Forskere installerte en kreft-test i bind. Dette fant de ut
Blod i bind kan gi mer kunnskap om helsen i underlivet, ifølge ny studie.
Forskere har utviklet et bind med innlagt teststrimmel som kan fortelle kvinner om helsa i underlivet deres og om de kan ha risiko for sykdommer. Dette bildet er kun en illustrasjon.(Illustrasjonsfoto: kamitana/Shutterstock/NTB)
Tanya Maria Møller KnudsenTanya Maria MøllerKnudsenTanya Maria Møller KnudsenJournalist i Videnskab.dk
Publisert
Her er sensoren som forskerne har utviklet.(Bilde fra studien, L. Dosnon m.fl.)
Tenk om du kunne finne ut om du har endometriose eller kreft i underlivet bare ved å titte ned på bindet ditt.
De har utviklet teknologien MenstruAI, som er et menstruasjonsbind med innebygd teststripe. Testen minner om en covid-19-test, men med blod i stedet for spytt.
Med dine egne øyne skal du kunne se om teststripen skifter farge under menstruasjonen. I så fall kan det være tegn på at det finnes spesielle stoffer i blodet, såkalte biomarkører, som kan avsløre sykdom.
Teststrimmelen er også koblet til en app som gir en grundig analyse av blodet etter menstruasjonen.
Menstruasjonsblod kan altså gi et tidlig varsel om sykdom, mener forskerne bak studien.
– Til nå har menstruasjonsblod blitt sett på som avfall. Vi kan nå vise at det er en verdifull kilde til informasjon, sier forsker Lucas Dosnon ved ETH Zurich, som er hovedforfatter av studien, i en pressemelding.
Kreft og endometriose vises i blodet
Når en kvinne har for eksempel eggstokkreft eller endometriose, vil flere proteiner vise seg i blodet.
For å teste MenstruAI, tok forskerne utgangspunkt i tre av disse proteinene, som kalles biomarkører: CRP, CEA og CA-125.
CA-125 er et protein som kan være forhøyet hos kvinner med endometriose eller eggstokkreft.
Forskere testet både blod fra blodårene og menstruasjonsblod fra ti friske pasienter.
Deretter tilsatte de biomarkører for underlivssykdommer i de friske blodprøvene.
Når fargen på teststripen endret seg, kunne forskerne måle biomarkører i menstruasjonsblodet.
Det skal være mulig å se fargeendringene i blodet både med øynene og ved å bruke en app som er koblet til.(Illustrasjon: Advanced Science, 2025)
– Det er alltid spennende å se på alternative komponenter man kan måle, screene og diagnostisere med, sier Maria Rossing.
Hun er forsker ved Institut for Klinisk Medicin på Københavns Universitet og overlege ved Rigshospitalet.
– Som utgangspunkt må man si at dette er nytenkende og innovativt, sier hun om studien, som hun har lest for den danske forskningsavisen Videnskab.dk.
I dag brukes ikke menstruasjonsblod til å se etter sykdommer i underlivet. Men det er ikke umulig at det kan skje i framtiden.
Annonse
For eksempel kan det hende at det blir mulig å måle biomarkører i menstruasjonsblod for å se om kvinner har muskelknuter eller endometriose i livmoren, sier Rossing. Men biomarkørene for disse lidelsene er ikke kartlagt ennå.
– Det er altfor tidlig å spå noe om bruken av biomarkører i menstruasjonsblod. Men det er jo en start at forskerne er innovative, sier hun.
– Det er interessant å tenke i nye baner.
Langs fra den perfekte screeningmarkøren
Maria Rossing har noen forbehold om studien som hun sier er i en veldig tidlig fase.
Biomarkørene forskerne har brukt, er ikke spesifikke nok til å stille en diagnose alene for eksempelvis eggstokkreft – selv om det ville ha vært praktisk.
– Når man i større studier har målt CA-125-proteinet i en blodprøve, har man ikke kunnet vise evidens for at det alene kan fungere som en screeningmarkør for eggstokkreft, sier Rossing.
En stor samlestudie viser for eksempel at CA-125 som biomarkør i de tidlige stadiene ikke har forbedret pasientenes overlevelse.
Hvis man tester en masse friske kvinner uten symptomer, er CA-125 i blodet ikke nok til å konkludere med at de har eggstokkreft. For eksempel kan nivået av CA-125 stige under menstruasjon, graviditet og ved godartede cyster, noe som vil gi en falsk positiv test, sier hun.
I dag tester man derfor bare for CA-125 i blodet hvis pasienten allerede har symptomer på eggstokkreft.
I studien tester de bare blod fra friske pasienter. Det ville heve studiens kvalitet hvis de testet menstruasjonsblod fra pasienter med endometriose eller kreft i underlivet, sier Rossing.
Forskerne bak studien sier at MenstruAI ikke skal erstatte diagnostisering, men kan være et varsel om at man bør vurdere å gå til legen.
Annonse
Eggstokkreft oppdages sent
Eggstokkreft i Norge
I 2024 fikk 564 kvinner eggstokkreft i Norge. Dette er kreft med utgangspunkt i eggstokk, eggleder eller bukhinne.
Rammer i hovedsak kvinner over 50 år, men også yngre kan få sykdommen. I 2024 var det 28 kvinner under 40 år som fikk eggstokkreft.
Fem år etter diagnosen lever fortsatt 50 prosent av kvinnene.
Nettopp eggstokkreft er en alvorlig kreftsykdom, fordi den ofte oppdages sent, når den allerede har spredd seg, sier Rossing.
I motsetning til brystkreft, der et symptom kan være en kul i brystet, gir eggstokkreft ingen symptomer i de tidlige stadiene av sykdommen. Derfor kan den utvikle seg lenge før diagnosen stilles.
Selv om bruken av menstruasjonsblod til å oppdage sykdommer er spennende, er det mange utfordringer før metoden kan brukes – om det noen gang skjer, sier Rossing.
I dag finnes det ikke noe screeningprogram for eggstokkreft, fordi det ikke finnes en god nok måte å gjøre det på. Selv med en nokså god metode er det viktig å gjøre en avveining for og imot før det innføres et stort screeningprogram, påpeker Rossing.
– Hver gang man bruker ressurser på et område, er det et annet område som kanskje ikke får tilført ressurser. Så det må være en betydelig gevinst ved å gjennomføre en tidlig screeninginnsats, sier hun.
– For tiden finnes det ikke en god screeningmetode for eggstokkreft. Men man kan håpe at det kanskje kommer en dag.
