Ungdom med annen seksuell orientering enn heterofil er mindre tilfreds med livet enn de som er heterofile. Det viser tall fra den ferske undersøkelsen Ung i Oslo i 2023 fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA på OsloMet. 

– De er mindre fremtidsoptimistiske, mer ensomme, har dårligere relasjoner til skole og foreldre, scorer dårligere på helseindikatorer og blir oftere utsatt for mobbing og seksuelle overgrep, summerer Anders Bakken.

Han er prosjektleder for undersøkelsen og forsker ved Seksjon for ungdomsforskning ved NOVA. 

Dobbelt så mange er ensomme

I Ung i Oslo i 2023 ble elever på videregående skole spurt om deres seksuelle orientering med ulike svaralternativ. 

I arbeidet med å analysere svarene slo Bakken sammen de ikke-heterofile kategoriene til en gruppe. Denne sammenlignet de så med den heterofile gruppen. 

– Til tross for at begge gruppene scorer høyt på mange indikatorer på god livskvalitet, er det likevel tydelige forskjeller, sier forskeren. 

Han eksemplifiserer: Det er for eksempel dobbelt så mange ensomme og dobbelt så mange som rapporterer om psykiske plager blant dem som har annen seksuell orientering enn heterofili.

– Undersøkelsen viser at de som ikke er heterofile, kommer systematisk dårligere ut. De opplever mer psykososiale utfordringer i ungdomstiden enn heterofile, sier han. 

Forsker Willy Pedersen ved NOVA har jobbet mye med fagfeltene ungdom, rusmidler, seksualitet og marginalisering. Også han har merket seg at mange i gruppen som ikke definerer seg som heterofile, har det nokså dårlig. 

– De har dårligere psykisk og fysisk helse enn andre, er mer ensomme og tror mindre på at de vil få et lykkelig liv. Men på den annen side: vi ser også at en betydelig andel av dem har oppsøkt hjelp hos psykolog. Mange prøver altså aktivt å få hjelp med plagene sine.

Få krysser av for homofil eller lesbisk

85 prosent av guttene og 74 prosent av jentene i undersøkelsen svarte at de er heterofile. 13 prosent av jentene krysset av for en annen seksuell orientering, mot seks prosent av guttene. Sju prosent av ungdommene ønsket ikke å svare på spørsmålet om seksuell orientering. 

I dette materialet ligger det et annet interessant funn, påpeker Pedersen: 

– En nokså stor gruppe, og særlig blant jenter, føler seg ikke hjemme i den tradisjonelle heterofile båsen. Men det er heller ikke så mange som identifiserer seg som homofil eller lesbisk, sier han.

Pedersen forklarer at sistnevnte kategori er stabil på rundt en prosent. Det er i tråd med tidligere studier.

– Det de fleste av jentene i gruppe som bryter med «hovedsporet» krysser av på, er biseksuell eller usikker/søkende, sier han og viser til undersøkelsen: Åtte prosent av jentene svarte de var bifil, mens seks prosent var usikker/søkende. 

– Vi har ikke kommet fullt så langt som vi kanskje tror

Pedersen mener at den høye andelen av jenter som svarer på denne måten, tyder på at det er større frihet enn tidligere til å definere seg slik en ønsker. 

Men det gjelder primært for jentene. 

– Det kan nok skyldes at dette temaet har fått stor oppmerksomhet. Ikke minst siden SKAM-serien kom ut på NRK. Den tematiserte dette veldig inngående, og det er mange ungdommer som har sett serien. 

Men til tross for det tror han fortsatt at mange føler det utrygt eller usikkert å skulle definere seg selv som skeiv. 

– Det er nok grunn til å tvile på at denne frigjøringsprosessen har kommet fullt så langt som vi kanskje tror. Attentatet ved London pub i forkant av Pride sommeren 2022 gikk nok inn på mange skeive ungdommer. Det kan ha bidratt til utrygghet. 

– Behov for å finne ut mer 

– Bakgrunnen for å ta med spørsmål om seksuell orientering og opplevd livskvalitet i Ung i Oslo-undersøkelsen var å få oppdatert kunnskap om hvordan ungdom med ulike seksuelle orienteringer har det, forklarer Bakken.

Det finnes en del kunnskap om dette blant voksne, men lite om situasjonen for ungdom i siste halvdel av tenårene.

– At resultatene viser så store forskjeller på ulike områder i ungdommenes liv, viser viktigheten av å få fram hvordan de som ikke definerer seg som heterofile, har det, sier han.

Må forske mer på årsaker

Ut fra de analysene som er gjort så langt, kan ikke Bakken si noe om årsakene til de systematiske forskjellene i livskvalitet. Det må det forskes mer på, mener han. 

– Det blir viktig å følge med på denne gruppen fremover. For oss som forskere er det viktig at vi får kartlagt situasjonen også i årene fremover, slik at vi kan se hvordan situasjonen for ungdom med forskjellige seksuelle orienteringer utvikler seg. 

Referanse:

Anders Bakken: Ung i Oslo 2023. Ungdomskolen og videregående. NOVA-rapport, OsloMet, 2023. Sammendrag. 

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Torturofres møte med helsevesenet: – Å komme inn i operasjonssalen ga meg de samme følelsene som da jeg kom inn i torturkammeret

• 

  Å jobbe i barnevernet påvirker den psykiske helsen

• 

  Om eiendomsutviklere og kommuner samarbeider på nye måter, kan byutvikling blir mer strategisk

• 

  – Klær som er kjøpt nye, brukes flere ganger enn bruktklær

• 

  Kan gamle skuter gi Kyst-Noreg eit nytt økonomisk oppsving?

• 

  Forskarar har evaluert eldrereformen Leve heile livet

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER