Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.
– Jeg er født og oppvokst i reindriften og har både kjent klimaendringene på kroppen og sett hvor raskt endringene skjer, sier Anna-Laila Danielsen.(Foto: Anna-Laila Danielsen)
Klimaendringer gir problemer for reinen
Ustabile vintre gjør det vanskeligere å flytte reinen. Dyra får også problemer med å finne mat på egen hånd.
Reindriftsnæringen
har alltid endret seg. Dette er en næring som er vant med å tilpasse seg både
naturens og myndighetenes luner. Men næringen og reinen møter nå flere
utfordringer knyttet til at klimaet endrer seg.
– Dette er ikke bare
fordi det blir varmere. Nedbøren har også endret seg. Det er større
svingninger i temperaturen, sier Anna-Laila Danielsen.
Hun tok nylig
mastergraden ved NTNU med en oppgave om reindrift og
klimaendringer.
Danielsen har selv
erfaring fra praktisk reindrift. Hun har nå snakket med flere reindriftssamer. De forteller om de nye utfordringene et endret klima gir. Danielsen har i
tillegg snakket med flere forskere og folk fra Statsforvalteren for reindrift.
– Disse ekstra
utfordringene varierer med både topografien og geografisk område. De skaper
driftsvansker og kan utsette dyrene for fare, sier Danielsen.
Kan være farlig å flytte reinen
Reinen flyttes mellom
ulike områder alt etter årstidene. Dette for å utnytte beiteområdene best
mulig. Men ustabilt klima gjør at dette blir mye vanskeligere.
– Reindriftssamene må
flytte med flokken over innsjøer og elver for å komme seg til vinterbeite. Når
det ikke legger seg is over disse vannene og elvene, forsvinner flyttveiene,
sier Danielsen.
Samtidig forteller
reindriftssamene hun har snakket med, at så lenge det er et tynt lag med snø på
isen, uavhengig av isens tykkelse, forsøker reinen å gå over isen. Dette kan
være farlig. Reinen kan gå gjennom om isen er for tynn.
– De nye forholdene
gir et større behov for å tenke nytt. Noen av reindriftssamene jeg snakket med, ønsker å bygge broer. Dette handler om dyrevelferd fordi reinen da kan flyttes
over elver uavhengig av isforholdene. Samtidig kan reinen gå over dem uten
bekymring for at de skal gå gjennom isen og drukne eller fryse i hjel, sier
Danielsen.
Ustabilt klima gir islag
Men problemer med
flytting er langt fra det eneste. Også beiteforholdene kan bli dårligere.
Store svingninger i temperatur kan føre til at bakken blir dekket av flere islag om
vinteren. Det igjen gjør at reinen i deler av året ikke kan finne nok mat selv.
– Det kan være kaldt
den ene dagen med snø. Dagen etter blir det plussgrader. Dermed smelter det
øverste laget med snø. Dagen etter eller om natten, fryser den smeltede snøen
til is. Så kommer det igjen snø oppå isen og det samme skjer igjen. Dermed får
vi mange lag med is i snøen, sier Danielsen.
Når reinen ikke
finner nok mat selv, øker det behovet for tilleggsfôring som høy og
pellets. Dette er både dyrt, upraktisk og tidkrevende.
Tilleggsfôring av reinen blir
nødvendig
– Helfôring regnes
ikke som en del av tradisjonell reindrift i Norge, sier Danielsen.
Tilleggsfôring har
derimot vært vanlig også i Norge, men ikke i samme omfang eller på samme måte.
Tilleggsfôringen i gamle dager besto i å bruke hengelaven i gammelskogen.
Annonse
– Problemet nå er at mye
av gammelskogen er forsvunnet på grunn av utbygging og arealinngrep. Derfor har
reindriftssamene valgt å ta i bruk høy og pellets siden det er de valgene de
har, sier Danielsen.
Flere reindrifteiere
har gjennom prøving og feiling kommet frem til mer effektive metoder for å fôre
reinen, blant annet gjennom fôringsmaskiner.
Men tilleggsfôret kan gå ut over det normale beitet. Dominante dyr kan også
holde andre dyr unna fôret, noe som ikke er noe problem på fribeite.
Noen reindriftseiere
har valgt å flytte flokken nærmere veiene under tilleggsfôringen fordi
snøscootere og kjelker ikke tåler vekten av fôret. Dette kan gi økt lokal
belastning på disse områdene.
Reindriftseiere og myndigheter
uenige
Myndigheter og
reindriftsnæringen har ofte ulike oppfatninger om løsninger og hvordan driften
skal foregå.
– For at den samiske
reindriften skal kunne møte klimaendringene, er det satt i gang noen tiltak for klimatilpasning både fra myndighetene og fra reindriftssamene selv.
Det sier
Robert Næss, forsker ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier på NTNU.
Næss var sammen med
forsker Sara Heidenreich veileder for Danielsen under arbeidet med
mastergradsoppgaven.
At flere gamle
beiteområder er blitt fredet, bidrar til problemene. Men Statsforvalteren har nå åpnet opp for at reindriftssamene igjen får bruke
disse gamle områdene som en klimatilpasning.
– Problemet er at
dette involverer en søkeprosess. Reindriftssamene opplever dette som frustrerende
siden søkeprosessen kan ta tid. De skulle helst ha flyttet dit raskt, sier
Danielsen.
Skeptiske til forskere
Annonse
Mange reineiere er
generelt skeptiske til at forskere og andre folk utenfra skal fortelle dem
hvordan utfordringene skal løses.
Forskere er oftest folk uten eller med
minimal, bakgrunn fra reindriftsnæringen. Deres løsninger er derfor ikke i tråd
med erfaringene og oppfatningene til folk som er vokst opp med reindrift selv.
– Siden funn fra forskning ofte får større legitimitet enn reindriftssamenes kunnskap, har dette ført
til at reindriftssamene ofte tar avstand fra å delta i forskningen. Derfor
trenger vi samiske forskere som forsker på klimaendringer, sier Næss.
Danielsens egen
praktiske erfaring med reindrift er utvilsomt en styrke.
– Jeg er født og
oppvokst i reindriften og har både kjent klimaendringene på kroppen og sett
hvor raskt endringene skjer, skriver Danielsen i introduksjonen til oppgaven.
Referanse:
Anna-Laila
Danielsen: Rein klimaendring. En kvalitativ studie om reindriften i møte med
klimaendringene. Masteroppgave ved NTNU, 2023. Sammendrag