Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

Forskere undersøker hvordan planter reagerer på stress

Planter reagerer på endringer i omgivelsene. Nå vet forskerne mer om hvordan. Det er godt nytt for blant annet landbruket.

Vårskrinneblom (Arabidopsis thaliana) er en modellplante for grunnforskning og har gitt oss nyttig kunnskap.
Publisert

Planteceller og -vev har flere ulike mekaniske egenskaper. 

Når planter utsettes for ytre påvirkninger som tørke, mangel på næringsstoffer og så videre, endrer disse egenskapene seg. 

Dette skjer mer eller mindre hele tida. Endringene påvirker planteveksten, utviklingen og samspillet med miljøet.

Selvsagt er det lurt å vite mer om disse mekanismene når vi dyrker nyttevekster for mennesker og husdyr også.

– Egenskapene i celler og vev endrer seg kontinuerlig for å påvirke planteveksten i ulike retninger, sier professor Thorsten Hamann ved Institutt for biologi ved NTNU.

Men til tross for at disse egenskapene spiller en sentral rolle for plantene, vet vi lite om hvordan de foregår. 

Dette gjør en gruppe forskere noe med ved å undersøke frøplanten vårskrinneblom (Arabidopsis thaliana), en modellplante for grunnforskning.

Endrer seg hele tida

– Egenskapene i celler og vev endrer seg kontinuerlig for å påvirke planteveksten i ulike retninger, sier professor Thorsten Hamann ved Institutt for biologi ved NTNU.

Forskergruppen finner at de mekaniske egenskapene endrer seg ulikt alt etter hva slags celler og hva slags vev det er snakk om. Endringene skjer raskt.

– Tilpasningene av egenskapene skjer i løpet av noen få timer som respons på stress eller på endringer i celleveggmetabolismen, sier Hamann.

Celleveggens metabolisme, eller stoffskifte, foregår kontinuerlig. Under stoffskiftet bryter cellene ned næringsstoffer for å bygge og vedlikeholde cellene. 

Men endringer i tilgang på vann og næringsstoffer påvirker dette stoffskiftet. Som igjen utløser endringer i cellene.

Avansert mikroskopi

Forskergruppen brukte en teknikk kalt Brillouin-mikroskopi i kombinasjon med såkalte molekylære rotorer. 

Mikroskopet er det første i sitt slag i Skandinavia, og ble bygget for penger fra Fakultet for naturvitenskap ved NTNU.

De undersøkte stivhet, hvor porøse cellene ble og hvor tyktflytende væskene var i levende røtter av vårskrinneblom. 

De tok for seg respons på både stress og genetisk manipulering. Forskerne undersøkte spesielt hva som skjer ved tørke, som gjør at celleveggen blir mindre stiv.

Funnene er et grunnlag for fremtidige studier. Disse skal ta for seg de regulatoriske mekanismene som kobler sammen de mekaniske egenskapene med celleveggens evne til å skape et stabilt miljø og sende signaler.

Referanse: 

Luis Alonso Baez, Thorsten Hamann mfl.: The mechanical properties of Arabidopsis thaliana roots adapt dynamically during development and to stress. Science Advances, 2026. Doi.org/10.1101/2025.07.29.667350

Powered by Labrador CMS