Da kong Oscar den 1. og dronning Joséfine fikk bygget Oscarshall på midten av 1800-tallet, ble ingenting overlatt til tilfeldighetene. 

Det såkalte sommerslottet på Bygdøy, ved Frognerkilens bredd i Oslo, ble tegnet av en av de fremste arkitektene for sin tid, Johan Henrik Nebelong. Han var opptatt av at bygningene og parken rundt skulle stå i stil og henge sammen i nygotisk stil. 

Romantiske, slyngende stier skulle følge kurvene i terrenget, som Kongehuset beskriver det på sine nettsider. 

Fikk stor omgjøring  – skulle bli mer moderne

Parken var frodig. Store syrinbusker bredte seg over plenen. Gangstien ålet seg fra slottet og ned til fjorden forbi forseggjorte fontener. 

Det første hageanlegget ble planlagt og utført fra 1847 til 1853. Utformingen ble beholdt og beplantningen videreutviklet fram til omkring 1870, ifølge Annegreth Dietze-Schirdewahn. Hun er professor i hagekunsthistorie på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

På 1930-tallet, lenge etter arkitekt Nebelongs død, skjedde det noe. Parken var ikke moderne lenger. Den fikk en større omgjøring for å passe bedre inn i hagetrendene i en ny, moderne tid. 

– Var ikke tidsriktig

– Den fikk en ganske dramatisk endring, forteller Annegreth Dietze-Schirdewahn til forskning.no.

Tidsånden skulle gjenspeiles i hagen. Hagearkitekturen ble strammere. Gangstien slynget seg ikke lenger, men gikk i en rett linje tvers igjennom hagen. Buskene som ble anlagt i rette linjer, skulle klippes og holdes jevne. 

– Det var tidstypisk for 1930-tallet, men ikke tidsriktig mot slottet eller bygningen. Det var litt for stramt – opprinnelig var det mer frodig og mer organisk.

Oppsettet fra 1930-tallet har stått frem til nylig. Var det mulig å finne tilbake til Nebelongs opprinnelige utforming? 

Ikke gode kart

Slottsforvaltningen begynte å undersøke mulighetene for at hagen kunne tilbakeføres til sin opprinnelige form. 

Dietze-Schirdewahn og kollega Bjørn Anders Fredriksen på NMBU fikk hovedansvaret. De er begge forskere i tillegg til å være landskapsarkitekter, og mye vitenskapelig kunnskap har gått med til prosjektet. 

De begynte å gå gjennom arkiver med fotografier, beskrivelser og regnskapsmateriale for å finne ut hvordan arkitektene hadde tenkt da de anla hageanlegget for mer enn 170 år siden. 

Mye av grunnlaget deres lå i Fredriksens doktorgradsavhandling fra NMBU i 2012, som handlet nettopp om hagekunsten på Bygdø kongsgård på 1800-tallet. 

– Vi visste at det ikke fantes gode kart. Nebelong har bare levert en overordnet tegning og vi vet at slottsgartner Clausen har endret og supplert mye i den, forteller hun. 

Prosjektet ble dermed ganske omfattende. Forskerne fikk ingen oppskrift servert på hvordan de kunne skape en hage som var så lik den opprinnelige som mulig.

Forskerne ønsket å finne ut hva som virkelig ble realisert av Nebelongs og Clausens ideer.

Et lystslott

«Nebelongs tidlige tegninger viser slottet liggende på en naken klippe, trolig med referanse til ideen om middelalderske slott», refererer Dietze-Schirdewahn fra prosjektrapporten deres.

Tegninger fra 1849 viste hvilke idéer som fantes for hageanlegget. På grunnlag av disse tegningene godkjente kongen planene. 

Beplantningen i hagen stod slottsgartner Henrik Wilhelm Clausen for. Han og Nebelong var ofte uenige om hva som var mulig å gjennomføre. 

På en annen tegning fra Nebelong fra 1851 kunne forskerne se at det var gjort store endringer i tegningene siden 1849. 

Da Oscarshall sto ferdig i 1852, fungerte det som et lystslott for kong Oscar den 1. og dronning Joséphine. Det var en slags kongelig fritidsbolig. 

På lystslottet var de mer private, fritatt for plikter og formaliteter. 

Viktig nygotisk monument

Kong Oscar den 1. døde i 1859, og i 1863 solgte sønnen hans, kong Karl den 4., slottet til den norske staten. I ettertid har likevel kongen disponert slottet. 

Fra 1882 har imidlertid hele anlegget vært tilgjengelig for alle, da kong Oscar den 2. gjorde om slottet til et museum og åpnet det for publikum. 

Oscarshall anses for å være en av romantikkens hovedverk i Norge, skriver SNL. Ikke minst er den et viktig monument over nygotisk stil. Det gjelder både bygningene og parken rundt. 

Kong Oscar den 1. og dronning Joséfine ville gi norske håndverkere og kunstnere muligheten til å vise hva de er gode for, som Kongehuset skriver det på sine nettsider. 

Gjenbrukt gangsti

Forskerne måtte forsøke å finne mer enn 90 år gamle spor etter den opprinnelige slottshagen. I 2019 begynte Dietze-Schirdewahn og Fredriksen å planlegge utgravningene. 

Kunne de klare å finne spor etter den gamle gangstien og andre elementer i hagen? 

– Vi fant den opprinnelige stien. Det gamle stifundamentet har vi gjenbrukt, forteller Dietze-Schirdewahn. 

Fordi så mye av det gamle var bevart, kunne det brukes på nytt og restaureringen ble litt mer økonomisk. 

En ny sti ble lagt rett oppå fundamentene av den gamle.

Representasjon og rekreasjon

At kongelige satt og filosoferte i Røkepaviljongen eller vandret ned stien til fjorden, føles litt fjernt. Hva var det egentlig de kongelige brukte hagen til? 

I kongelige anlegg på denne tiden var representasjon viktig, forteller Dietze-Schirdewahn. 

– Man skulle anlegge en hage i tidstypisk ånd med den fremste kunnskapen man hadde om hagekunst og hagekultur. Da viste man seg frem som et moderne kongehus den gangen. 

Så har du det mer jordnære aspektet, det samme som når du går ut i din egen hage, på din egen balkong eller ut i parken. 

– Det har en betydning for det å oppholde seg der: nyte, sitte ute og vandre rundt i sin egen hage uten at det blir for mange forstyrrelser. 

Tuja som attraksjon

Dietze-Schirdewahn og Fredriksen fant mange fotografier som avslørte helhetsuttrykket av anlegget, men også detaljer. 

– Vi var heldige med at de begynte å fotografere på denne tiden. Vi finner en del interessant på bilder som vi i dag kan bruke til å tolke hvor stien går, hvor huset står og å tolke vegetasjon, forklarer hun.

Bildene kan være til hjelp for å finne ut hvilke typer stauder og busker som har stått i hagen, og hvor. Slik kan de finne frem til tidsriktige planter. 

De har også brukt Slottsarkivet i Stockholm, som inneholdt historiske plantelister. 

Noen av plantene i hagen kjenner du sikkert. Hagen bugner av syrin. Du kan også finne gullregn og spireabusker der – generelt mye busker og små trær som blomstrer til ulik tid, forklarer Dietze-Schirdewahn. 

Og en liten kuriositet: tre tujabusker står sentralt plassert. 

– Det er noe vi ikke ville valgt lenger, konstaterer Dietze-Schirdewahn. 

– Det er en overbrukt plante, men den gangen var tuja spesielt. Det var moderne å ha den som attraksjon.

Detaljene avslører kvaliteten

Forskere blir ofte spurt av journalister om noe overrasket dem underveis i prosjektet deres. 

– Nå har vi gjort dette så mange ganger i andre sammenhenger at vi blir ikke lenger overrasket over hva vi finner, svarer Dietze-Schirdewahn. 

– Men det med detaljeringsgrad har nok overrasket oss litt underveis: hvor gjennomtenkt det var og hvor store ressurser og krefter man brukte for å anlegge slike parker. 

For eksempel: rundt en fontene med steinkant var det anlagt en smal gresskant i grusen rundt. Kun for detaljenes skyld. Denne gresskanten fant forskerne på gamle bilder i Digitalt Museum, og dermed kunne de gjenskape den. 

Stort prosjekt er endelig ferdig

Bygningene ble rehabilitert mellom 2005 og 2009. Nå som hagen også er tilbakeført, skal hele eiendommen se omtrent ut som den gjorde da kong Oscar den 1. og dronning Joséfine vandret ned den slyngende stien til duften av syrin. 

– Oscarshall slott har en spesiell arkitektur som kom over en kort periode i Europa. At vi også har hagen intakt i denne stilen er veldig spesielt, sier forskeren.

Dagens kongelige har fått følge prosjektet underveis. Dronning Sonja har besøkt dem flere ganger i arbeidet.

– Det var flott å se at dronningen selv var så opptatt av arbeidet. Hun har flere ganger vært innom, sett på og diskutert, sier Dietze-Schirdewahn. 

3. juni i år åpnet Oscarshall for publikum igjen, fire år etter at NMBU-forskernes arbeid begynte. 

Du kan altså selv sette av en dag i sommerferien for å se resultatet og drømme om et kongelig liv i 1852. 

------

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no