Er det en god idé å holde rede på informasjon som du kan bruke mot folk senere?

Er du villig til å ta et imot slag hvis det innebærer at noen du ikke liker får to?

Eller har du ydmyket andre for å holde dem under kontroll?

Hvis du svarer ja på de tre spørsmålene, er det fare for at du har en grunnleggende usympatisk personlighet.

Usympatiske personlighetstrekk, som for eksempel egoisme, ondskapsfullhet eller psykopati, er tett koblet sammen i en felles mørk kjerne, viser en ny studie.

Det vil si at hvis du har ett mørkt personlighetstrekk, er det veldig stor sannsynlighet for at du også har flere andre.

– I prinsippet betyr det at folk som lyver, også har tendens til å snyte, skryte og være sadistiske, sier Ingo Zettler, professor ved institutt for psykologi ved Københavns Universitet. Han er en av forskerne bak den nye studien, som er publisert i Psychological Review.

Negative karaktertrekk skyldes den mørke faktoren

Den mystiske, mørke kjernen som de negative karaktertrekkene stammer fra, har blitt døpt D-faktoren av forskerne bak den nye studien. Det står for «the dark factor», altså den mørke faktoren.

D-faktoren er en type underliggende personlighetstrekk som innebærer at du er tilbøyelig til å oppføre deg som en drittsekk.

– Derfor gir det ikke så mye mening å skille mellom ulike mørke personlighetstrekk, når man skal forstå hvor ulike former for etisk, moralsk og sosialt tvilsom oppførsel stammer fra, sier Zettler.

D-faktoren består av tre aspekter:

1. Du strever etter å oppnå mest mulig. For eksempel lykke, status, penger eller lignende.
2. Det gjør du på bekostning av andre mennesker. For eksempel ved å stjele, lure eller påføre andre skader eller smerte.
3. Du rettferdiggjør oppførselen ved for eksempel å tenke at du er mer verdt enn andre eller at alle oppfører seg eller burde oppføre seg på samme måte.

– Hvis du har en høy D-faktor, er du typisk en person som går nådeløst etter dine egne mål og ikke bryr seg om at de påvirker andre negativt, eller så er det å skade andre et mål i seg selv for deg. Samtidig er du overbevist om at oppførselen din er rettferdig, oppsummerer Zettler.

De ni mørke personlighetstrekkene

For å finne ut hvor tett forbundet de ulike negative karakterbristene er, har forskerne bak den nye studien utvalgte ni såkalte mørke personlighetstrekk og testet hvor stor sannsynligheten er, for at man har flere av dem av gangen.

1. Egoisme – å tenke på seg selv på bekostning av andre
2. Machiavellisme – å mene at målet helliger middelet
3. Overlegenhet – å føle seg bedre enn andre
4. Selvpromotering – å ville øke og vise statusen sin overfor andre
5. Narsissisme – å være selvopptatt
6. Ondsinnethet – å skade andre med vilje
7. Psykopati – å mangle empati
8. Sadisme – å nyte å skade andre
9. Skruppelløshet – å være samvittighetsløs

De mørke personlighetstrekkene blir betraktet som negative, men de er veldig ulike. De har blitt studert grundig av psykologer, men som regel blir de undersøkt hver for seg.

– Innen psykologien forskes det mye på for eksempel egoisme eller psykopati separat, forteller Stefan Pfattheicher, førsteamanuensis ved psykologisk institutt ved Aarhus Universitet. Han forsker på sadisme – et av de ni mørke personlighetstrekkene.

Mørke personlighetstrekk henger tett sammen

Pfattheicher har ikke vært med på den nye studien, men har gått gjennom den. Både han og Ingo Zettler slår fast at forskerne lenge har visst at ulike karaktertrekk har tendens til å henge sammen.

Det nye i denne studien er at forskerne har dokumentert hvor tett de mørke personlighetstrekkene er koblet sammen, mener Pfattheicher.

Forskerne fant ut at det ikke spilte noen rolle om de testet for eksempel egoisme eller selvpromotering – de ni trekkene var stort sett like bundet til hverandre og til den underliggende D-faktoren.

Hvordan oppfører du deg hvis du har en høy D-faktor?

Hvis du har en høy D-faktor, er det tenkelig at du lyger, stjeler, lurer, skader andre, skryter og nyter å se andre lide. Det er også sannsynlig at du er ekstremt aggressiv eller voldelig, forteller Zettler.

Men ordet «sannsynlig» er viktig i denne sammenhengen:

«Det kommer an på hvilken situasjon du befinner deg i. Personer med en høy D-faktor er statistisk sett mer tilbøyelige til å oppføre seg moralsk forkastelig, men vi kan ikke forutsi om en enkeltperson også vil oppføre seg slik», forklarer Zettler.

Det er fordi det kan være individuelle forhold som miljø som har betydning for hvordan folk oppfører seg.

Hvis du lurer på hva din egen D-faktor er, har forskerne utviklet et spørreskjema du kan bruke.

• Ta testen på forskernes egen nettside: The Dark Factor of Personality

Suser man lett gjennom livet hvis man er rå og brutal?

Ingo Zettler og de andre forskerne bak studien har spekulert på hvorfor noen mennesker har en høyere D-faktor enn andre.

Det er ikke et spørsmål de har undersøkt vitenskapelig, men de tror det kan være evolusjonære fordeler ved det.

De urmenneskene som har vært genetisk disponerte for å slå fiendene sine i hodet med køller, har kanskje kommet lenger fram i verden enn de som var med sympatiske.

Ifølge Henrik Høgh-Olesen er det ikke et entydig svar på om evolusjonen favoriserer mørke personligheter. Han er professor ved psykologisk institutt på Aarhus BSS – School of Business and Social Sciences og forsker på evolusjonspsykologi.

Det finnes mange eksempler på at folk er født med karakterbrister, men det er ikke ensbetydende med at er noen langsiktig evolusjonær fordel ved det, mener han.

– Selvfølgelig kan du komme et stykke vei med slike egenskaper, men vi mennesker har alltid holdt avstand til folk vi ikke liker, sier Høgh-Olesen.

Egoistisk oppførsel gir kortsiktig suksess

Personlighetstrekkene i den mørke triaden kan gi suksess, men den er ofte kortsiktig.

– I en mindre gruppe vil dårlig oppførsel bli kjent og straffet. Du kan føre det tilbake til apene, som også avhengige av allianser med andre. Er du kald, kynisk og skrytende, blir du kastet ut, sier Høgh-Olesen, som har forsket på apers personlighetstrekk.

Det kan være situasjoner der det er smart å være hensynsløs, for eksempel i forholdet til fiender utenfor sin egen gruppe.

Men i forhold til flokken er det ifølge Høgh-Olesen bare smart opp til en viss grense.

Referanse:

M. Moshagen mfl: «The dark core of personality», Psychological Review (2018) DOI: 10.1037/rev0000111 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.