Takler ikke mediesjonglering

Ser du på TV mens du chatter med tre venner og hører på yndlingslåta på mp3-spilleren? Da er oddsen stor for at du er skikkelig dårlig til å oppfatte flere ting samtidig.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Illustrasjonsfoto: Yuri Arcurs/yaymicro.com)
(Illustrasjonsfoto: Yuri Arcurs/yaymicro.com)

Mye tyder på at vi mennesker er forbausende talentløse til å følge med på mange ting samtidig. Likevel forsøker vi i økende grad å dele oppmerksomheten vår mellom flere informasjonskilder, i et stadig mer mediemettet samfunn.

På nye, digre dataskjermer konkurrerer flere og flere vinduer og applikasjoner om plassen, og mobiltelefoner, laptoper og andre bærbare duppeditter krever oppmerksomhet i både tenkelige og utenkelige omgivelser.

Men alle mennesker er ikke like tilbøyelige til å engasjere seg i mange medier samtidig.

Mens noen som oftest konsentrerer seg om å skrive på e-posten til den er ferdig, hører andre på Mp3-spilleren mens de taster en sms og holder i gang tre chatter. Eller de snakker i telefon mens de ser Dagsrevyen og spiller minesveiper.

Betyr dette kanskje at kroniske flermediabrukere prosesserer informasjon på en annen måte enn de som konsentrerer seg om få kilder? undret Clifford Nass og kollegaene ved Stanford University i USA.

Svaret var ikke helt som ventet.

Etter å ha undersøkt begge gruppene, konkluderte forskerne med at de som til stadighet fulgte med på mange medier samtidig, var merkbart dårligere til nettopp å følge med på flere medier samtidig.

Rot med rektangler

Forskerne huket inn 262 studenter. De ble delt inn i to grupper etter hvor mye de drev med flermediabruk, står det i ei pressemelding fra Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS), hvor forskningen er publisert.

Deretter måtte både gruppa med tunge og lette flermediabrukere igjennom tre tøffe tester av oppfattelsesevnen.

Den første prøva var lagd for å sjekke hvor flinke deltagerne var til å filtrere ut unyttig informasjon. Studentene fikk se to røde rektangler, enten alene eller i ei rekke sammen med to, fire eller seks blå rektangler.

Like etterpå ble bildet vist igjen, og oppgaven var å oppdage om de røde rektanglene hadde rotert.

Resultatene viste forbløffende nok at gruppa som ofte brukte flere medier samtidig, klarte oppgaven vesentlig dårligere enn den andre gruppa. Og de ble verre og verre, jo flere blå rektangler som var med.

Klarer ikke å skifte fokus

Andre test gikk ut på å følge med på serier av bokstaver. Deltagerne skulle trykke på en knapp når de så en bokstav som var blitt vist nøyaktig tre plasser foran, skriver BBC.

Også her gikk det dårligere med de tunge flermediabrukerne, og prestasjonene deres ble stadig verre ettersom tida gikk.

Tredje undersøkelse endte heller ikke så bra.

Denne testen viste hvor gode deltagerne var til å skifte fokus fra én oppgave til en annen. Studentene fikk se enten ordet ”bokstav” eller ”tall” på skjermen, etterfulgt av en bokstav/tall-kombinasjon, for eksempel B5.

Dersom det første ordet var ”bokstav”, var oppgaven å se om bokstaven i kombinasjonen var vokal eller konsonant. Var ordet ”tall”, skulle studentene avgjøre om sifferet var et partall eller et oddetall.

Også her viste det seg at tunge flermediabrukere var dårligere til å skifte fokus.

Dermed kan det altså se ut til at mennesker som velger å følge med på en hel masse ulike medier samtidig, rett og slett er ræva til nettopp dette.

- Det ironiske er at når du spør de lette flermediabrukerne tror de alle at de er mye dårligere i fleroppgavekjøring, og de tunge flermediabrukerne tror de har talent, sier Nass til BBC.

Høna og egget

Foreløpig aner ingen om det er den ville mediabruken som gir dårlig oppfattelsesevne, eller om folk som sliter med fleroppgavekjøring av en eller annen grunn velger å bruke mange medier samtidig.

Uansett er det viktig å forske mer på dette, mener Nass og kollegaene. For uansett hva som fører til hva, kan bedre kontroll av mediabruken ha positiv effekt.

Hvis den kroniske flermediabruken gir dårligere oppfattelsesevne, kan tilstanden kanskje bedres ved å forandre vanene. Og hvis mennesker som i utgangspunktet er dårlige i fleroppgavekjøring har en tendens til å satse på nettopp dette, kan de jo få et lettere liv om de endrer mediepraksisen en smule, skriver forskerne i PNAS.

Men man kan heller ikke garantere at det ikke dukker opp framtidige resultater som endrer bildet, innrømmer de. Det er mulig at framskreden flermediabruk kan ha fordeler som ikke kom til syne i disse undersøkelsene.

Referanse:

Eyal Ophir, Clifford Nass & Anthony D. Wagner, Cognitive control in media multitaskers, Proceedings of the National Academy of Sciences, early edition, 24. august 2009.

 

Powered by Labrador CMS