Ny teknologi gir en 3D-modell av hovedpulsåren til pasienten. I tillegg får kirurgen oversikt over hvor instrumentene befinner seg i åren. (Figur: Sintef)
3D-teknologi gjør operasjoner i hovedpulsåren enklere
Et nytt system gjør det enklere og raskere å operere i hovedpulsåren. I tillegg utsettes både pasienten og helsepersonell for mindre skadelig stråling.
Aortaaneurisme er en sykdom som gir utposning på hovedpulsåren, som kan sprekke. Dette vil være livstruende, og slike aneurismer må derfor behandles ved å operere inn nye vegger i aorta.
– Tradisjonelt har man gjort dette med åpen operasjon, men det er klare fordeler om man kan utføre behandlingen fra innsiden – såkalt endovaskulært. Vi har sett på måter å forbedre denne prosedyren på, sier Sintef-forsker Reidar Brekken.
Det nye operasjonsverktøyet er basert på en programvare som brukes til forskning og utvikling av nye operasjonsmetoder på såkalt kikkhullskirurgi.
Teknologien vil gjøre det enklere, raskere, tryggere og mer skånsomt å operere hovedpulsåren fra innsiden, ifølge leger som kjenner teknologien.
Kikkhullskirurgi
Minimalt-invasive inngrep er et samlebegrep på flere typer operasjoner som gjøres ved å lage så små åpninger eller kutt i pasienten som mulig for mer skånsom behandlig.
Endovaskulær behandling er ett eksempel, kikkhullskirurgi er et annet.
Felles er behovet for bildeveiledning og tilpassede instrument som tillater operatøren å gjøre «reparasjoner» gjennom de små åpningene.
Mindre skadelig stråling – også for de ansatte
En ulempe med dagens behandling er at kirurgen må bruke kontrastvæske og røntgenstråling for å se blodårene og hvor instrumentene befinner seg.
– Kontrastvæsken er belastende for nyrene, og strålingen kan være skadelig, spesielt for helsepersonell og operatør som utsettes for dette daglig. Derfor har vi sett på nye metoder å navigere på som gjør at vi unngår dette, sier Geir Arne Tangen. Han er forsker ved Sintef.
Teknologien forskerne har valgt å satse på er en feltgenerator. Denne lager elektromagnetiske felt ved hjelp av magnetisme og strøm.
Kombinert med bildedata fra CT-røntgen gjort i forkant viser systemet en virtuell 3D-modell av hovedpulsåren. Her kan kirurgen ved hjelp av sensorer festet til instrumentene, se hvor de befinner seg inne i kroppen.
– Systemet kan bestemme nøyaktig posisjon med en feilmargin på under én millimeter, sier Tangen, som skriver en doktorgrad om emnet.
Det nye navigasjonssystemet fungerer ifølge ham utmerket, men det gjenstår å finne den optimale måten å koble posisjon i den virtuelle 3D-modellen til den fysiske posisjonen inne i kroppen med høyest mulig nøyaktighet.
Endovaskulær operasjon
På St. Olavs Hospital i Trondheim har man operert aorta fra innsiden siden 1995.
I den endovaskulære prosedyren går man inn via et snitt i lysken hvorpå man fører instrumentene fra lårpulsåren og oppover i aorta.
Her kan man sette inn forskalinger fra innsiden som gjør at aneurismer ikke skal sprekke.
I dag er det like vanlig med endovaskulær behandling som åpen operasjon, men det er stor forskjell på de to operasjonsmetodene.
Ved en åpen operasjon er belastningen større ettersom pasienten må i full narkose og man må lage en stor kirurgisk åpning i buken.
Dette fører til en rekonvalesenstid på flere uker. Mens ved endovaskulær operasjon trenger man kun å lage et snitt i lysken.
Prosedyren kan gjøres under regional bedøvelse, og pasienten kan være oppe å gå allerede samme kveld.
(Kilde: Sintef)
Kan styre i alle retninger
Forskerne har også utviklet et styrbart kateter samarbeid med den nederlandske utstyrsprodusenten Dea. Dette gjør det enklere å navigere i vanskelig anatomi.
Når legene skal bevege seg gjennom blodårer benyttes det i dag et system bestående av et plastrør og en metallvaier i varierende lengder og utseende, kalt kateter og mandreng.
– Kateteret kan være veldig klønete å styre. Derfor har vi laget et nytt kateter hvor man ved hjelp av et håndtak kan bevege tuppen i alle retninger. Det gjør det enklere og raskere å operere ettersom man ikke lenger trenger å skifte kateteret mange ganger underveis for å få ulike bøyer på tuppen, forklarer Tangen.
Så langt er selve navigasjonssystemet testet ut på pasienter, mens det fornybare kateteret venter på godkjenning før det kan brukes på mennesker.
Vil vise industrien at det lønner seg
Målet er å vise industrien en teknologi som gjør det enklere og raskere med endovaskulær behandling, altså at behandlingen gjennomføres fra innsiden, slik at flere pasienter kan opereres.
– Navigasjonssystem og styrbare instrumenter for bruk i blodårer vil i særlig grad være til hjelp under endovaskulær behandling av kompliserte aortaaneurismer og kan bidra til at flere pasienter tilbys denne behandlingsformen, sier Brekken.
Overlege i intervensjons-radiologi ved St. Olavs hospital, Frode Manstad-Hulaas, har vært med å utvikle navigasjonssystemet. Han mener navigasjonssystemet fungerer så godt at store aktører antakelig vil ta i bruk teknologien innen kort tid.
– Det er allerede flere som satser på elektromagnetisk navigasjon i dag, så det blir spennende å se. Kanskje kan vi bruke det under operasjoner allerede om et par år, sier Manstad-Hulaas.
Utviklingen av teknologien skjer i tett samarbeid med St Olavs Hospital og NTNU gjennom Nasjonal kompetansetjeneste for ultralyd og bildeveiledet behandling (www.usigt.no).
