62 prosent av alle menn i verden bruker internett. Det samme tallet for kvinner er 57. Mens industriland har liten forskjell mellom kjønnene på dette området, ligger kvinner i de minst utviklede landene i verden tolv prosentpoeng bak mennene.

Forskerne Ali Acilar og Øystein Sæbø på Universitetet i Agder har i en systematisk litteraturstudie gått gjennom forskning på kjønnsgapet i digitaliseringen fra årene 2010–2020.

I en vitenskapelig artikkel i tidsskriftet Global Knowledge, Memory and Communication peker de særlig på sosiale og kulturelle forhold for å forklare forskjellene.

– Spørsmålet er om informasjonsteknologi forsterker kjønnsforskjeller som allerede eksisterer, eller om det at kvinner får større tilgang til teknologi, vil gjøre forskjellene mindre. Det går an å hevde begge deler, sier Acilar.

Hindret av sosiale strukturer

Flere bistandsprosjekter har blitt satt i gang for å gi kvinner økt tilgang til teknologi.

På den ene siden har hensikten vært å gjøre kjønnsforskjellene mindre. På den andre siden har det vært hevdet at kvinner som får tilgang til teknologi, har en større positiv smitteeffekt på familien og kulturen som helhet, noe som fører til at flere tar teknologien i bruk.

– Et prosjekt vi forsker på i Kenya illustrerer utfordringen med dette perspektivet. På grunn av de sosiale strukturene i patriarkalske samfunn får ikke kvinnene utnyttet teknologien, rett og slett fordi mennene ikke lar dem få lov til å bruke den, sier Sæbø.

Tre nivåer av forskjell

Digitaliseringsgapet har tre nivåer, forteller Acilar.

Det første nivået handler om tilgang på teknologi. Det andre nivået handler om hvordan folk bruker teknologien på forskjellige måter. Det tredje nivået handler om hva slags utbytte folk får av bruken.

Studier viser at offentlige tiltak for å minske den digitale forskjellen mellom kjønnene, ofte ikke lykkes i utviklingsland. Slike program bør ta hensyn til sosiale og kulturelle faktorer, sier Acilar.

– Tilgang til informasjonsteknologi endrer samfunnet. Det samme gjør bruken av teknologien. Men om vi ikke gjør noe med de underliggende ulikhetene i samfunnet, er det ikke mulig å oppnå reell endring, sier Acilar.

Kan ikke forklare norske forskjeller

I industriland som Norge er det i praksis ingen forskjell på tilgangen menn og kvinner har til teknologi. Det kan gjøre at vi glemmer viktige sider av utviklingen, mener forskerne.

– Har vi så god tilgang til teknologi at vi glemmer at kompetansen ikke er likt fordelt mellom kjønnene? spør Acilar.

Forskerne ble overrasket over hvor vanskelig det var å forklare forskjellen mellom kvinner og menn i Norge når det gjelder å studere teknologifag.

– Internasjonalt kan vi peke på flere faktorer: Familieøkonomi og -bakgrunn. Nettverket til foreldre og venner. Og at i de fleste land i verden vil unge gutter ha en helt annen tilgang til slike studier enn unge jenter, sier Sæbø.

Forsker videre på Norge

Likevel er norske teknologistudier dominert av menn.

– Når vi ser internasjonalt på det, skulle vi hatt en mye jevnere kjønnsbalanse på studiene våre. Det viser seg at faktorene som er viktig i andre land, er svakere i norsk kontekst. Det forsker vi videre på nå, sier Sæbø.

En av hypotesene til forskerne er at studiesteder ikke klarer å vise hvor viktige teknologifag er i en større sammenheng.

– Det kan være vanskelig å se hvordan teknologifag er et verktøy for endring, noe som kan gjøre verden til et bedre sted. Om dette er noe som kan forklare motivasjonen for studievalgene, så er det noe vi kan jobbe med, sier Sæbø.

Referanse:

Ali Acilar og Øystein Sæbø: Towards understanding the gender digital divide: a systematic literature review. Global Knowledge, Memory and Communication, 2021. (Sammendrag) Doi.org/10.1108/GKMC-09-2021-0147

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder

Universitetet i Agder er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Universitetet i Agder:

• 

  Kven er dei beste til å ta straffe i handball?

• 

  Støtte fra læreren fungerer som en buffer mot stress. Spesielt for jentene

• 

  Finnes det gjedde her? Svaret kan finnes i en liter med vann

• 

  Gårdsarbeid ble redningen for elever på ungdomsskolen

• 

  Hva er greia med e-sport?

• 

  5 gjennombrot forma det norske demokratiet

Les flere artikler fra Universitetet i Agder her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER