Fordelen av å spille på hjemmebane er veldokumentert gjennom flere studier. Hjemmelagene vinner oftere enn bortelagene.

Men – hva er det som skaper den fordelen?

Tidligere landslagstrener Drillo sa en gang: «Det irriterer meg at jeg ikke har noen god forklaring på hvorfor forskjellen mellom hjemme- og bortebane skal være så stor.»

Nå kan han kanskje slutte å irritere seg – forskning fra Høgskolen i Innlandet har nemlig ført oss et godt skritt nærmere et svar.

Mange forklaringer 

Det er mange mulige forklaringer på den kjente hjemmebaneeffekten.

Det har blitt pekt på at spillerne er mer opplagte både mentalt og fysisk når de ikke trenger å reise langt til kamp. 

Kan det også være at dommerne påvirkes av et ellevilt hjemmepublikum til hjemmedømming? 

Noen mener du er mindre stressa når du spiller kamp i kjente og kjære omgivelser, mens andre ser mot psykologien – når spillerne tror det er en fordel, blir det en fordel.

Og så var det publikummet da, som støtter laget sitt med buing, jubel og kamprop. Dette er faktoren de fleste mener er det som gir den store hjemmebanefordelen.

Problemet har imidlertid vært at den alltid inntreffer samtidig med alle de andre mulige forklaringene.

Pandemien hjalp oss å finne svaret

– Av alle utenkelige konsekvenser pandemien hadde, skapte den et såkalt naturlig eksperiment. Den ga oss forskere muligheten til å separere effekten av hjemmepublikummet fra andre årsaker ved at alle kamper gikk for tomme tribuner, sier professor Christer Thrane på Høgskolen i Innlandet.

Han har sett på statistikk og resultater fra kamper gjennom fire sesonger med norsk ishockey i den øverste divisjonen – den såkalte Fjordkraft-ligaen.

Dataene som er sammenlignet, er fra kamper uten publikum til stede, med tilsvarende kamper der publikum var til stede.

Flere bortemål og flere utvisninger til hjemmelaget

Konklusjonene til Thrane er klare.

For det første viser tallene at bortelagene scoret flere mål når kampene gikk for tomme tribuner. Med dette gjaldt ikke for hjemmelagene.

Bortelaget scoret 3,17 mål når det ikke var publikum der. De scoret 2,72 mål når publikum var der.

– Hjemmebanefordelen reduseres når kamper går uten publikum til stede, forteller Christer Thrane.

For det andre fikk hjemmelagene flere utvisninger når kampene gikk for tomme tribuner. Dette gjaldt ikke for bortelagene.

Hjemmelaget hadde 4,57 utvisninger i en kamp med publikum til stede. Når det ikke var noen på tribunen, fikk de 5,14 utvisninger i snitt.

Dermed reduseres også tendensen til at bortelagene får flere utvisninger enn hjemmelagene – altså såkalt hjemmedømming – når kamper går uten publikum.

– At dommere føler presset fra hjemmepublikummet og derfor dømmer i hjemmelagets favør, har også sterk støtte i tidligere forskning, sier Thrane.

Han ser også en spennende indirekte effekt av at hjemmelagene får flere utvisninger i de hockeykampene han har sett nærmere på.

– Dette ga flere power play-spill, altså spill i overtall, for bortelaget. Flere power play gir flere scoringsmuligheter. Dermed også flere scoringer for bortelaget.

Professoren mener forskjellene er vesentlige og til å stole på.

Overføres til andre idretter?

Så har kanskje Christer Thrane funnet noe som kan gi den legendariske tidligere landslagstreneren i fotball, Egil Drillo Olsen, ro i sjelen.

Selv om forskningen som er gjort her, er gjort på norsk ishockey.

– Jeg kan ikke si at de andre årsakene til hjemmebanefordel ikke gjelder. Men jeg kan i hvert fall si at publikum definitivt har en effekt. Det har vi kontrollert for nå.

Fremtiden vil muligens avgjøre om vi også finner en tilsvarende kobling mellom hjemmepublikum og hjemmebanefordel i norsk fotball og i andre idretter.

– Disse funnene støtter hypotesen om at et støyende og støttende hjemmepublikum er den ekstra spilleren på hjemmelaget som gir hjemmebanefordelen, sier Christer Thrane.

Referanse:

Christer Thrane:  No crowd, no roar, no home advantage: evidence from ice hockey.  European Sport Management Quarterly, 2023. Doi.org/10.1080/16184742.2023.2221684

Artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Innlandet

Høgskolen i Innlandet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Høgskolen i Innlandet:

• 

  Pandemi-språket: «Dugnad» virket som metafor

• 

  Mister Ap grepet om høyborgen Innlandet?

• 

  Slik kan barn lære å lese kart

• 

  Sju ting du kanskje ikke visste om påsken

• 

  Ramadan i klasserommet: Dette må du som lærer vite

• 

  Hver tredje kvinne utsatt for seksuell trakassering – hva gjør skogbruket?

Les flere saker fra Høgskolen i Innlandet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER