I fremtiden håper forskere å kunne erstatte skadet muskulatur, klaffer og blodårer i hjertet ved hjelp av stamceller eller vev som dyrkes i laboratorier.
UiT Norges arktiske universitetUiTNorges arktiske universitet
"Hjerteinfarkt og slag er den hyppigste årsak til alvorlig sykdom og død i de fleste land. Av dem som overlever, får mange tilbakefall. Det er derfor viktig å finne gode behandlingsmetoder."
Denne forskningen kan hjelpe mennesker som har blodårer i hjertet som ikke fungerer, enten på grunn av medfødt feil eller av ervervet sykdom.
Etter hvert kan man forhåpentlig også behandle pasienter med hjerteinfarkt (sår i hjertet) med slike metoder. Et infarkt kan etterlate et stygt arr i hjertet, men hvis man kan stimulere til vekst av nytt hjertevev, kan dannelse av arrvev forhindres samtidig som hjertes pumpefunksjon bedres.
300 toppfolk på hjerteforskning
Dette og andre nye, spennende forskningsresultater vil bli presentert når hjerteforskere fra hele Europa er samlet i Tromsø denne uka.
Avdeling for medisinsk fysiologi ved Universitetet i Tromsø er vertskap for den årlige kongressen til den europeiske seksjonen av International Society for Heart Research (ISHR).
ISHR er et forum for utveksling av kunnskap og ideer mellom grunnforskere og klinikere innen eksperimentell og klinisk hjerteforskning.
- Det er ventet om lag 300 deltakere til kongressen. Foruten Norge, kommer forskerne blant annet fra England, Tyskland, Italia, Frankrike og Øst-Europa. Det kommer dessuten noen fra Canada, USA og Sør-Afrika, opplyser dekan ved Det medisinske fakultet, Kirsti Ytrehus, og professor Terje Larsen, som sitter i arrangementskomiteen.
Ny kunnskap om hjerte og smerte
Mer enn 200 presentasjoner av nye forskningsresultater vil finne sted i løpet av de fem dagene kongressen varer.
For at man lettere skal få oversikt over forskningen som presenteres under ISHR-møtet, settes det dessuten opp 170 postere i Lysgården i Medisin- og helsefagbygget ved UiTø.
Her kan deltakerne selv og andre interesserte lese hva som skjer på hjerteforskningsfronten i de ulike landene.
For eksempel vil det bli presentert forskning på hjerterytmeforstyrrelser, hjertesvikt, hjerteproblemer i forhold til overvekt og diabetes, hvilken rolle hormoner har i forbindelse med utvikling av hjertesykdommer, åreforkalkning, trening, og selvsagt hvordan genene er med på å styre hjertet vårt.
Mindre effektivt hjerte hos diabetikere
"Kirsti Ytrehus og Terje Larsen i arrangementskomiteen ønsker hjerteforskere fra hele Europa hjertelig velkommen til kongress i Tromsø."
Fra Universitetet i Tromsø vil det blant annet bli lagt fram forskningsresultater når det gjelder diabetes og hjertesykdom. Man vet at diabetes øker sjansen for hjerteproblemer.
I likhet med mange andre, tror forskerne i Tromsø at dette har sammenheng med forandringene i stoffskiftet som inntreffer som følge av diabetes; muskulaturen, inklusiv hjertemuskelen, til en diabetiker kan i svært liten grad forbrenne sukker og må derfor ty til fettstoffer som energikilde.
- Forbrenning av fett krever mye oksygen og fører til at hjertet jobber mindre effektivt enn når det forbrenner sukker. Mye av forskningsaktiviteten vår dreier seg nettopp om å finne fram til behandlinger som fremmer sukkerforbrenning i det diabetiske hjertet, sier Terje Larsen, som er leder for dette forskningsprosjektet.
Første gang i Norge
Det er aller første gang kongressen legges til Norge, og den markerer samtidig ISHRs 25-årsjubileum. Ved Avdeling for medisinsk fysiologi er de svært stolte over å ha greid å få kongressen lagt til Tromsø.
Annonse
- Vi har jobbet for dette i ti år. Det har vært mye arbeid for å få alle brikkene på plass, men det er verdt strevet. Vi har presentert Tromsø på de tidligere IHSR-kongressene og fortalt om fasilitetene vi har her oppe. Selv om vi i europeisk målestokk er et forholdsvis lite forskningsmiljø, er det likevel en bra satsing på hjerteforskning i Tromsø, forteller Terje Larsen.
Både Larsen og Ytrehus mener det har veldig mye å si for det norske forskningsmiljøet at kongressen holdes her. Ikke minst fremhever de muligheten til å knytte faglige kontakter på tvers av landegrensene.
Mange yngre forskere
Ytrehus og Larsen forteller at det kommer en god del yngre forskere til kongressen. De yngre forskerne representerer fremtiden, men mange har vanligvis ikke mulighet til å reise til slike kongresser på grunn av høye kostnader.
Dette synes arrangørene i Tromsø er synd, så derfor har de jobbet hardt med å holde utgiftene på lavest mulig nivå.
- Det er de yngre forskerne som er morgendagens ledere innen europeisk medisin, sier Ytrehus.
Det vil også bli utdelt en egen pris til beste yngre forsker under 35 år, “Young Investigators Award”. Fem forskere med forskningsrapporter av fremragende kvalitet, er nominert. En av disse stikker altså av med prisen.
