Denne artikkelen er produsert og finansiert av Institutt for samfunnsforskning - les mer.

Et av de mest interessante funnene er at Norge har hatt en stor vekst i antall kommersielle barnehager sammenlignet med de øvrige landene.
Et av de mest interessante funnene er at Norge har hatt en stor vekst i antall kommersielle barnehager sammenlignet med de øvrige landene.

Store forskjeller i barnehagepolitikken mellom de nordiske landene

Selv om det er mange likheter mellom velferdsmodellene til de nordiske landene, har det vært en markant forskjell mellom dem i barnehagepolitikken.

Det skriver Håkon Solbu Trætteberg og Karl Henrik Sivesind fra Institutt for samfunnsforskning i en ny bok. 

I boka ser de på de historiske trekkene ved utviklingen av barnehagefeltet og diskuterer konsekvensene av dem.

– I de nordiske landene har vi en velferdsmodell. Den tilsier at mye er likt på tvers av landegrensene, sier Trætteberg.

– Likevel ser vi at det er en god del forskjeller mellom de ulike landene på barnehagefeltet. 

Redegjør for forskjellene

Et av de mest interessante funnene er at Norge har hatt en stor vekst i antall kommersielle barnehager sammenlignet med de øvrige landene. Finland følger riktignok ganske tett etter. Danmark har derimot veldig få kommersielle barnehager – de fleste er kommunale eller ideelle.

– Det er flere årsakssammenhenger her. Danmark har en veldig sterk ideell sektor. Den har dempet fremveksten til de kommersielle barnehagene, sier Trætteberg.

I en ny bok ser Trætteberg (til venstre) og Sivesind på de historiske trekkene ved utviklingen av barnehagefeltet og diskuterer konsekvensene av disse.
I en ny bok ser Trætteberg (til venstre) og Sivesind på de historiske trekkene ved utviklingen av barnehagefeltet og diskuterer konsekvensene av disse.

Han viser til at barnehager er et relativt nytt velferdstilbud sammenlignet med for eksempel skole og helsetjenester.

– Historisk var det ideelle aktører som etablerte og drev barnehager. Fra 1970-tallet har det offentlige tatt stadig større ansvar for både finansiering og drift av tjenesten.

I motsetning til Norge har Sverige de siste tretti årene hatt en veldig sterk kommersiell velferdsvekst innen blant annet skole og eldreomsorg. Samtidig har ikke kommersielle krefter fått det samme fotfestet i barnehagesektoren.

Full barnehagedekning et viktig vannskille

– Som i Norge var det i de andre nordiske landene et viktig mål å nå full barnehagedekning. Men det var ikke enkelt å få til rask nok vekst. Dette har nok også hatt mye å si for utviklingen i barnehagepolitikken, sier Trætteberg.

Norge brukte de kommersielle barnehagene for å oppnå full barnehagedekning. Det gjør at de kommersielle står sterkt. Det samme skjer i Finland. 

De andre landene oppnådde full barnehagedekning før kommersielle aktører ble en viktig del av velferdsfeltet. De har i dag færre kommersielle barnehager.

I Sverige fikk kommunene lenge avgjøre om de ville inkludere kommersielle på barnehageområdet, fordi det var uenighet i Riksdagen, sier Karl Henrik Sivesind.

– Da denne ordningen ble opphevet, hadde det offentlige oppnådd en høy dekningsgrad. I Norge ser vi i stedet en stadig sterkere regulering etter en periode med rask vekst både blant kommersielle og ideelle barnehager.

Styring og kvalitet

I dag er barnehage blitt en kjernetjeneste i velferdsstaten. Den har avgjørende betydning for utdanning, integrasjon og sysselsetting i alle de nordiske landene. Ulik blanding av kommunale, ideelle og kommersielle aktører gir ulike styringsutfordringer for politikerne.

– Målene for barnehagepolitikken har blitt mer omfattende i alle de fem nordiske landene. Mens de tidligere brukte mange av de samme virkemidlene for å nå de samme målene, ser vi i dag at de fortsatt har sammenfallende mål, men at virkemiddelbruken varierer, sier Sivesind.

Det er vanskelig å gi klare svar på hvilken sektor som gir best kvalitet i barnehagetjenestene. 

Dette kan skyldes at det er små forskjeller mellom aktørene med samme offentlige styring. Det kan også handle om at forskning som sammenligner kvalitet på kommunal, kommersiell og ideell drift, er mangelvare i Norden.

Regulering må være kunnskapsbasert

Forskerne Trætteberg og Sivesind kjenner velferdsfeltet godt. De to har publisert mange rapporter og artikler om betydningen av offentlig styring for tjenestene folk mottar. 

De håper den nye boka kan bidra til en mer kunnskapsbasert offentlig samtale om barnehagepolitikk.

– Det handler ikke bare om ja eller nei til kommersielle barnehager. Det handler også om hvordan man regulerer en sektor med store kjeder og små ideelle barnehager i tillegg til det kommunale tilbudet.

– Med Norge som eksempel kan vi se hvor lite forberedt vi var på konserndannelsen i den kommersielle barnehagesektoren. Her har myndighetene i mange tilfeller kommet på etterskudd i reguleringen av en sektor i rivende utvikling. Dette er erfaringer man må bruke når velferdstjenestene skal utvikles videre.

Referanse:

Håkon Solbu Trætteberg mfl.: Privatization of Early Childhood Education and Care in Nordic Countries. 2023. Sammendrag

Powered by Labrador CMS