Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.
Når en person sliter etter et hjerneslag, er det lett for de rundt å dysse ned problemene. Forsker tror det kan skyldes misforstått snillhet.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB)
De fleste hjerneslagpasienter sliter med å konsentrere seg og å løse oppgaver
– Og det blir ikke lettere fordi om man ikke snakker om det, sier forsker.
Lammelser og problemer med å snakke er velkjente problemer etter hjerneslag. Disse problemene finnes det etablerte behandlingstilbud for.
De fleste hjerneslagpasienter får også varig kognitiv svikt, og dette problemet har vært oversett.
For en firedel av pasientene er problemet så stort at det er demens.
Rammer eldre mest
Årlig får 12.000 personer i Norge hjerneslag, og det er de eldre som er mest utsatt. Menn får i gjennomsnitt sitt første hjerneslag når de er 72 år, og kvinner når de er 77 år.
Siden 2015 har professor og avdelingssjef Ingvild Saltvedt ledet et forskningsprosjekt på kognitiv svikt hos hjerneslagpasienter. Dette kom i stand takket være midler fra tv-aksjonen i 2013, som gikk til Nasjonalforeningen for folkehelse og deres arbeid med demens.
Forskningen ser på årsakssammenhenger, metoder for å identifisere risikopasienter, betydningen av fysisk funksjon og fysisk aktivitet og hvordan utviklingen er over tid.
Blir dysset ned
Kognitiv svikt kan arte seg som vansker med å følge med hvis det skjer mange ting på en gang.
Når en person etter et hjerneslag sliter med konsentrasjon, med å finne ord, orientere seg og løse oppgaver, er det lett for pårørende og behandlere å dysse ned disse problemene.
Ingvild Saltvedt tror det kan skyldes misforstått snillhet.
– Jeg tror at mange helsepersonell faktisk ikke kan så mye om kognitiv svikt og synes det er litt pinlig når pasienten svarer feil, for eksempel.
– Det henger litt igjen i at man ikke ser det som et medisinsk problem, men som en egenskap ved personen. Det har manglet litt på den faglige forståelsen. Dette holder på å bedre seg, sier Saltvedt.
Hun forteller at når hun snakker om dette i forsamlinger med slagpasienter, får hun bekreftet at det er et underkommunisert problem.
– Når jeg sier at jeg tror vi må snakke om det med kognitiv svikt, nikker mange. Ved kognitiv svikt går alt tyngre. Det er et vesentlig problem for de som har det, og det blir ikke lettere fordi om man ikke snakker om det, fastslår Ingvild Saltvedt.
Professor Ingvild Saltvedt (i midten) er prosjektleder for Nor-COAST-studien, som forsker Hanne Ellekjær (t.v.) og Torunn Askim også er involvert i.(Foto: Geir Otto Johansen)
815 pasienter i studien
Hele 815 pasienter deltok i studien som startet i 2015 og pågikk i tre år. Fem sykehus var med. Pasientene ble fulgt opp etter tre, 18 og 36 måneder.
– I studien inkluderte vi pasienter som kom inn med akutt hjerneslag. Vi spurte pårørende om de hadde vært glemsk eller hadde hatt problemer som ordleting, manglende forståelse, orientering og evne til å resonnere på forhånd, sier Saltvedt.
Annonse
Pasientene fikk montert aktivitetsmålere på kroppen, og forskerne tok MR-bilder av hjernen.
Forskerne fant at over halvparten av pasientene har kognitiv svikt etterpå. Hos en firedel av pasientene er de kognitive problemene så store at de trenger hjelp i dagliglivet. Det vil si at de har demens.
– Over tid blir disse pasientene litt bedre på språk og på evnen til å planlegge og utføre praktiske handlinger, men de blir ikke noe bedre generelt sett. De som har kognitiv svikt, har det fortsatt ett og et halvt år etter hjerneslaget.
Finner risikofaktorer
At hjerneslagpasienter ofte får kognitiv svikt, var kjent. Det studien har avdekket er ny kunnskap både om alvorsgrad, hvor mange som får det, hvor lenge det varer og om årsaksforhold.
– Studien er gjort på en pasientgruppe som har fått hjerneslagbehandling i henhold til nasjonale retningslinjer. De fleste har hatt relativt små hjerneslag. Likevel har de kognitiv svikt. Det visste vi ikke fra før, sier Saltvedt.
Noe skyldes hjerneslaget, og noe skyldes forandringer i hjernen som var der fra før.
– Hvis en skal si noe om årsaken, ser vi at de som har hjerte- og karsykdom på forhånd, eller som har hatt hjerneslag før, har økt risiko for kognitiv svikt etter hjerneslag.
Den fysiske aktiviteten hos pasientene i studien ble målt ved hjelp av en aktivitetsmåler på låret.(Foto: Geir Otto Johansen)
Forandringer i hjernen før slaget
– Vi har sett på MR-bilder som viser at allerede når pasientene får hjerneslag, har de forandringer i hjernen som gjør at de er ganske sårbare. Mange som får hjerneslag, har litt høyt blodtrykk og noen risikofaktorer. De kan ha tette små kar i hjernen og så kommer hjerneslaget på toppen, sier Saltvedt.
Hun forklarer at hjernen har en stor reservekapasitet som gjør at pasienten greier å balansere ut det som kan føre til kognitiv svikt, helt til hjerneslaget inntreffer.
– Vi ser også at hjerneslaget bidrar. Jo større hjerneslaget er, jo større er risikoen for kognitiv svikt etterpå, sier Saltvedt.
Annonse
Bedre kartlegging
Prosjektleder Ingvild Saltvedt vil bruke forskningen til å finne hvilke av pasientene som trenger hjelp og støtte i hverdagen på grunn av kognitiv svikt etter et hjerneslag.
– Jeg tror at de som får disse symptomene, merker at det er et eller annet som ikke stemmer lenger oppi hodet. Folk trenger en undersøkelse og en forklaring. Når en vet hvordan det er, er det lettere for pasienten og for de pårørende, sier hun.
Saltvedt legger til at det er viktig at helsepersonell kan noe om dette. De jobber nå med å finne enkle kartleggingsverktøy som folk med treårig helseutdanning kan lære seg å bruke på hjerneslagpasienter.
– Man må tilrettelegge alt man gjør etterpå med tanke på disse symptomene. Hvis du ikke husker så godt, må du ha hjelp så du får tatt medisinen riktig. Hvis du skal inn i et behandlingsopplegg og får et ark med øvelser, er det håpløst hvis du også har kognitiv svikt. Det trengs tilrettelegging, fastslår Ingvild Saltvedt.
Forskerne i prosjektet Norwegian Cognitive Impairment After Stroke (Nor-COAST) forsker på endringer i hjernefunksjon etter hjerneslag.
