Unngå skivebom på julaften

Har du noen gang lurt på hvorfor du bommer med julegavene til den du er mest glad i? Her er et tips: Lat som din elskede er en vilt fremmed.

Kristin Straumsheim Grønli Kristin Straumsheim Grønli journalist

Publisert 16.12.2006 - 05:00

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Den unyttige stavmikseren, genseren med det groteske mønsteret, nesehårfjerneren og det smakløse undertøyet - håpet som brast da pakken ble åpnet.

Alt har blitt liggende bakerst i skuffer og skap siden julaften i fjor, etter at stive smil og dårlig skjult skuffelse slo brister i julehyggen.

Hvordan kunne vi bomme så forferdelig og kjøpe snåle, upassende eller rett og slett bare dårlige julegaver til våre kjære?

Svaret: Vi er ofte for selvsikre i våre antagelser om hva partneren ønsker seg, og vi forveksler deres smak med vår egen. Selv når vår kjære faktisk forteller hva han eller hun ønsker seg, tror vi selv at vi vet bedre.

- Kjennskap ikke spesielt nyttig

Ifølge ny konsumentforskning er vi bedre til å gjette hva fremmede folk ønsker seg, enn vi er til å tenke oss hva vår kjæreste har lyst på.

- Kjennskap til en annen konsument er ikke spesielt nyttig når det er snakk om å forutsi den andres holdning til produkter, rapporterer to forskere i tidsskriftet Journal of Consumer Research.

Nærheten til et annet menneske kan faktisk gjøre det vanskeligere å tenke seg hva han eller hun ønsker seg.

Forskningsresultatene viser at vi kjøper uønskede gaver selv når vi har en stor mengde kunnskap om mottageren. Faktisk har vi ofte mest trøbbel med å forutsi smaken til folk vi vet mye om fra før.

- Forhåndslagret informasjon

Så selvsikre er vi når vi gjør vurderinger av partnerens ønsker, at vi ikke klarer å ta inn over oss signalene om at vår oppfatning kanskje ikke stemmer.

- Forskningen vår antyder at kjennskap forårsaket at folk la altfor stor vekt på informasjon som var lagret på forhånd.

- Den forhåndslagrede informasjonen folk har om sin egen partner er utstrakt. Den detaljerte kunnskapen gir folk for stor selvtillit, slik at de ikke en gang er oppmerksomme på produktspesifikke tilbakemeldinger, sier forskerne i en pressemelding.

Soveromsinnredning

Eksperimenter med 35 par som hadde vært sammen i mer enn seks måneder, viser at vi er mer oppmerksomme på tilbakemeldinger om produkter når vi står overfor en vilt fremmed person.

Davy Lerogue ved Tilburg University i Nederland og Luke Warlop ved Katholieke University i Beliga, ba først de 70 testpersonene om å velge sin favoritt blant et utvalg av 30 forskjellige soveromsinnredninger.

Halvparten ble så bedt om å forutsi partnerens favoritter, mens den andre halvparten ble bedt om å forutsi favorittene til en fremmed - person X - som i realiteten var deres egen partner.

Fokusert på egne holdninger

Annonse

Forskerne antyder en forklaring: Når vi må forutsi hva en fremmed vil like, må vi basere antagelsene på generell og stereotypisk informasjon som ofte viser seg å passe ganske bra.

Når det derimot er snakk om vår egen partner, glemmer vi all denne gyldige informasjonen, og stoler tilsynelatende mer på intim informasjon som ofte viser seg å være ugyldig eller irrelevant når det dreier seg om holdninger til produkter.

Forskerne konkluderer med at vi faktisk hører etter når partneren forteller hva han eller hun ønsker seg, men med mindre vi liker det samme som de liker, klarer vi likevel ikke å forutsi hva de vil ha.

Vi er med andre ord mest fokusert på egne holdninger, og henter ikke inn så mye informasjon ut over dette.

For mye penger

Men - kjennskap til partneren er nok ikke den eneste årsaken til at vi kommer til å bomme med julegavene i år også.

Som poengtert av psykologiprofessor Joseph Forgas ved University of New South Wales - på nettsidene til Australian Broadcasting Corporation (ABC):

Det er ikke så rart at vi kjøper feil gaver til andre, når vi stadig vekk kjøper feil ting til oss selv. Problemet kan være at vi har for mye penger, mener han.

Symbolsk indentitetsverdi

- Folk har stort sett allerede alt som har reell nytteverdi for dem, så de fleste kjøp handler om ting vi egentlig ikke trenger, det vil si varer som bare har symbolsk identitetsverdi og ikke nytteverdi, sier Forgas.

- Slike kjøp gjøres først og fremst for å sende ut signaler om oss selv. Folk er ikke så flinke til å finne ut hvilke signaler de skal sende ut, og hva de skal sende dem ut med.

- For eksempel mener noen mennesker at det å kjøpe en rød Ferrari signailserer makt og rikdom, mens andre syns det signaliserer seksuell utilstrekkelighet og impotens, sier Forgas til ABC.

Annonse