Denne artikkelen er produsert og finansiert av Institutt for samfunnsforskning - les mer.

– Perioder med hull i CV-en kan sette varige spor
Økt inkludering i arbeidslivet kan føre til høyere sykefravær.
En ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning belyser en mulig konflikt i arbeidslivspolitikken.
– Det eksisterer en motsetning mellom ønsket om å redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet og målet om økt deltakelse i arbeidslivet for personer med helseutfordringer eller hull i CV-en.
Det sier en av forskerne bak rapporten, Miriam Evensen.
I rapporten utforsker forskerne blant annet konsekvensene på arbeidsmarkedet for personer med hull i CV-en.
Det har vært et politisk mål å øke sysselsettingen. Spesielt blant unge utenfor arbeidsmarkedet. Samtidig har det vært en relativt stabil andel unge som verken er i utdanning, i arbeid eller på arbeidsmarkedstiltak over tid.
– Våre funn viser at hull i CV-en i ung alder kan ha negative konsekvenser for den enkeltes fremtidige karriere, sier Evensen.

Sørge for jobbmuligheter
– Det er nemlig slik at tidligere erfaringer på arbeidsmarkedet har mye å si for inntekt og karrieremuligheter senere i livet. Vi ser at det å ha hull i CV-en har negative konsekvenser for både utdanning og arbeid. Det øker sannsynligheten betraktelig for å være på en eller annen form for stønad ved alder 30 år, sier hun.
Evensen forteller at de særlig ser at de som har hull i CV og i tillegg en psykisk diagnose, i mindre grad er sysselsatt. Perioder med hull i CV-en kan sette varige spor i en persons liv.
– Det blir derfor veldig viktig med gode politiske tiltak. De kan forbedre jobbmulighetene for personer som har hull i CV-en, konkluderer hun.
Individuell risiko for sykefravær
Forskerne har også sett på personer med økt risiko for sykefravær og deres utvikling i arbeidslivet.
Funnene viser at personer i arbeid med økt risiko for sykefravær, ofte opplever redusert fremtidig arbeidsdeltakelse. De har også høyere sannsynlighet for frafall og uføretrygd.
– Dette tyder også på at personer utenfor arbeidslivet med høy predikert risiko for sykefravær har en betydelig lavere sannsynlighet for å komme i jobb, sier Mirjam Wentzel. Også hun er en av forskerne bak rapporten.
Rapporten viser også at en persons tilbøyelighet til sykefravær har større betydning for fremtidige sykefraværsutfall enn bedriftens sykefraværsrisiko.
– Det vil si at kjennetegn ved den enkelte forklarer mer av variasjonen i sykefraværet, mens forhold ved bedriftene forklarer mindre, sier hun.
Forbedring over tid
Høy risiko for sykefravær er forbundet med redusert sannsynlighet for å bytte yrke og næring.
Når personer med høy tilbøyelighet for sykefravær skifter jobb eller kommer i arbeid etter å ha vært utenfor arbeidslivet, ser det ut til at de får mindre fravær i den nye jobben.
– Dette tolker vi som en positiv utvikling. Den nye jobben vil da være assosiert med mindre fravær, sier Evensen.
Det har vært en økning i inkluderingen av personer med høy tilbøyelighet til sykefravær. Frafallet fra arbeidslivet har blitt noe mindre for denne gruppen.
På den annen side ser ut til at terskelen for å komme inn i arbeidslivet for de med hull i CV i liten grad har bedret seg over tid.
– Samlet sett tyder resultatene på at økt inkludering i arbeidslivet kan føre til høyere sykefravær og større risiko for frafall. Samtidig vil det være viktig for å etablere gode politiske tiltak for å hjelpe personer med hull i CV-en inn i arbeidsmarkedet for å forhindre utenforskap, sier Miriam Evensen.
Referanse:
Miriam Evensen mfl.: Registerdataanalyse: sykefravær, inkludering og frafall fra arbeidslivet. Delrapport 2. Rapport, Institutt for samfunnsforskning, 2024.
Fikk du med deg disse artiklene fra Institutt for samfunnsforskning?
-
Ny rapport: Vil vi ha barn?
-
Flere kvinner med barn jobber nå fulltid
-
Ferske tall: Likestillingen på toppen av næringslivet går langsomt
-
Store forskjeller i barnehagepolitikken mellom de nordiske landene
-
Dårlig familieøkonomi er bare en av flere barrierer som hindrer at barn og unge kan delta i fritidsaktiviteter
-
Befolkningen er tredelt i synet på innvandring