Mort på beroligende medisin ble mindre redde for gjedde
Ikke all medisin blir tatt opp i menneskekroppen. Noe havner i naturen og forurenser miljøet.
Mort er en vanlig ferskvannsfisk i Norge.(Illustrasjonsfoto: Øystein Søbye / NN / Samfoto / NTB)
Benjamin HeideBenjaminHeideBenjamin HeideJournalist i Videnskab.dk
Publisert
Den lille ferskvannsfisken Rutilus rutilus er bedre kjent som mort.
Svenske og danske forskere har gitt mort beroligende medisiner og fulgt med på hvordan den oppfører seg blant sultne gjedder.
– Stoffet er relevant å undersøke fordi det brukes av mennesker som et beroligende legemiddel mot angst og fordi restene av det ender i naturen, sier Henrik Baktoft til Videnskab.dk.
Han er seniorforsker ved Danmarks Tekniske Universitet og medforfatter av den nye studien.
Tisses ut og havner i fisken
Angstmedisin som oxazepam, et benzodiazepin som undersøkes i studien, tas ikke 100 prosent opp i kroppen vår. Rester av medisinen reiser gjennom urin via renseanlegg og ut i fiskenes leveområder.
Mort i vassdrag og innsjøer blir derfor utsatt for det beroligende stoffet.
Oxazepam endrer mortens atferd. Det gjorde det i hvert fall for mortene i den nye studien.
Mort i studien som fikk angstmedisin, var ikke fullt så redde for rovfisken gjedde som ikke-medisinert mort.
Studien er en av mange som viser at det trengs økt oppmerksomhet rundt forurensning fra medisiner og kosmetikk i naturen, mener Martina Santobuono. Hun forsker på forurensning fra medisinrester i naturen og har lest den nye studien for Videnskab.dk.
Rovfisken gjedde angriper og spiser mort.(Illustrasjonsfoto: jasomtomo/Shutterstock/NTB)
– Mange studier finner effekter på fiskeatferd. Noen blir mer aggressive, andre mindre sosiale, sier Santobuono, som er doktorgradsstipendiat ved Institut for Naturvidenskab og Miljø på Roskilde Universitet, til Videnskab.dk.
– Forurensningen har en effekt, sier hun.
Fryktlandskap skremte ikke dopet mort
Forskerne gjorde forsøket i en svensk dam som de hadde så godt som full kontroll over. Dammen etterlignet fiskenes naturlige leveområde.
– Det er en slags blanding av en naturlig innsjø og et laboratorium, sier Henrik Baktoft.
Ned i dette naturtro laboratoriet slapp de 50 mort. Halvparten hadde fått beroligende angstmedisin i en mengde som tilsvarer det en mort kan bli utsatt for i svenske innsjøer og vassdrag.
Mortene fikk først svømme rundt alene. Senere ble de utsatt for det forskerne kaller et «landscape of fear» – et fryktlandskap – med gjedder bak gitter. Til slutt ble de satt inn sammen med gjedder uten gitter.
– Vi finner helt klart en atferdsendring blant mortene, sier Baktoft.
Annonse
Da gjeddene var bak gitter, nærmet de medisinerte mortene seg gjeddene og var mindre redde enn mort som ikke var medisinert. De holdt seg også mer langs kanten av dammen og viste tegn til endret atferd sammenlignet med kontrollgruppen.
Da fryktlandskapet med gitter ble fjernet, hadde ikke det noe særlig å si.
Det tror forskerne kan skyldes at fisken holdt seg i en stim på 25 mort. Resultatet kan bli annerledes for isolerte fisker, vurderer de.
Dette gjorde forskerne
25 mort fikk i seg oxazepam. Det lå i en liten beholder av kokosolje som langsomt eksponerte fiskene for stoffet etter hvert som den ble oppløst.
En kontrollgruppe på 25 mort fikk ikke medisin.
Alle mortene hadde akustiske sendere på seg, slik at forskerne kunne følge bevegelsene deres i vannet.
Først var mortene alene i dammen. Så fikk de selskap av gjedder bak gitter og til slutt gjedder uten gitter.
Før forsøket ble hele dammen tømt, for at ingen andre fisk skulle påvirke forsøkene.
Henrik Baktoft forklarer at mort ble valgt som forsøksdyr fordi den finnes i de fleste innsjøer og vassdrag i Sverige, Danmark og generelt i Europa. Det samme gjelder gjedda.
(Kilde: Henrik Baktoft)
En hel cocktail i naturen
Mort på angstmedisin endrer ikke atferd så mye at den utsetter seg for tydelig fare, slår Baktoft fast. Men endringen er likevel bekymringsverdig, mener han.
I naturen kan selv små endringer ha konsekvenser. I et leveområde for fisk der det strømmer inn vann fra renseanlegg, kan det dessuten være en hel cocktail av ulike medisinrester som fiskene kan påvirkes av, forklarer han.
– Det vi heller ut i vannet, har en effekt på fiskenes atferd. Vi kjenner ikke effekten fullt ut, men vi vet at denne cocktail-effekten kan ha betydning for alt fra atferd til fiskenes kjønn, sier Baktoft.
Martina Santobuono er enig og utdyper at alle fisk og organismer påvirkes av forurensningen, ikke bare mort.
– Det er ulike atferdsendringer hos ulike organismer. Selv om vi ikke kjenner hele bildet, vet vi at det har effekt, sier Santobuono.
Derfor er hun glad for studien, som hun beskriver som original og noe hun ikke har sett før. For den understreker at det er tydelige endringer som må håndteres, ifølge Santobuono.
Forskernes funn kan brukes som grunnlag for å vurdere risiko og lage standarder og reguleringer i EU-systemet, mener hun.
Hva kan gjøres for å stoppe forurensningen i innsjøer og vassdrag? Martina Santobuono peker på to ting.
– Man kan jobbe for en grønnere farmakologi. Da må medisiner lages slik at de tas bedre opp i kroppen og ikke ender i naturen, sier hun.
Det må også være mulig å kvitte seg med medisin på en mindre forurensende måte, mener Santobuono.
Men dette krever at det gjøres endringer i medisiner som er viktige for menneskers helse. Og det er ikke bare bare.
En annen løsning er å forbedre renseanleggene. Det har de gjort i den danske byen Hillerød.
Her behandles vannet en ekstra gang i anlegget for å fjerne mikroforurensende partikler, slik som medisinrester fra oxazepam.
Renseanlegget i Hillerød er blant noen få foregangsanlegg i EU, ifølge Santobuono. Innen 2045 skal store renseanlegg ha et fjerde rensetrinn for mikropartikler.
– I den forbindelse diskuteres det i EU om legemiddelprodusentene, som står bak forurensningen, skal pålegges å betale for oppryddingen av medisinrester i naturen ved å styrke renseanleggene, sier Santobuono.
Initiativet kalles Urban Wastewater Treatment Directive. Det er vedtatt i EU og skal nå implementeres i medlemslandene.
