Annonse
Hvorfor er Norges dronning Eufemia opprinnelsen til svensk skjønnlitteratur?
Svenskene kaller sine første skjønnlitterære verker for Eufemiavisorna.
De er oppkalt etter den norske dronning Eufemia. Hvordan kan det ha seg?
Publisert
En maidag i året 1299 kommer et staselig skip seilende inn Oslofjorden.
Om bord er Eufemia av Rügen – en ung fyrstinne fra Østersjøens sydkyst, på vei til å bli Norges nye tronfølger.
Eufemia kommer til landet vårt i Norgesveldets tid.
Norge var større og mektige enn det noen gang hadde vært – og noen gang skulle bli.
Oslo var rundt år 1300 blitt Nordens nye politiske og kulturelle sentrum. Og på god vei til å bli en viktig europeisk by.
Bygdøy som morgengave
Dronningkronen får Eufemia satt på hodet sitt i Mariakirken, i det som i dag kalles Gamlebyen i Oslo.
Hun blir Håkon Magnusson – litt senere Kong Håkon V – sin ektefelle. Når hun våkner dagen etter bryllupet, gir han henne Bygdøy i Oslo som morgengave.
Eufemia og Håkon skulle bli Norges aller første kongepar med Oslo som hovedstad.
De ble også middelalderens aller siste norske kongelige.
Den beleste Eufemia gikk etter hvert selv i glemmeboken.
Vi har ingen bilder av henne. Bare hodeskallen hennes.
Men nå viser en svensk forsker hvordan hun spilte en viktig rolle i arbeidet med å bringe kontinental kultur til Norge – og Sverige.
Da ridderne kom til Oslo
Både William Shakespeare, Astrid Lindgren og mange andre forfattere har hentet inspirasjon fra middelalderfortellinger i Eufemias tid rundt år 1300. Det samme gjorde komikerne i Monty Python, mener forskeren Sofia Lodén i en artikkel i det svenske tidsskriftet Forskning & Framsteg.
Vestens litteratur – slik vi kjenner den i dag – ble i stor grad formet nettopp under middelalderen, ifølge Lodén.
En helt ny litteraturtradisjon oppsto.
Og dronning Eufemia av Norge får æren for å ha bestilt det som ble starten på den svenske litteraturen: Tre klassiske ridderfortellinger.
Annonse
Bøkene skulle skrives på rim ved Oslo hoff. På det helt nye Akershus slott og festning, som ektemannen Håkon 5. fikk bygget.
«Herr Ivan Løveridderen»
Også Eufemiavisorna kom fra et sted, påpeker Lodén. Alle tre fortellingene kan spores tilbake til utenlandske tekster – på fransk, tysk og norsk.
Herr Ivan Løveridderen er en oversettelse av en fransk ridderroman fra 1100-tallet.
Hertug Fredrik av Normandie er en tolkning av en tysk historie opprinnelig skrevet på fransk.
Og Flores och Blanzeflor er oversatt fra en norsk versjon av en fransk kjærlighetsroman. Det er en romantisk historie om en prins som redder sin elskede «hvite blomst» fra å bli giftet bort til kongen av Babylon.
Alle tre ble bøkene ble forfattet på rim på det skandinaviske språket fornsvensk. I Herr Ivan Løveridderen lyder det slik:
En sagha ær the ther iach will sighiæ, Thet ær mik thet iach ey ma thigiæ, Om en riddare, then ærlikaste man, Ther man om hans dagha fan, Then ther thiænte konung Artus, Daglika på hans hws.
Drager og magiske steder
Fortellinger rundt år 1300 skulle framfor alt handle om elskende som kjemper for å få hverandre.
De skulle også handle om galante riddere som måtte ut i krig, om trollkvinner og om magiske gjenstander.
Også var det drager og jomfruer.
Og fremmede land langt borte, som man bare kunne komme til på magisk vis.
Annonse
Opprinnelsen til svensk litteratur
Før de tre tekstene svenskene kaller Eufemiavisorna, så fantes det ikke noen svensk skjønnlitterær litteratur, mener forskeren Sofia Lodén.
Hun har undersøkt hvordan Eufemiavisorna senere var med på å forme svensk litteratur og svenskenes identitet.
– De har spilt en avgjørende rolle i fremveksten av det som skulle bli svensk litteratur, skriver Lodén i tidsskriftet Forskning & Framsteg.
Også litteraturprofessor Olav Solberg ved Høgskolen i Telemark forteller i boken om Eufemia at de tre verkene i dag anses som helt sentrale i svensk litteraturhistorie.
Sånn skulle diktningen på Akershus festning for 700 år siden, sette større spor etter seg i Sverige enn i Norge.
I Norge har vi ikke en gang noe felles navn på de tre verkene Dronning Eufemia fikk skapt ved Oslo hoff.
Vi bruker bare det svenske navnet og kaller dem Eufemia-visene. Uten at det er viser vi snakker om på norsk. De tre verkene er jo heller ridderomaner i verseform.
Skrev Per Algotsson de tre verkene?
Forfatteren som skrev de tre verkene ved Oslo hoff for 700 år siden, skapte noe nytt.
Det gjorde han gjennom å kombinere ulike tradisjoner fra franske romaner, tyske sanger og nordiske folketoner.
Hvem forfatteren var, har litteraturforskere diskutert lenge.
Annonse
Men mye peker i retning av en litterært skolert mann ved navn Per Algotsson. Det mener professor Olav Solberg og flere med ham.
Algotsson levde nemlig i eksil ved slottet i Oslo, etter å ha havnet på feil side i blodige maktkamper mellom svenskekongen og hans brødre.
Algotsson skal ha fått jobb ved Oslo hoff av Håkon og Eufemia som både skriver, rådgiver og oversetter.
Balladene og folkevisetradisjonen vår
Den svenske balladeforskeren Bengt R. Jonsson har argumentert for at også balladesjangeren må ha vært på moten ved det norske hoffet i Oslo, nettopp rundt Eufemias tid.
Og kanskje ble den nordiske balladen – og etter hvert den norske folkevisetradisjonen – utformet nettopp i Oslo rundt år 1300.
Vil du lytte til en klassisk norsk middelalderballade om tragisk kjærlighet, så kan du høre på «Margjit og Targjei Risvollo» med Kirsten Bråten Berg (Spotify).
Dronning som brukte myk makt
I Oslo var Eufemia en populær dronning rundt år 1300.
Forskeren Steinar Imsen mener at få av våre norske dronninger opp gjennom tiden ser ut til å ha behersket hoffet og hoffkulturen i Oslo bedre enn Eufemia. Hun briljerte i sin rolle som norsk dronning.
Eufemia døde bare 32 år gammel.
Vil du vite mer om middelalderen i Oslo, så kikk på nettsidene til foreningen Middelalder-Oslo. Du finner også mye i Wikipedias artikkel om Middelalderbyen-Oslo.
Kilder:
Annonse
Bjørn Bandlien (red): «Eufemia – Oslos middelalderdronning», Dreyer Forlag, 2012. Opplysninger i teksten er hentet fra artikler i denne boken skrevet av forskerne Bjørn Bandlien, Stefka Georgieva Eriksen, Per Holck, Sofia Lodén, Arnved Nedkvitne og Olav Solberg.
Sofia Lodén: «Ingenting kommer ur ingenting – vad medeltiden kan lära oss om framtiden», artikkel i Forskning & Framsteg, 2025
«Eufemia-visene», Store norske leksikon
LES OGSÅ
Opptatt av arkeologi og historie?
Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.
«Eufemia av Rügen», Wikipedia
