– I Norge var det ikke – og er ikke – så mange som har kontakt med jøder i det daglige. Derfor har framstillingen av jødene i litteraturen trolig hatt stor påvirkning på nordmenns bilde av jøder, sier Madelen Brovold som har forsket på Henrik Wergelands syn på jødene.

Brovold er førsteamanuensis i nordisk litteratur ved Høgskolen i Innlandet. I mange år, både gjennom mastergrad og senere doktorgrad, har hun undersøkt framstillingen av jøder i norsk litteratur.

I analyse av norsk litteratur fra 1800 til 1970 har hun sett rene antisemittiske framstillinger, blant annet om jøden som grisk, gjerrig og opptatt av penger. I andre tilfeller finner hun mer skjulte stereotypier der forfatteren har med seg et kulturelt tankegods uten nødvendigvis å være klar over det.

– Det er en utvikling i disse årene, men det er også ting som går igjen. Vi finner mange av de samme stereotypiene og fordommene i forskjellige former, sier hun.

Wergeland som jødehater

Nå har hun studert Henrik Wergeland, kanskje det fremste symbolet på avskaffelsen av den såkalte «jødeparagrafen», formuleringen i grunnloven som stengte jøder ute fra Norge.

Forfatteren vokste opp med jødehat rundt seg, noe som speiler seg i hans tidlige tekster fra 1820-tallet.

«Moses i Tønden», et drama Wergeland skrev mens han fortsatt var i tenårene og som ikke ble utgitt i hans levetid, er proppfullt av antisemittiske holdninger og metaforer. Her er jøden opptatt av penger, snakker gebrokkent og er annerledes enn «oss».

– Hovedpersonene Moses og Ephraim personifiserer den antisemittiske forestillingen om «jøden», mener hun.

Brovold har bidratt med et kapittel i den nyutgitte antologien Ung må Wergeland ennå være. Sju artikler, redigert av Erik Bjerck Hagen og Elin Stengrundet.

I teksten diskuterer hun forholdet mellom «Moses i Tønden» og Wergelands senere tekster, blant annet «Jøden» og «Jødinnen», utgitt omtrent 20 år senere (1842/1844). Der er synet på det jødiske et ganske annet.

Stor respekt for jødene som gruppe

I årene som hadde gått hadde Wergeland reist, møtt flere jøder og tatt et oppgjør med de antisemittiske fordommene han vokste opp med.

– I «Jøden» og «Jødinnen» framstilles jødiske menn og kvinner gjennomgående svært positivt.

Han har beveget seg fra den ene enden av skalaen til den andre slik at det går over i romantisering og idealisering. Heller ikke her er jødene som andre, de er på mange måter bedre enn dem.

– Det er helt klart et brudd i dikterens tenkning omkring jødene som gruppe, men det er også en kontinuitet. Det er en tendens til å fremheve «jødiske» egenskaper som ualminnelige og annerledes.

Dette viser en tendens til allosemittisme – en tro på at det er noe særegent ved jødene, som av noen oppfattes som negativt (antisemittisme) og av andre som positivt (filosemittisme).

– Det er ingen tvil om at Wergeland hadde stor respekt for jødene som gruppe og ønsket å hindre antisemittisme og å bedre jødenes kår i Europa fra 1830-årene. Likevel er hans orientalistiske, idealiserte og romantiske fremstilling av jøder i Jøden og Jødinden fordomsfull og stereotyp, mener Madelen Brovold.

Dagens minoriteter

Brovold mener historien om Wergeland er noe vi kan lære noe av også i dag. Hun synes det er interessant å studere minoritetenes perspektiv, og hvordan befolkningen ellers ser på minoriteter.

– Det som er så fint med Wergeland, er jo at han endret syn på jødene etter å ha lært seg mer om jødedommen og etter å ha blitt kjent med flere jøder. Dette viser hvordan mange av fordommene vi mennesker har mot det ukjente, bunner i manglende kunnskap og generalisering – og at fordommene er mulige å bekjempe, sier forskeren.

Referanser:

Erik Bjerck Hagen og Elin Stengrundet (red.): Ung må Wergeland ennå være. Sju artikler. Alvheim og Eide forlag, 2022.

Madelen Brovold: Jødiske motiver i norsk litteratur cirka 1800–1970. Doktoravhandling ved UiO, 2020.

Madelen Brovold: Jødiske motiver i fortidens og fremtidens litteraturhistorie- et supplement til norsk litteraturhistorieskriving. Litteraturhistoriske muligheter i forskning og undervisning, Mads Breckan Claudi (m.fl.) 2022.

Artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Innlandet

Høgskolen i Innlandet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Høgskolen i Innlandet:

• 

  Professor II, sier du?

• 

  Den norske kua skal få bedre plass. Hvordan skal bøndene få råd?

• 

  Norske filmer er nesten usynlige på strømmetjenester

• 

  Vil vi ta penger fra hip-hop og rap og gi til jazz og klassisk musikk?

• 

  Lukten av nellik og lyden av julesanger: Hvorfor jakter vi julestemningen?

• 

  Psykolog: Du bør ikke true barna med at nissen ikke kommer

Les flere saker fra Høgskolen i Innlandet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER