Du forbinder nok kvelden mest med bål på stranden, men i middelalderen var sankthans 23. juni en viktig kristen høytid. Dagen var viet til Johannes døperen, derav St. Hans. 

At dagen var så viktig i et kristent Norge, skyldes katolisismen og helgenenes betydning. I den evangelisk-lutherske kirken, som er størst i dag, er det ikke helgener. 

I dag står ikke sankthans-tradisjonene spesielt sterkt i Norge. Tilbake i 2014 var det bare 15 prosent av nordmenn som markerte sankthans, skrev forskning.no den gang.

– Sankthans har vært en av de viktigste dagene gjennom året for nordmenn, forteller Herleik Baklid, førsteamanuensis i kulturhistorie ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Null arbeid og feiring med øl

– Det er noe begrenset hva vi vet om feiringen, men vi vet at sankthans hadde høy festgrad i Den katolske kirke, sier Baklid. 

De ulike festdagene i Den katolske kirke hadde altså en rangering etter hvor viktige de var. 

les også

Hemmelighetene i krypkjelleren under Norges eldste domkirke

– Folk skulle ikke arbeide, og i Frostatingsloven var bøndene pålagt å drikke øl ved jonsok. 

Jonsok er et annet ord for sankthans.

Og ifølge Jon Raudes kristenrett fra 1270 skulle det være såkalt nonhelg før sankthans, legger Baklid til. Det vil si at helligholdelsen av dagen starter i 15-tiden dagen før, og det er pålagt faste og arbeidsforbud. 

– Du har selve endelsen «ok» – som er forkortelsen for «voke». De våkte natta til helligdagen, det skjedde på de mest hellige helligdagene, sier Baklid. 

Og for sankthans, jonsok, johannesvake eller hva du foretrekker å kalle det, har det alltid vært våke for å markere at feiringen er viktig, forteller Baklid. 

Bål siden 1200-tallet

Bålet har vært en selvsagt del i lang tid. Baklid forteller at det i alle fall finnes historisk belegg for at folk har brent bål tilbake til slutten av 1700-tallet her i Norge. Men tradisjonen er eldre enn det. 

I Sverige er den eldste kilden fra 1550. Da skrev den svenske presten Olaus Magnus at svenskene markerte sankthans ved å samles på torget eller ute på markene. Folk danset og brant bål. Det står i Store norske leksikon.

Den aller eldste kilden for bål på sankthans får vi fra den italienske teologiske forfatteren Jacobus de Voragine på 1200-tallet. Han skrev blant annet om helgenfestene gjennom kirkeåret. 

Bålet har vært prestisjefylt. Jo større, jo bedre. Slinningsbålet i Ålesund har i mange år hatt verdensrekorden for høyeste sankthansbål. Det var for eksempel over 47 meter høyt i 2016, ifølge VG. 

I år må du sjekke om det er bålforbud der du bor før du tenner opp det tradisjonsrike bålet.

Men hvorfor bål, midt på varmeste sommeren? 

– Det kan ha hatt en dobbel funksjon, sier Baklid. 

De onde kreftene var ute og fór

Til forskjell fra julen var sankthans en høytid som folk feiret ute, sammen med andre. Bålets funksjon kunne være rent praktisk. Det ga folk varme utover kvelden og natten. 

En annen mulig funksjon er rent åndelig. 

Sankthans var en overgangsfase i naturen. Sola snur. 

– Da var også de onde maktene ute og fór, sier Baklid. 

Hekser var ute, trollkjerringer samlet seg på fjellet Bloksberg i Tyskland eller på Lyderhorn i Bergen. Der hadde de stevne med djevelen selv, mente folk. 

– Ild har en sterkt ondtavvergende funksjon, den kunne holde dem på avstand, sier Baklid. 

«Bålet er kveldens hovedsymbol og har ellers mange andre betydninger. Det skal beskytte buskapen mot alt ondt og være et samlende element i bygdefelleskapet», skrev historikerne Marit Anne Hauan og Liv Helene Willumsen på forskning.no i 2016.  

Arbeidsfri fram til 1770

Øldrikkende bønder med fullt arbeidsforbud ble for dyrt i samfunnet. Derfor fikk det en slutt i 1770. Ikke minst fordi det var ganske mange helligdager. 

– Struensee kom med en ny helligdagsforordning. Han strøk jonsok og blant annet 3. juledag, 3. påskedag og 3. pinsedag som helligdager, sier Baklid. 

Du kan altså takke mannen som lå med den dansk-norske dronningen hvis du føler deg snytt for ikke bare én, men flere fridager. 

Johann Friedrich Struensee var kongens livlege, men på grunn av kongens alvorlige psykiske sykdom ble den respekterte Struensee stående ved roret. 

I Vestfold har tradisjonene stått spesielt sterkt. Sandefjord kommune beholdt fridagen helt frem til 2016, ifølge Visit Vestfold.

For våre naboer i Sverige er sankthans en viktig festdag med mange tradisjoner. Slik som å danse rundt en pyntet trestang – maistang – som symboliserer fruktbarhet. Svenskene tar seg fortsatt fri. 

Hva skjedde med sankthans? 

– Da jeg var guttunge, reiste vi rundt og så på bålene. Hvorfor det har endret seg, er jeg ikke så sikker på, sier Baklid. 

Han lurer likevel på om det til dels kan skyldes handelsstanden, som ikke har erobret dagen på samme måte som de har gjort med mange andre merkedager, slik som halloween og jul. 

– Handelsstanden har ikke tatt dette veldig til seg. De har ikke fremmet feiringen av sankthans, sier Baklid. 

Skolene takker for i år, og mange begynner på sommerferien i disse dager, poengterer Baklid. Kanskje blir sankthansfeiring for hektisk for folk akkurat nå.

Det hellige ble enda mer kraftfullt

Sankthans har ikke bare dreid seg om bålet. 

På Nordvestlandet har det blitt arrangert mange bryllup for barn. Lekebryllup, riktignok. Kanskje fordi mange voksne har giftet seg på denne tiden av året, sier Baklid. Gutt og jente kledde seg ut som brudepar, giftet seg på liksom og ble feiret. Tradisjonen oppstod på 1800-tallet.

For syke folk var det en fordel å søke helbredelse akkurat rundt sankthans. 

– Det kunne være hellige kilder som man besøkte: Vannet i kilden skulle være ekstra kraftfullt. 

En pilegrimsferd til Røldal stavkirke er knyttet til sankthans. Der henger et krusifiks som skal ha helbredende effekter akkurat da.

«Sankthanskvelden var en festkveld med rømmegrøt, reine hus og glade folk. Ungene fikk være oppe utover natta og det foregikk dans og leik», skrev Hauan og Willumsen i artikkelen fra 2016.

Naken blomstersanking ga større magisk effekt

Flere skikker er dessuten knyttet til sommerblomstene, som er på sitt kanskje aller vakreste akkurat nå. 

Går du ut og plukker sju slag og legger dem under hodeputen din sankthansaften, kan det hende du våkner opp og har drømt om den du skal gifte deg med. 

– Og vi kan opprettholde en annen tradisjon, skyter Baklid inn: 

– Vi kan plukke planter til medisinsk bruk.

 Før apotekenes tid var medisinplantene vi fant ute i norsk natur, svært viktige.

 Helst skulle man plukke dem helt naken. De var allerede mer kraftfulle på sankthans – men den magiske effekten skulle bli enda større uten klær. 

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

les også

Vi sov tettere før. Eidsvoll-mennene måtte lage sengeregler

les også

Tester sagn fra Svartedauden. Hvordan smaker ni år gammel skinke?

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.