Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - les mer.
Britiske bønder lærer å droppe pløying av hverandre
De oppfordrer hverandre på sosiale medier til å la åkeren være mest mulig i fred.
La jorda på åkeren være mest mulig i fred. Så enkelt. Dette er tanken bak direktesåing som tiltak som skal forbedre jorda.
Bonden unngår å pløye. Bonden lar være å fjerne planterester etter innhøsting. Plantedekket beskytter jorda mot erosjon og tørke og tilfører den organisk materiale - selve grunnsteinen i fruktbar jord.
Direktesåing, som på engelsk kalles no-till farming, har vist seg å ha god effekt i områder med underskudd av vann. Men i Nordvest-Europa er mye nedbør en utfordring, og derfor er ikke direktesåing særlig utbredt.
Likevel skifter stadig flere bønder her til systemer for direktesåing på jordene sine, særlig i Storbritannia.
– I England er det tilnærmet halleluja-stemning blant bøndene som har innført direktesåing, mest på grunn av de antatte fordelene driftsformen kan ha på jordhelsa, forteller NIBIO-forsker Kamilla Skaalsveen.
I forbindelse med sitt doktorgradsarbeid ved University of Gloucestershire i Storbritannia, har Skaalsveen gjennomført dybdeintervju og nettverkskartlegging blant 16 bønder som har direktesåingssystem.
– Ettersom det er såpass få som driver med direktesåing i England, og det heller ikke finnes så mye forskning på praksisen i vår del av verden, var jeg blant annet nysgjerrig på hvordan bøndene får tak i nødvendig kunnskap for å drive slik de gjør, sier hun.
Nettverk og sosiale medier har stor betydning
I løpet av intervjuene fant Skaalsveen ut at måten bøndene tilegner seg informasjon og kunnskap på hadde endret seg etter de skiftet fra konvensjonell driftsform til et direktesåingssystem.
– Der britiske bønder som driver konvensjonelt gjerne stikker ned til lokalpuben og diskuterer med naboen, er dette som regel ikke mulig for de som driver med direktesåing. Det skyldes at de relativt få bøndene som har denne driftsformen er spredt rundt om i landet, sier Skaalsveen.
Når den nyttige pubsamtalen uteblir, er et solid sosialt nettverk desto viktigere.
– Mange av bøndene jeg intervjuet fortalte at de oppsøker kunnskap og informasjon om direktesåing på arrangement som markdager og konferanser, altså blant andre som driver med det samme som dem. Sånn sett har de fleste bygget seg opp et langt større sosialt nettverk enn det de hadde da de drev konvensjonelt, forteller Skaalsveen.
Sosiale medier som kommunikasjonsplattform og sted for informasjonsutveksling, blir også mye brukt. I tillegg viser det seg at erfaringer som foregangsfigurer innenfor direktesåing har gjort seg er svært viktig.
Bonden Jake Freestone som Skaalsveen utførte mye feltarbeid hos, er et eksempel på en slik person. Han driver med direktesåing og har nærmere 12 000 følgere på Twitter der han villig vekk deler både ting som fungerer og ikke fungerer.
– Dette er svært verdifullt for andre som driver på samme måte og gir dem mulighet til å bygge på hverandres kunnskap, sier Skaalsveen.
Mindre opptatt av forskning
Jordbrukerne Skaalsveen intervjuet, var mindre opptatt av å be om råd fra landbruksrådgiveren sin, og de fleste brydde seg heller ikke noe særlig om forskning.
– Flere sa at de opplevde eksisterende forskning på direktesåing som utilgjengelig og lite relevant, ettersom den som regel var utført i andre land eller områder der jord- og klimaforholdene var helt annerledes, forteller Skaalsveen.
Hva gjelder landbruksrådgivningen i England, opplevde mange bønder at det er en del kunnskapshull omkring direktesåing som driftsform.
– For mange hadde forholdet til rådgiveren endret seg, fra å ha hatt rådgiveren sin som informasjonskilde nummer én da de drev konvensjonelt, til primært å få råd om sprøytemiddelbruk etter at de skiftet til direktesåing. Dette fordi landbruksrådgiveren ikke nødvendigvis kunne så mye om direktesåing som driftsform, sier forskeren.
Verdifull kunnskap å hente hos bønder
Kamilla Skaalsveen disputerte for doktorgraden i juli og er nå vendt tilbake til Norge for å fortsette i sin jobb som jordforsker ved NIBIO. Noe av det hun sitter igjen med etter forskningsperioden sin, er hvor viktig det har vært å ha tett kontakt og dialog med bønder underveis i doktorgradsarbeidet.
– Disse bøndene, enten de driver konvensjonelt eller med direktesåing, sitter på utrolig mye, ja generasjoner av kunnskap. Denne kunnskapen er utrolig verdifull for oss som forskere, så vel som for andre bønder, sier Skaalsveen.
– Det nytter ikke å bare sitte å forske på kontoret. Vi må ut og snakke med folk og høre hvorfor de driver som de gjør, hvilke erfaringer de har gjort seg og hvilke kunnskapsbehov de faktisk har. På denne måten gjør vi forskningen mer relevant for sluttbrukerne, og i tillegg får vi konkrete tips til temaer det er et ønske at vi utforsker nærmere, sier hun.
Referanser:
Marianne Bechmann og Lillian Øygarden: Klima, jordarbeiding, erosjon og fosfortap. NIBIO POP;5(30), 2019.
Kamilla Skaalsveen: Assessing the impact of no-till on water related soil functions and the role of farmer networks in knowledge exchange and implementation. University of Gloucestershire, UK. 2020.
Kamilla Skaalsveen og Lucy E. Clarke: Impact of No-tillage on Water Purification and Retention Functions of Soil. Journal of Soil and Water Conservation (accepted). 2020.
Kamilla Skaalsveen mfl: The role of farmers’ social networks in the implementation of no-till farming practices. Agricultural Systems, 2020.
Jane Mills mfl: The use of Twitter for knowledge exchange on sustainable soil management. Soil Use and Management, 2019. Doi/full/10.1111/sum.12485
Kamilla Skaalsveen mfl: The effect of no-till farming on the soil functions of water purification and retention in north-western Europe: A literature review. Soil and Tillage Research, 2019. Doi.org/10.1016/j.still.2019.01.004. Sammendrag
