Det lengste pavevalget tok 1.000 dager, det korteste tok en time
Nå skal ny pave velges. Her er fem fakta om høyst uvanlige pavevalg.
Kardinalene i den romersk-katolske kirken skal nå velge ny pave. Italienske Pietro Parolin og filippinske Luis Antonio Tagle (nummer to og tre fra høyre) er favoritter.(Foto: Yara Nardi / NTB)
Kardinalene har nå samlet seg i Roma for å velge en ny pave.
133 av dem deltar i møtet, kalt konklave, i Det sixtinske kapell i Vatikanet. Dørene låses, og ingen kan forlate møtet før ny pave er valgt. De har ikke tilgang til aviser, nett eller telefoner.
Hvit røyk signaliserer når de har kommet til enighet.
Gjennom årene har det vært mye drama i konklavene.
1. Det lengste pavevalget
Da pave Klemens 4. døde i 1268, samlet kardinalene seg i byen Viterbo i Italia.
De 18 kardinalene som skulle velge ny pave, ble ikke enige. Politikk, rivalisering og lojalitet til ulike mektige adelsfamilier skilte dem. Ingen fikk flertall. Ingen ville gi seg.
En av kandidatene fikk støtte av mange, men Filip ville absolutt ikke. Han forlot møtet og gjemte seg i en hule helt til kandidaturet hans ble trukket.
Folk i Viterbo ble mer og mer utålmodige. Etter noen måneder ble kardinalene låst inne og fikk rasjonert maten. Etter hvert fikk de bare vann og brød.
Heller ikke det hjalp. Da det hadde gått to år, fjernet de lokale myndighetene taket i bygningen der møtet ble holdt. De tenkte at kulde, regn og sult ville få fortgang i avgjørelsen.
Det tok likevel åtte måneder til før de ble enige.
Teobaldo Visconti, som tok navnet Gregor 10., var ikke til stede på møtet og var ikke engang prest eller kardinal. Noen av det første han gjorde, var å endre på valgordningen slik at neste pave skulle bli valgt raskere.
Kirken tar godt vare på sine døde paver. Her er Gregor 10. i domkirken i Azezzo i Italia, 750 år etter sin død.(Foto: andrewrabbott / Wikimedia Commons)
2. Det kjappeste pavevalget
I dag går pavevalgene raskere. Konklavet i 1939 brukte bare to dager på å velge pave Pius 12. Og i 2005 ble pave Benedikt 16. valgt like kjapt.
Det aller raskeste valget skjedde i oktober 1503. Det tok kardinalene bare noen få timer å velge Julius 2.
Han ble valgt etter én avstemming - nesten enstemmig.
Julius 2. ble kjent som Krigerpaven.
Julius II ledet Pavestaten og den katolske kirken.(Malt av Raphael i 1511)
Pavene i middelalderen hadde stor politisk og militær makt. De styrte Pavestaten - som omfattet Roma og store deler av Italia.
Annonse
Julius 2. allierte seg med europeiske fyrster for å bekjempe rivaler og få mer makt. Under hans styre deltok Pavestaten i flere kriger og konflikter.
En av grunnene til at det tok så kort tid å velge Julius 2., var at kardinalene nettopp hadde vært gjennom et pavevalg.
Alexander 6. døde tidligere i 1503. Kardinalene samlet seg i Roma for å velge pave, men det var maktkamper mellom Frankrike, Spania, Det tysk-romerske riket og ulike italienske bystater. Pavestaten deltok for å styrke sin egen posisjon. Det preget konklavet. Spanske, franske og italienske kardinaler ble ikke enige om en kandidat.
Til slutt klarte de å finne et kompromiss. En 64 år gammel, svært syk kardinal ble pave Pius 3. Han døde etter 26 dager.
100 år seinere satt en pave nesten like kort. Pave Leo 11. døde 27 dager etter at han ble valgt.
Pave Benedikt 9. var rundt 20 år da han ble valgt og dermed den yngste paven. Noen kilder mener han var enda yngre. Han gikk av for å gifte seg og solgte pave-embetet til en prest. Celestin 3. er den eldste paven som ble valgt, 85 år gammel.(Foto: public domain / Wikimedia Commons)
4. Paven som satt lengst
Pave Frans døde 21. april 2025, 88 år gammel. Han var pave i litt over 12 år.
Den paven som satt lengst, var pave Pius 9. Han ble valgt i 1846 og døde i 1878. Det ga ham 32 år som leder av Den katolske kirke.
Under hans styre ble Pavestaten oppløst og Roma erobret av den italienske kongen Viktor Emanuel 2. Italia ble samlet til ett rike.
Pave Pius 9. hadde kjempet hardt for sin egen stat og politiske makt. Han anerkjente aldri Italia som nasjon. Pius 9. forlot derfor aldri pavepalasset og kalte seg selv fangen i Vatikanet.
Først i 1929 fikk Vatikanet tilbake status som egen stat, selv om den er en brøkdel av Pavestaten i middelalderen.
Annonse
Den konservative Pius 9. kjempet mot reformer i kirken, mot protestanter og moderne ideologier. Under ham vedtok kirken at paven er ufeilbarlig.(Foto: public domain)
5. Paver som ble kontroversielle
Stefan 6. var pave ett års tid på slutten av 800-tallet. Han hatet sin forgjenger. Derfor stilte han liket av den døde paven, Formosus, for retten. Den døde Formosus ble dømt og kastet i elva.
Det gikk ikke så bra med Stefan 6. Han ble styrtet av innbyggerne i Roma, satt i fengsel og kvalt.
Peter, som var en av disiplene til Jesus, er regnet som den første paven. Peter ble drept i forfølgelsen av kristne under keiser Nero. Opptil 30 paver har blitt korsfestet, druknet, kvalt eller dødd i tvangsarbeid og fengsel. Noen har også blitt myrdet, den siste i 1303.(Maleri av Rembrandt / Wikimedia Commons)
Andre paver har levd så syndig eller så overdådig at de har blitt upopulære av den grunn.
Johannes 12. var pave på midten av 900-tallet. Han var økonomisk korrupt, drev med politiske komplotter og straffet motstanderne sine hardt. Johannes 12. levde ikke etter kirkens moral. Han hadde flere elskerinner og skal ha blitt myrdet eller dødd av slag i sengen til en gift kvinne.
Leo 10. kom fra en svært rik italiensk familie. Det var ikke uvanlig at mektige familier, konger og fyrster konspirerte eller betalte for å få sine kandidater valgt.
Han ble pave i 1513 og fortsatte luksuslivet. For å betale for de dyre vanene, solgte Leo 10. embeter og avlatsbrev som ga mottakeren lettere adgang til himmelen.
Pave Frans var for liberalisering av den katolske kirken. Han støttet reformer og åpenhet om overgrep.(Foto: Andrew Medichini / NTB)
Den nylig avdøde Frans var også kontroversiell - i alle fall for de konservative i kirken. Han har støttet reformer, partnerskap mellom par av samme kjønn og stått for åpenhet i arbeidet med å rulle opp seksuelle overgrep i kirken.
