Humla trenger tilgang på blomster. Derfor skal forskere ved NIBIO undersøke hvordan de kan gjøre områder med mye gras til blomstrende områder hvor pollinernede insekter kan trives. (Foto: Ellen J. Svalheim)
Golfbane i Oslo skal bli matstasjon for humler
Humla har ikke lenger like god tilgang til blomsterrike områder som før. Kanskje kan blomstrende golfbaner bli redningen?
Den tradisjonelle slåtteenga og andre blomsterrike naturtyper har blitt sjeldnere i dagens landskap.
Dette er en av årsakene til at bestanden av pollinerende insekter som humler og bier blir mindre.
Disse insektene er igjen viktig for vårt eget matfat. Produksjoner som bær, frukt, kløverfrø, åkerbønner og raps er avhengig av pollinering.
I et nytt prosjekt prøver forskere å finne metoder for at blomstrende urter lettere kan etablere seg i grasdominerte områder, som for eksempel parker, golfbaner og kantsonene i jordbrukslandskapet.
Disse områdene kan dermed bli viktige matstasjoner for insektene når det blir langt mellom de blomsterrike naturtypene.
Noen av Norges mest artsrike habitater
– Gamle kulturmarker som slåtteenger og naturbeitemarker er noen av Norges mest artsrike habitater både for planter og pollinerende insekter, forklarer NIBIO-forsker og botaniker Ellen Svalheim.
De tradisjonelle slåttemarkene er resultatet av århundrer med slåtte- og beiteskjøtsel. Jordsmonnet i disse områdene er skrint med lite næring til plantene. Det gjør at kraftigvoksende og dominerende grasarter trives dårligere.
– Det har skapt gode leveforhold for en rekke konkurransesvake arter, deriblant mange blomstrende urter, poengterer Svalheim.
Men de siste 50–100 åra har det altså vært en kraftig nedgang av slike arealer.
Prestekrage er ei viktig plante for mange insekter. Her er det rikelig av de sammen med engtjæreblom og fuglevikke i ei eng på Lyngjorda i Flesberg. (Foto: Ellen Svalheim).
Lager blomstrende golfbane
Det langvokste grasarealet på rough-området utkanten av spilleflaten kan få et større biologisk mangfold. Her forsker Trygve S. Aamlid og en medhjelper som slår kantarealet på golfbanen Bogstad i Oslo. (Foto: Jon Schärer).
– Samtidig er det en stor utfordring at mange av de artsrike slåtteengene ligger veldig spredt, sier Svalheim.
Engene blir som små øyer i landskapet med stor avstand til neste område. Dette betyr at det fort kan bli for langt for insektene å fly mellom de urterike områdene.
Derfor er forskerne nå i ferd med å gjennomføre et forsøk ved Oslo Golfklubb sitt anlegg på Bogstad. Planen er å gjøre deler av golfbanen mer egnet for blomstrende urter:
– I utgangspunktet er det et næringsrikt jordsmonn her, men i forsøksfeltene skal jorda magres ut slik at urter og naturengarter lettere kan etablere seg. Vi sår også ut frø som er samla inn fra stedegne norske naturengarter, sier Trygve Aamlid, som er leder for prosjektet.
Blomsterrike korridorer for insektene
Men kan parker og golfarealer ha noen betydning for biologisk mangfold i et ellers urbant område?
Forskerne Ellen Svalheim og Trygve S. Aamlid i arbeid ved Oslo Golfklubb sin bane Bogstad i Oslo. (Foto: Jon Schärer).
– Ja, ved bevisst skjøtsel og forvalting kan slike arealer utgjøre korridorer i landskapet for humler og bier. De blir altså viktige matstasjoner i et større leveområde, og har dermed en viktig landskapsøkologisk funksjon, sier Aamlid.
Annonse
Erfaringer så langt
Forskergruppa ved blant andre Eveliina Kallioniemi skriver i en fagartikkel at ideelt sett burde de ulike utmagringstiltakene vært prøvd over en lengre periode. Men fordi prosjektet er begrenset til fire år, sådde de i august 2018 etter ett års utmagring, inn en allsidig norsk blomsterengblanding i de seks feltene.
Frøblandinga bestod av 18 ulike arter.
I høst kunne de registrere spiring av tofrøblada urter i flere av feltene. Men de tofrøblada urtene som går vinteren i møte er små og det blir spennende å se om de vil blomstre og gi mat til de pollinerende insektene allerede neste år, skriver forskerne.
