Mange sliter i lang tid etter covid-19-infeksjon. Er det fordi de er mer oppmerksomme på symptomer eller har viruset skadet kroppen?
Mange sliter i lang tid etter covid-19-infeksjon. Er det fordi de er mer oppmerksomme på symptomer eller har viruset skadet kroppen?

Er long covid helt normalt, en ny sykdom eller massehysteri?

KOMMENTAR: Noen forskere leter i blod og celler, andre mener long covid er en psykisk og sosial sykdom. Fortsatt mangler vi svar. 

Nye studier om long covid kommer i en jevn strøm. Forskere over hele verden har gått løs på dette nye helseproblemet: folk som ikke blir friske etter covid.

La meg slå fast med en gang: Forskere og leger er enige om at de med long covid ikke er friske. Symptomene er reelle. Mange sliter lenge etter covid 19-infeksjon. 

Etter fire til seks uker med fortsatte plager, kan leger sette diagnosen «senfølger etter covid-19». 

Det rammer fra 10 til 30 prosent av de som har hatt covid. 

Men hva er årsaken til long covid? 

Vel, det vet ingen enda. Men det finnes teorier. De kan deles i tre.

Teori 1: Normalt at noen sliter

Det er helt vanlig at noen bruker lang tid på å komme seg etter infeksjoner. Det gjelder alle typer infeksjoner, ikke bare covid-19. 

Det rammer særlig tre grupper: De gamle, de som har andre sykdommer i tillegg og de som er slitne før virus eller bakterier slår dem ut.

Sånn sett er long covid ikke noe nytt. 

Det skjer etter andre typer luftveisinfeksjoner også, viser en britisk studie. Den viste mange likheter mellom de med long covid og de som bruker lang tid på å bli friske etter forkjølelse, bronkitt eller kyssesyke. 

I flere studier har deltakere med long covid blitt testet, og det viste seg at de aldri har hatt covid-infeksjon. Det styrker argumentet om at det sosiale spiller inn.

Det skjer ofte med de som får lungesvikt i en vanlig influensa. Mange av dem får senskader som dårlig lungekapasitet, angst, depresjon og en kropp der muskler og hodet ikke fungerer som før.

Det har også skjedd tidligere, som etter spanskesyken, en stor influensa-pandemi for hundre år siden. 

Når det skjer etter andre infeksjoner, er det heller ikke merkelig at det skjer etter covid 19-infeksjon.

Folkehelseinstituttet holder seg til denne linjen. De skriver at covid 19 som andre infeksjonssykdommer kan gi postinfeksiøse symptomer.

Teori 2: Nytt virus, ny sykdom

Mange forskere prøver å finne ut om det har skjedd noe i kroppen til de som har long covid. 

  • I én studie skannet de hjernene til folk før og etter de ble smittet av covid-19. Hjernene hadde krympet 0,7 til 2 prosent etter infeksjonen, særlig i områder knyttet til luktesansen. Forskerne poengterer at endringene er små, at de ikke vet om de vil gå over eller om de har noe betydning. 
  • En annen studie viste at spinalvæsken til 17 pasienter med hjernetåke hadde mer proteiner enn normalt. Det kan bety at det er en form for betennelse i hjernen. Men det er behov for mer forskning på flere folk, konkluderte forskerne. 
  • Koronaviruset kan også ha gjort at hjerneceller smelter sammen. I denne studien brukte forskerne veldig store doser virus, så resultatene er usikre
  • Andre forskere har funnet unormale verdier i blod og celler. De tror at immunsystemet forårsaker problemene, eller at aktive covid-virus fortsatt er i kroppen eller at viruset har vekket andre virus til live. 
  • Mange med long covid får problemer med hoste og pust. Derfor har forskere undersøkt om viruset kan skade lungene. Det er også mulig at viruset skader lever, nyrer og milt. 
  • Diaré og tarmproblemer er symptomer ved long-covid. Noen forskere sjekker ut om covid 19-viruset endrer tarmfloraen. 
  • Noen forskere mener at long covid og ME ligner så mye på hverandre, at senfølgene  etter covid-19 egentlig er ME. De ser etter betennelser i kroppen skapt av et aktivert immunforsvar og hvordan cellene produserer energi. 

Foreløpig er studiene små og resultatene usikre. Uten mer kunnskap om akkurat hva som skjer i kroppen til de med long covid, blir behandling vanskelig. 

Teori 3: Long covid er massehysteri 

Så er det forskerne som mener at long covid handler om negative forventninger og sosial smitte.

Allerede tidlig i pandemien kom medieoppslagene om long covid. Folk diskuterte senfølger i sosiale medier. Det kan ha gjort folk mer oppmerksomme på symptomer. Husker jeg ikke dårligere nå? Sliter jeg ikke med konsentrasjonen? Har jeg ikke mer vondt i ryggen? 

I flere studier har deltakere med long covid blitt testet, og det viste seg at de aldri har hatt covid-infeksjon. Det styrker argumentet om at det sosiale spiller inn. 

To canadiske forskere gikk gjennom en rekke studier av long covid og konkluderte: Long covid er en psykosomatisk sykdom, altså reelle fysiske plager som ikke har medisinsk årsak. Long covid kommer av nocebo-effekten og overdreven fokus på symptomer og senfølger, mener de. 

Nocebo handler om at vi blir syke, fordi vi tror vi kommer til å bli syke. Eller at vondter blir verre, fordi vi forventer eller frykter at de blir det.

Hjernen spiller en viktig rolle. Den går i beredskap når vi blir syke. Den tolker det som skjer i kroppen og det som kan skje videre. Men hjernen har ikke alltid rett. Likevel kan den aktivisere immunforsvaret, hormoner og nerver og pådra deg ulike symptomer.

Legene er ikke godt forberedt på å håndtere de mange og ulike symptomene pasientene kommer med.

De to forskerne mener at også helsepersonell og -myndigheter har skyld i de mange tilfellene av long covid, fordi de har pumpet ut informasjon om mulige senfølger. 

Forskerne kaller long covid for en mass sociogenic illness. Det er sykdom og symptomer som sprer seg i samfunnet fordi folk blir redde, deler erfaringer og begynner å kjenne etter. Det kalles også kollektiv angst eller massehysteri.

Det er mange andre forskere som mener at sosiale og psykologiske årsaker bidrar til long covid, selv om de ikke går så langt som de to canadierne. 

Et problem for alle som leter

Mange studier på long covid handler om å finne fellestrekk hos de som blir rammet. Det vil gjøre det enklere å finne årsaker – uansett hvor man leter i hjerne og kropp. 

De som har hatt alvorlig covid, får oftere senfølger. Men også folk som hadde lett covid 19, kan få tung long covid. 

Kvinner og eldre får oftere long covid. Det gjør også de som ikke hadde det bra før de ble smittet. En stor studie på 55.000 amerikanere viste at 60 prosent av de som fikk long covid, var stresset, engstelige, ensomme eller deprimerte før de fikk covid. Også de som var bekymret og redde for covid 19, fikk oftere long covid.

Problemet er at gruppene er så store. Kvinner, eldre og de som ikke har det så bra utgjør et flertall av befolkningen. Det viser seg vanskelig å peke ut risikogrupper for long covid.

Uten sikre svar, hvilken behandling? 

Long covid er heller ikke lett å behandle. 

Long covid-pasienter verden over har fortalt om opptil 200 ulike symptomer. Noen av dem ligner på hverandre, som trøtthet, utmattelse, hjernetåke og dårlig hukommelse. Men hoste, hjertebank, svimmelhet, angst, depresjon og muskelsmerter er også vanlig.

Legene er ikke godt forberedt på å håndtere de mange og ulike symptomene pasientene kommer med. 

Det kan føre til at leger nedtoner symptomene og plagene, noe som igjen gjør pasienten frustrert, ifølge to amerikanske leger og forskere.

Ofte må andre sykdommer utelukkes. Det kan føre til at pasientene opplever at de ikke blir trodd når de selv mener de har long covid.

Til tross for at så mange blir rammet, til tross for all forskningen, vet vi fortsatt ikke hva som forårsaker long covid.

Gode møter mellom lege og pasient er noe av det viktigste for å lindre og helbrede long covid, mener de to amerikanske forskerne. Legene kan gjøre mye for å redusere frykt hos pasientene, gi dem trygghet, fjerne skyldfølelse over ikke å være på beina igjen og identifisere symptomer som lar seg behandle.

I Norge får de hardest rammede tilbud om rehabilitering. De andre får råd om øvelser, hvile og opptrening. Medisiner kommer kanskje – eller ikke. 

I mellomtiden øker helseproblemet long covid. Det koster for de mange som rammes og helsebudsjettene verden over. 

Til tross for at så mange sliter, til tross for all forskningen, vet vi fortsatt ikke hva som forårsaker long covid.

Det kan hende forskere finner noe i kroppen som gir svar på om dette er en ny type sykdom. Men inntil videre står vi igjen med at noen bruker lang tid på å komme seg etter infeksjon. Og at hjernen er med på å gjøre det hele verre. 

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Powered by Labrador CMS