universitet.

– Hvis vi slår alarm hver gang det er en rekord, åpner vi for at klimafornektere kan slå tilbake hvis det ikke blir noen rekorder et år.

– Derfor må vi ta oss tid til å finne ut hvorfor disse rekordene har kommet nå, enten det er snakk om styrtregn i Norge, mangel på havis i Antarktis eller uvanlig varmt vann i Nord-Atlanteren, sier Christensen.

Han er professor i klimafysikk og mangeårig medlem av FNs klimapanel, IPCC.

Christensen nevner ingen navn, men det er lett å finne eksempler på oppsiktsvekkende uttalelser på for eksempel det sosiale mediet X

Den danske professoren mener at hvis man skrur opp retorikken uten å være sikker på hva som har skjedd, går man ut av forskningens verden og inn på den politiske arenaen.

– Jeg er nok mer forsiktig enn mange av mine kolleger. Men jeg synes ikke det er noen grunn til å skru opp retorikken. Fakta taler for seg selv, sier Christensen.

– Data er data, men jeg vil vente med superlativene til dataseriene er lengre. Klima må studeres over tid, det er ikke en hendelse her og nå, påpeker Christensen.

Senest i august og september ble det satt flere varmerekorder.

Samtidig nærmer den globale gjennomsnittstemperaturen seg grensen på 1,5 grader over nivået fra slutten av 1800-tallet.

Fire krefter kan spille en rolle

Ifølge Jens Hesselbjerg Christensen er det flere grunner til at mange rekorder vil bli slått i 2023.

Han fokuserer på fire:

1. Drivhuseffekten
2. El Niño
3. Varme i Nord-Atlanteren
4. Et uvanlig vulkanutbrudd

Mens de tre første faktorene har vært nevnt før, er det færre som har hørt om den fjerde.

Kraftige vulkaner kjøler vanligvis ned jorden fordi de sender små partikler – aerosoler – opp i stratosfæren, som sperre for solstrålene.

For halvannet år siden skjedde imidlertid det stikk motsatte.

Det var et voldsomt vulkanutbrudd ved Tonga i Oseania, øst for Australia. Utbruddet var så stort at det bare skjer hvert tusende år.

Det undersjøiske vulkanutbruddet sendte enorme mengder vanndamp opp i stratosfæren, der vannmengden nå er 5 prosent høyere enn normalt, ifølge Christensen.

Det høres kanskje lite ut, men vanndamp er en drivhusgass, og derfor er vulkanutbruddet et mulig bidrag til varmerekordene.

– Dette er fire ting som kan forklare temperaturrekordene. Alle er komponenter i klimasystemet som vi på en måte forstår. Men det tar tid å beregne og finne ut hva som bidrar til hva, forklarer Christensen.

– Vi må gjøre disse beregningene i fred og ro i stedet for å overby hverandre i hvilken faktor som er viktigst, legger han til, med henvisning til at forskere noen ganger fokuserer på én av årsakene til problemene uten å se på systemet som helhet.

På høy tid å gjøre noe

Jens Hesselbjerg Christensen understreker at han mener det haster med å handle for å unngå de verste konsekvensene av klimakrisen.

Allerede i 2018 viste en rapport fra FNs klimapanel at verden må handle raskere enn noen gang for å holde temperaturstigningen under 1,5 grader for å unngå «alvorlige og vidtrekkende konsekvenser».

Alt i alt utvikler klimaendringene seg slik forskerne har spådd i flere tiår, påpeker Christensen.

I stedet bør energien brukes til å overbevise politikerne om at det er viktig å kutte utslippene, slik vi har forpliktet oss til i Parisavtalen, mener han.

– Dypt problematisk og uansvarlig

– Vi har teknologien til å gjøre det. Derfor er det avgjørende at verdens finansministre kan bruke penger for å løse problemet, som under en krig eller en pandemi, sier Christensen.

– Det viktige er å sørge for at disse finansministrene forstår at vi er i ferd med  å gjøre store områder blir ubeboelige for senere generasjoner på grunn av hav som stiger og ørken som sprer seg. Det er ikke bare mennesker, men også naturen, som vil bli rammet, sier Christensen.

– Jeg synes det er dypt problematisk og uansvarlig at politikerne ikke investerer i å snu denne utviklingen. Det har fortsatt ikke sunket inn at det er alvor, tross at det skjer akkurat nå.

Hva skjer i Antarktis?

Jens Hesselbjerg Christensen peker spesielt på Antarktis som et sted med høy risiko. Akkurat nå sliter vi med å forstå hva som skjer - og hvilke konsekvenser det vil få.

De siste årene har forskerne undret seg over hvorfor havisen i Antarktis ikke forsvant som ventet.

I 2023 har utviklingen plutselig blitt dramatisk. Havis i et område like stort som Grønland, har forsvunnet.

– Nå skjer det vi hele tiden har ventet at skulle skje. Men igjen må vi ta oss tid til å finne ut hva som virkelig skjer, understreker Christensen.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

Rekordlite sjøis i Antarktis etter vinteren. ­– Urovekkende, mener klimaforskere

LES OGSÅ

Tar SSB ansvar for analysen om at vi mennesker ikke gjør kloden varmere?

SE OGSÅ

• 

  Global oppvarming fører til mer regn i Norge

• 

  Juli var den varmeste måneden som noen gang er registrert i verden

• 

  Nå må vi satse alt på vindkraft og solenergi, mener forskere

• 

  Vulkankatastrofe utenfor Norge kan trolig forklare dramatisk global oppvarming for 55 millioner år siden

Få med deg ny forskning:

MELD DEG PÅ VÅRT NYHETSBREV HER!