Forskerne har funnet fellestrekk mellom personer som hadde tannkjøttbetennelsen periodontitt og pasienter med revmatisk artritt. Vi kan dermed være et skritt nærmere til både å forhindre og behandle leddgikt, mener de.

Fellesnevneren det er snakk om er en bestemt bakterie som fremkaller produksjonen av et bestemt protein. Dette proteinet mistenkes for å utløse en overaktivering av immunsystemet hos enkelte mennesker. Dette kan gi en rekke reaksjoner i kroppen som kan føre til at noen får leddgikt.

– Bakterier har vært nesten helt glemt i utviklingen av revmatisme, men heldigvis snur dette nå, sier forsker Heming Olsen-Bergem ved Universitetet i Oslo til forskning.no. 

Han er spesialist i oral kirurgi og medisin, og mener studien er solid. Olsen-Bergem forklarer at bakterier kan påvirke utvikling av revmatisme via mange forskjellige immunologiske mekanismer. 

Flere syke hadde bakterien

Studien viser at denne bakterien kan forårsake en immunrespons som kan gi, eller være med på å gi revmatisme, forklarer Olsen-Bergem. 

Forskerne bak studien tok prøver av 196 pasienter med leddgikt, og fant at nesten halvparten hadde bakterien Aggregatibacter actinomycetemcomitans (Aa). 

De fant bakterien hos en enda høyere andel deltakere med tannkjøttsykdommen periodontitt, som kan føre til at tannkjøttet krymper og at tenner løsner. Omtrent 60 prosent med tannkjøttsykdommen og leddgikt hadde den samme bakterien.

– De tok væske fra tannkjøttlommen hos leddgiktpasienter, både de med og uten tannkjøttsykdom, forklarer Olsen-Bergem.

– De så etter et bestemt gen som har instruks om å lage et protein som spiller en rolle i immunsystemet. Det er kjent for å være skrudd på hos pasienter som har leddgikt, slik at det dannes flere proteiner. 

Det virker som om denne stammen av Aa-bakterien som de bare finner hos dem med periodontitt, har en evne til å skru dette genet på, forklarer Olsen-Bergem. 

Blant friske kontrollpersoner derimot, hadde bare 11 prosent den samme bakterien, ifølge studien.

Nye biter i puslespill

– Dette er som å sette sammen de siste få bitene i et komplisert puslespill som vi har strevd med i mange år, sier lege og forsker Felipe Andrade ved John Hopkins University School of Medicine i USA, i en pressemelding.

Studien ble publisert i desember i Science Translation Medicine.

Andrade mener studien er det nærmeste forskere har kommet å avdekke en utløsende faktor til revmatisk artritt, eller leddgikt.

At det er en mulig sammenheng mellom begge disse sykdommene, er riktignok ikke helt nytt. Det har vært kjent at det er likhetstrekk mellom det som skjer i tannkjøttet til pasienter med tannkjøttsykdom og det som skjer i leddene til pasienter med leddgikt.

Forskere har mistenkt at begge sykdommene blir utløst av en felles faktor. De har bare ikke funnet hva dette er.  

Hyperaktivt immunapparat

Fellestrekk i tannkjøttet og i leddene er i utgangspunktet en helt normal reaksjon som går ut på at immunapparatet prøver å regulere giftige stoffer som bakteriene fremkaller.

Men forskjellen mellom de som holder seg friske og de som blir syke, er at immunapparatet hos noen blir hyperaktivt mens det kjemper mot de skadelige stoffene.

Det fører igjen til pasientens egne antistoffer angriper kroppens eget vev. 

Kvinner ser ut til å ha et sterkere immunsystem enn menn, noe som kan forklare hvorfor kvinner er mer utsatt for autoimmune sykdommer. 

Trodde annen bakterie var årsaken

Det siste tiåret har forskerne fokusert på en annen bakterie, nemlig Porphyromonas gingivalis, som også er funnet i tannkjøttet til pasienter med sykdommen periodontitt.

Men til tross for iherdige forsøk på å påvise at denne bakterien forårsaker leddgikt ved at den fremkaller bestemte proteiner som kan få immunforsvaret til å gå fra konseptene, har de ikke klart å påvise en slik sammenheng.

Først da Andrades team satte fokus på den andre bakterien, fikk de altså napp. Bakterien var den eneste som forårsaket overreaksjon i visse hvite blodlegemer i immunapparatet.

Da pasienter som var genetisk disponert for å få revmatisk artritt ble eksponert for bakterien, førte det også til en produksjon av antistoffer hos dem.

– Likevel er det viktig å påpeke at det neppe er bare denne ene bakterien som kan gi revmatisme, understreker Olsen-Bergem. Bakterier kan påvirke utvikling av revmatisme via mange forskjellige immun-spor. 

Den norske forskeren Ivana Hollan ved Revmatismesykehuset på Lillehammer står også bak forskning på bakterielt fremkalte betennelser som årsak til revmatisme, som du kan lese om på Norske Kvinners Sanitetsforenings nettside. 

Neppe eneste synderen

Riktignok var det mange av pasientene med leddgikt i den amerikanske studien som ikke denne bakterien i seg.

Det tyder på at den spesifikke bakterien neppe er den eneste synderen, understreker forskeren Andrade. Også andre bakterier i magen, lungene eller annet sted på kroppen kan forårsake den samme overreaksjonen i kroppen.

Gener er også viktig for om du får leddgikt eller ikke.

En annen studie har vist at infeksjoner kan øke risikoen for fedme.

Forskerne tar også forbehold om at de bare har studert pasientene på et bestemt tidspunkt, og at mer forskning er nødvendig for å bevise at denne bakterien er en mulig årsak til revmatisme.

Tannpuss kan forebygge

Olsen-Bergem mener at bakterier fra munnen kan finne veien inn i blodbanen og ut til leddene. 

– Ja, det er mulig. Vi kan ikke si sikkert at de er en direkte kobling mellom periodontitt og leddgikt, men mye tyder på at bakterier fra munnhulen kan påvirke utvikling av leddgikt og kanskje også hvor alvorlig leddgikten blir, sier han til forskning.no. 

Men forskerne har ikke kartlagt fullstendig alle immunresponsene som til slutt ender i leddgikt, og det kan være individuelle forskjeller, understreker han. 

Andrade mener at vi i fremtiden kanskje også kan forebygge sykdommen, fremfor bare å behandle den som vi gjør nå, dersom vi finner ut mer om utviklingen av både denne bakterien og revmatisk artritt.

– Vil grundig tannpuss redusere risikoen for å få både periodontitt og leddgikt?

– Generelt er grundig tannpuss lurt og riktig, med bruk av noe mellom tennene, som tannpirkere, tanntråd eller mellomromsbørster, sier Olsen-Bergem.

Og for dem som allerede har periodontitt og revmatisme, er det helt nødvendig, sier han. Han anbefaler disse å snakke med tannlege om dette. 

Det er også en sammenheng mellom hjertesykdommer og tannhelse, viser tidligere forskning. 

Nye studier på gang

Behandling med steroider, immunterapi-medisiner og fysioterapi hjelper noen pasienter. De får redusert eller forsinket smertefull deformering av leddene, men behandlingen hjelper ikke alle.

Derfor er fortsatt utforskning av flere behandlingsmetoder nødvendig.

Olsen-Bergem skal nå gå igang med en studie på voksne med revmatisme for å se på sammenhengen mellom bakterier i kjeveleddsvæsken og i munnhulen hos de med og uten periodontitt. 

Referanse

Maximilian F. Konig m. fl: Aggregatibacter actinomycetemcomitans–induced hypercitrullination links periodontal infection to autoimmunity in rheumatoid arthriti. Science Translational Medicine, 2016. Vol. 8, Issue 369, pp. 369ra176. Doi: 10.1126/scitranslmed.aaj1921 Sammendrag.