Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Innlandet - les mer.

Håpet om fred er mindre enn noen gang, mener Nadim Khoury, palestiner og Midtøsten-forsker.
Håpet om fred er mindre enn noen gang, mener Nadim Khoury, palestiner og Midtøsten-forsker.

Forsker om krigen i Gaza: – Mest av alt er jeg redd

Nadim Khoury var i Jerusalem da de første rapportene om Hamas-angrepet kom. Hans første reaksjon var frykt for hva det ville utløse.

Han er palestiner, oppvokst i Betlehem, er statsviter og filosof og førsteamanuensis i internasjonal politikk ved Høgskolen i Innlandet på Lillehammer.

Nadim Khoury har forsket på konflikten i Midtøsten i en årrekke, blant annet om identitet og den kollektive hukommelsen på begge sider. Han har interessert seg for hvordan forståelse av motpartens lidelse kan være med å legge grunnlaget for en varig og rettferdig fred.

– Men akkurat nå er situasjonen slik at alt snakk om fred virker veldig fjernt, sier Khoury.

En lørdagsmorgen i oktober

7. oktober var Khoury i Jerusalem for å besøke familie sammen med sin norske kone og deres barn. Tidlig på morgenen begynte meldingene på sosiale medier å komme: Hamas hadde satt i gang et angrep i Israel.

– Det tok litt tid før vi innså omfanget. Det var helt uvirkelig da vi innså hvor store dødstallene var på israelsk side og hvor mange gisler som var tatt. Det som fylte hodet mitt da, var en følelse av frykt, virkelig eksistensiell frykt. Frykt for hva dette ville utløse av israelsk motreaksjoner og krig.

Hendelsene de siste ukene er mye å ta inn både faglig og menneskelig.
Hendelsene de siste ukene er mye å ta inn både faglig og menneskelig.

Likevel: Ingen kunne være overrasket at det eksploderte i Gaza, mener han.

– Før eller senere ville det eksplodere. Jeg visste bare ikke når. Det kunne ikke fortsette som det var. Jeg må likevel si jeg er overrasket over hvordan det skjedde. Omfanget av Hamas´ angrep er noe jeg aldri trodde vi ville få se.

Menneskelighet

Folk rundt ham i Jerusalem fulgte med på nyhetene. Det var et sjokk. Mange begynte å dra til supermarkedet for å hamstre mat og doruller.

Selv slet han med motstridende følelser rundt det som skjedde:

Khoury forteller at han har vokst opp sammen med jøder og blir berørt av å se sivile bli skadd og drept. 

– Jeg støtter ikke Hamas. Men: Når du er del av et folk som har vært dehumanisert i årtier, og verden har akseptert det, oppleves det merkelig å bli bedt om å fordømme handlingene. Det er som å be meg bevise min menneskelighet. Og det er mulig å snu på det, hvor har menneskeligheten vært i alle disse årene palestinerne har lidd?

7. oktober var forsker Nadim Khoury i Jerusalem for å besøke familie sammen med sin norske kone og deres barn.
7. oktober var forsker Nadim Khoury i Jerusalem for å besøke familie sammen med sin norske kone og deres barn.

Hendelsene de siste ukene er mye å ta inn både faglig og menneskelig.

– Noen ganger utfolder historien seg så raskt at du ikke har mulighet til å forstå. Jeg var, og er, i en slags tilstand av sjokk. Dette er sammensatt og komplisert og reiser store moralske problemstillinger.

Kollektiv hukommelse

Angrepet 7. oktober har blitt kalt det verste angrepet på jøder siden holocaust, nazistenes folkemord under annen verdenskrig. På palestinsk side er det store nasjonale traumet Nakba, fordrivelsen av palestinere ved opprettelsen av staten Israel fra 1948. 

Når Israel nå angriper tett befolkede Gaza, snakkes det om en ny katastrofe, nærmest en Nakba 2.0.

– Folk leter i historien når de skal prøve å forklare det som skjer i dag. Og disse to tragediene er svært sentrale i selvforståelsen på begge sider: Holocaust som berettigelse for behovet for et jødisk land. Nakba for å mobilsere og legitimere motstand mot den israelske staten.

Nadim Khoury har forsket på nasjonalisme, kolonialisme og kollektiv hukommelse, spesielt i Israel/Palestina-konflikten. Nå skriver han en bok om «the politics of memory». 

Der tar han opp forholdet mellom historiske nasjonale traumer og det politiske. Særlig har han søkelys på fredsprosessene som startet med Oslo-avtalen i 1993.

Fredsprosessene har hatt en pragmatisk tilnærming. De har unnlatt å gå til røttene av problemene: de to nabofolkenes lidelseshistorier, mener han. 

Optimismen på vegne av diplomati og fred er borte for lenge siden hos palestinerne.

– Det kom ikke noen palestinsk stat, bare stadig nye israelske bosetninger. Folk ble skuffet og desillusjonert, og med det økte troen på at vold er veien å gå. Oppslutningen om Hamas økte, og nå er vi der vi er i dag, sier den palestinske statsviteren.

Frykter folkemord

Han sier det er vanskelig å se hva strategien til Hamas er, hva de ville oppnå. Alt han ser er mer blod, når israelerne nå slår knallhardt tilbake med enorme dødstall på palestinsk side.

Han frykter et regelrett folkemord på Gazastripen.

– Som statsviter tar jeg ikke lett på bruken av et slikt begrep, men forholdene ligger til rette for et folkemord. Flere eksperter på folkemord har påpekt dette. Hvis Israel skal bli kvitt Hamas, kan det innebære et folkemord, for palestinerne på Gaza vil ikke flykte.

Samtidig frykter han at vi vil få se blodige sammenstøt også på Vestbredden. Han viser til at Israel nå har tatt svært mange politiske fanger. Hans andre bekymring er vold fra de israelske bosetterne. 

– Jeg har aldri vært særlig håpefull, men akkurat nå har jeg mindre håp enn jeg noen gang har hatt i mitt liv, sier Nadim Khoury.

Referanser:

Nadim Khoury: Israel and Palestinian Peoplehood: The Power to Eliminate and the Power to Constitute. Confluences Méditerranée, 2021. Sammendrag.

Nadim Khoury: Transitional Justice in Israel/Palestine: Whose Justice? Which Transition. Kapittel i boka Leila Farsakh (red.): Rethinking Statehood in Palestine. Berkeley: University of California Press. 2021.

Nadim Khoury: Postnational memory: Narrating the Holocaust and the Nakba. Philosophy and Social Criticism, 2020.

 

Powered by Labrador CMS