Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - les mer.

Ulike pollinatorer foretrekker ulike planter. Har du noen av favorittene i hagen?

Dette er insektenes 10 på topp-blomster

Fra vår til høst suger de nektar fra ulike blomster, samtidig som de tar med seg pollen fra blomst til blomst. Men hvilke blomster foretrekker pollinatorene?

Ifølge Store norske leksikon er en pollinator en organisme som utfører pollinering. De vanligste pollinatorene er insekter som humler, bier og sommerfugler. Kolibrier og enkelte flaggermus kan også være pollinatorer. Felles for dem alle er at de besøker blomster for å samle nektar eller pollen.

De fungerer som vårt flyvende parkvesen i inn- og utmark. 

Noen pollinatorer, som små villbier og blomsterfluer, har korte tunger. De foretrekker derfor å drikke nektar fra åpne blomster med korte kronrør, som tepperot og bakkesoleie. 

Mange humler har derimot lange tunger. De foretrekker blomster med dype kronrør, som rødkløver og hvitkløver. 

Noen blomster er også mer populære blant pollinatorene fordi de har mye pollen eller mer nektar.

Ei semi-naturlig eng er blant de mest artsrike naturtypene vi har. Derfor er den en herskapelig buffet for mange pollinatorer.

I et eget prosjektet har forskere undersøkt hvordan urbanisering påvirker ville pollinatorer og planter i en bykommune. 

Målsettingen har vært at resultatene skal gi grunnlag for bedre å ta vare på det biologiske mangfoldet i byplanlegging.

Hvitkløver
La deler av gressplenen stå uklipt. Pollinatorene vil takke deg.

– I den sammenheng har vi blant annet undersøkt hvilke planter ville bier og blomsterfluer foretrekker i semi-naturlige enger og veikanter i Trondheim. Det kom tydelig fram fra våre registreringer at pollinatorene har ulike preferanser. 

Det forteller NIBIO-forsker og prosjektleder, Line Johansen.

Vanlige, men stadig sjeldnere

Forskerne har løftet fram ti planter som tiltrekker seg mange pollinatorer. Alle disse finner man i store deler av Norge. 

I det moderne kulturlandskapet kan det imidlertid være langt mellom områder med stort mangfold av blomster.

– Det betyr at det er viktig at vi tar vare på de blomstene som allerede finnes i landskapet. Samtidig må vi skape flere blomsterrike områder, sier Johansen.

Hun forteller at det kan gjøres gjennom å skjøtte de blomsterrike områdene i semi-naturlige enger og veikanter. Det kan også være så enkelt som å ikke slå blomstrende deler av gressplenen – særlig i byer hvor naturen ikke har så mye plass.

Pollinatorenes ti på topp (i tilfeldig rekkefølge):

1. Blåknapp (Succisia pratensis) blomstrer sent på sesongen i en periode hvor mange andre planter er avblomstret. Den tiltrekker seg derfor mange pollinatorer.

Blåknapp.

Blomsten vokser i kystlynghei, åpen skog, myr og strandberg i tillegg til semi-naturlig eng og veikanter.

Blåknapp er spesielt populær blant blomsterfluene, men også humlene besøker denne hyppig.

2. Bakkesoleie (Ranunculus acris) blomstrer fra mai til september. Den tilbyr mat til pollinatorer gjennom det meste av vekstsesongen.

Bakkesoleie er vanlig i semi-naturlig eng, dyrka mark, veikanter og i åpen skog.

Bakkesoleie har en åpen blomst som er spesielt attraktiv for blomsterfluer og andre insekter med korte tunger.

3. Firkantperikum (Hypericum maculatum) blomstrer i perioden juli til september.

Blomsten produserer ingen nektar, men er likevel populær blant blomsterfluene som samler pollen fra planten.

Firkantperikum vokser i semi-naturlig eng, veikanter, tørrbakker og skogkanter.

4. Følbom (Scorzoneroides autumnalis) blomstrer i juli til oktober. Den er svært populær for både bier og blomsterfluer, særlig sent i sesongen når det er få andre arter i blomst.

Blomsterfluer på Følblom.

Følblom har en åpen blomst hvor nektar er lett tilgjengelig for pollinatorene. Følblom vokser i semi-naturlig eng, veikanter, skog og strandeng.

5. Grasstjerneblom (Stellaria graminea) blomstrer fra juni til september. Den kan ha mange blomster på et lite område.

Planten er spinkel. Den er derfor mest besøkt av små og lette pollinatorer, som blomsterfluer og andre villbier.

Grasstjerneblom
Grasstjerneblom er en spinkel plante.

Grasstjerneblom vokser i semi-naturlig eng, veikanter og skogkanter. Den finnes også i noe gjødsla eng.

6. Hvitkløver (Trifolium repens) har en lang blomstringsperiode fra juni til september, og er derfor viktig for pollinatorene gjennom hele sesongen.

Hvitkløver
I Hvitkløveren er nektaren samlet i bunn. Den tiltrekker seg dermed insekter med lange tunger.

Hvitkløver har blomster som består av lange kronrør. Der er nektaren samlet i bunnen. Humlene med sine lange tunger er eksperter på å nå ned til nektaren.

Hvitkløver vokser i semi-naturlig eng, dyrka mark, beita skog og veikanter. Planten kan være innsådd i både eng og plen.

7. Rødkløver (Trifolium pratense) har lang blomstringstid fra mai til september. Den er derfor viktig for pollinatorene gjennom hele sesongen.

Rødkløver
Rødkløveren er spesielt populær hos hagehumlene.

I likhet med hvitkløver har blomstene til rødkløver spesielt lange kronrør hvor nektar er samlet nederst. Den tiltrekker seg derfor ofte humlene med de lengste tungene, som for eksempel hagehumler.

Rødkløver vokser i semi-naturlig eng, dyrka mark, skogkanter og veikanter. Planten er ofte innsådd i eng.

8. Rødknapp (Knautia arvensis) blomstrer midt på sommeren fra månedsskiftet juni/juli til august.

Rødknapp med humler
På Rødknapp kan flere humler samle nektar og hvile samtidig.

Rødknapp er spesielt populær for humler siden planten har en stor blomst hvor flere humler kan samle nektar og hvile samtidig.

Planten er vanligst i semi-naturlig eng, men finnes også i veikanter og tørrbakker.

9. Skogstorkenebb (Geranium sylvaticum) blomstrer i perioden mai til juli. Den er derfor en viktig ressurs for pollinatorene i den første delen av sesongen.

Skogstorknebb
Skogstorkenebb.

Blomsten til skogstorkenebb er spesielt attraktiv for humlene, men besøkes også av blomsterfluer og noen villbier.

Skogstorkenebb vokser i semi-naturlig eng, veikanter og skog.

10. Tepperot (Potentilla erecta) blomstrer fra juni til august.

Arten har en åpen blomst hvor nektaren er lett tilgjengelig for blomsterfluer og andre små pollinatorer.

Bakkesoleie
Tepperot vokser i semi-naturlig eng, kystlynghei, skog og myr.

 

Prosjektsider

I prosjektet BE(E) DIVERSE, ser forskerne på hvordan urbaniseringen påvirker pollinatorer og ville planter i en bykommune i vekst. Resultatene skal gi grunnlag for bedre ivaretakelse av det biologiske mangfoldet i byplanlegging. 

I prosjektet WINGS er det et hovedmål å utvikle løsninger for å forvalte og restaurere pollinatorvennlige kulturlandskap i alle våre landsdeler.

 

Powered by Labrador CMS